Familien støtter meg ikke.

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, må bare få ut litt tanker og irritasjon..

Jeg er en jente som snart fyller 19 år, jeg har gått fram og tilbake mellom linjer på VGS, og funnet ut at ingen av de var noe for meg, jeg hadde ingen interesse for fagene og ble umotivert, som resulterte til at jeg strøyk andre året mitt på VGS, noe jeg selv synes er kjempe flaut, for alle fullfører jo VGS, og de som ikke gjør det er.. tapere? Men jeg valgte å bare rett og slett å drite i å gå tilbake til videregående og heller søke meg inn på en privat frisørskole for å faktisk holde på med noe jeg elsker, hår og makeup. Jeg er kjempe motivert og gleder meg til skolestart! Men familien min er ikke like glad som meg.. De kommer med negative kommentarer som:

- 69000 i lån for å betale for skolen er unødvendig, og alt for mye med tanke på at det er en jobb med lav lønn.

- Det er bare dumme folk som blir frisør, videregående-drop outs.

Og flere kommentarer som jeg ikke kommer på nå, men det irriterer meg! Og uansett hva jeg sier så bruker de akkurat de samme tingene mot meg heele tiden. Jeg er klar over at 69000 er mye, jeg er klar over at lønnen er lav, MEN jeg vil ikke bare være en vanlig frisør som jobber i salongen nede i gata.. Jeg vil BLI NOE. Jeg vil bli hår og makeup stylist, og har tenkt å ta utdanningen jeg trenger for å kunne jobbe i magasiner, for tv reklamer, tv programmer som feks top model (teit eksempel, men du skjønner greia) eller fashion shows. Jeg elsker hår og makeup, det er det jeg har hatt lyst til å jobbe med kjempe lenge, men pga nedlatende kommentarer har jeg bare gått unødvendige linjer på VGS, for å ha noe å "falle tilbake på". Uansett hvor mye jeg prøver å overbevise de at det er det riktige for meg, så ødelegger de motivasjonen min, de ødelegger gleden jeg har over å ha kommet inn på skolen jeg ville inn på..

Jeg er bare så lei av at de ødelegger for meg, de skjønner ikke at det er noe jeg virkelig brenner for.

Da jeg ringte mamma for å fortelle henne at jeg kom inn på skolen etter intervjuet jeg hadde, så var det første hun sa "og hvordan har du tenkt å betale ned lånet med den lave lønna du får?". Kan de ikke bare være glad på mine vegne?

Blir gaaaal

Beklager langt og rotete innlegg, bare frustreert.

Anonym poster: 40a75ac35fb6b82d93452b1b44fa4cff

Anonym poster: 40a75ac35fb6b82d93452b1b44fa4cff

[Gjest Urr]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, må bare få ut litt tanker og irritasjon..

Anonym poster: 40a75ac35fb6b82d93452b1b44fa4cff

Du skal bare si en ting til de:

Det er MITT LIV! Og så får du støtte deg til de som støtter deg og drite i de andre.

Endret 5. august 2012 av Urr

[Gjest Candy Pie]

Vet det er vanskelig, men drit i hva de andre sier. Bare prøv! Følg drømmen din, DET betyr masse, ikke nødvendigvis hvor mye man tjener. Fortsett å ha tro på deg selv fram over ! Kanskje du kan style opp meg en dag? Hehe, har så lyst til å bli sminket av noen flinke folk!

[Gjest Herr Heftig]

69000 er da ikke så mye i lån. Det er faktisk omentrent det samme som man får i studielån for ett år forutsatt at man får gjort om riktig andel til stipend.

De kommer sikkert til å støtte deg mer når skolen har begynt og det ikke er noe de kan gjøre med saken uansett.

[JohnS]

Og flere kommentarer som jeg ikke kommer på nå, men det irriterer meg! Og uansett hva jeg sier så bruker de akkurat de samme tingene mot meg heele tiden. Jeg er klar over at 69000 er mye, jeg er klar over at lønnen er lav, MEN jeg vil ikke bare være en vanlig frisør som jobber i salongen nede i gata.. Jeg vil BLI NOE. Jeg vil bli hår og makeup stylist, og har tenkt å ta utdanningen jeg trenger for å kunne jobbe i magasiner, for tv reklamer, tv programmer som feks top model (teit eksempel, men du skjønner greia) eller fashion shows.

De har for så vidt et poeng i den forstand at du skal være ekstremt flink faglig, til å hevde deg, til nettverksbygging (på alle tenkelige måter) samt ha en real dose flaks for å oppnå drømmen du beskriver. I all sannsynlighet vil du ende opp som "vanlig frisør som jobber i salongen nede i gata", da uten mulighet til å enkelt ombestemme seg og søke høyere utdanning. Frisør er også et helsefarlig yrke med mye ubeskyttet eksponering for farlige kjemikalier, selv om dette har blitt noe bedre. En ting er dog sikkert. Man oppnår i hvert fall ikke drømmen ved å aldri ha prøvd.

Det er en klar fordel å ha generell studiekompetanse, enten ved å gå studiespesialiserende eller ved å gå yrkesfag med påbygg. Da har du mulighet til å bytte yrke eller supplere med ekstra utdannelse som gjør deg mer attraktiv (for eksempel ledelse). Det går dog også an å oppnå studiekompetanse fra og med året du fyller 23 ved å skriftlige dokumentere 5 års utdannelse/arbeidserfaring samt ta de 6 studiekompetansefagene (norsk, engelsk, historie, samfunnsfag, matte, naturfag). Det er altså ikke slik at alt håp er ute.

Lån er ikke noe problem, i hvert fall hvis det er gjennom Lånekassen. Kvalifiserer utdanningen til lån derfra? 69 000 er som nevnt omtrent hva man har i lån etter ett år med høyere utdanning og er ikke mye. Lånekassen har svært gunstig vilkår. Men hvis dette kun er skolepenger så må du jo tenke på at du skal bo og leve i tillegg, noe som også koster.

Endret 5. august 2012 av JohnS

[Gjest Solsmil]

Jeg vet dette ikke er svaret du ønsker deg, men jeg synes det virker som om foreldrene dine prøver å få deg til å se litt på de faktiske realitetene. De har levd litt, gått på skole selv, og jeg synes faktisk du burde høre litt på dem, og ikke bare avfeie dem helt fordi de går imot deg.

Du har hoppet fra linje til linje på videregående, men ikke funnet noe som var noe for deg og som var motiverende nok til at du gadd å fullføre. Tror du alle som fullfører videregående synes det er motiverende? Det er nok heller tvert imot. Men de fleste klarer å bite tennene sammen og fullføre uansett. Jeg mener ikke at det er noe galt med dem som ikke klarer det, men jeg synes det er rart at du nå er skråsikker på at en frisørskole er noe for deg. Har du noe erfaringer fra yrket? Kjenner du noen som har gått på en slik skole, som sier det er såå mye mer motiverende enn videregående? For jeg tenker at det fort kan hende at du ender opp med å bli like umotivert der. Videregående er gratis, men dette er en skole som koster penger. Slutter du (slik som du har gjort på videregående) må du betale skolepengene uansett. Og du sitter igjen med lån for ingenting. Kanskje dette er noe av det foreldrene dine er redde for?

Dessuten, det er slett ikke alle som "blir noe" innen frisøryrket. De fleste ender nok opp med å jobbe på en frisørsalong, og for de som oppnår en litt høyere status, så vil nok dette i mange tilfeller være et resultat av både hard jobbing og flaks. Er du klar for det da? det er ikke sikkert det er like morsomt til tider å jobbe som frisør, hvordan vet du at du vil være motivert til å fortsette som frisør hvis ting ikke går helt din vei? Du har tross alt ikke videregående (noe som faktisk er veldig viktig) og står dermed helt på bar bakke hvis du finner ut at frisør ikke er helt din greie.

[Capt. Obvious]

Jeg ville sagt: Hør både på deg selv og foreldrene dine samtidig. Om du har et sterkt ønske om å bli frisør så må du ikke la deg hindre. Motivasjon for å ta utdanning er viktig, og dersom du mener at du er mer interessert enn de andre linjene slik at du klarer å gjennomføre så kan dette være et bra valg. Og frisør er et flott yrke.

Men man bør også ta imot råd fra sine foreldre, og så i det minste vurdere dem. 69000 er jo litt stivt for en skole, kanskje kan du også vurdere om det finnes noen offentlige skoler som har den teoretiske delen for frisører før læretiden? Det er også flott at du har drømmer og ambisjoner, men å bli mote/makeup frisør for magasiner og media krever nok veldig mye innsats, og man må jobbe for å få de rette kontaktene. De aller fleste kjendisfrisører har jo ikke startet der heller, men har måttet jobbet seg opp fra "gulvet" som "vanlig" frisør.

Når det gjelder kommentarer som at frisører er drop outs og dumme så ville jeg tatt det med en meget stor klype salt. Foreldregenerasjonen i dag er vokst opp med at høyere utdanning tilnærmet førte til en god jobb nesten helt automatisk. Slik er det ikke lenger, og det er veldig mange som får døra i nesa når de innser at det var veldig lite behov for folk med sin type utdanning. Det har gått litt inflasjon i høyere utdanning, og det er mange utdanninger som ofte ikke fører til så mye. Da syntes jeg faktisk det er bedre å gå for fagbrev innen frisørfaget.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig for å følge magefølelsen og skulle ønske jeg i større grad hadde gjort det selv opp igjennom årene, så ønsker deg lykke til med valget ditt TS!

Men jeg synes kanskje i likhet med foreldrene dine at du burde fullført VGS først. Synes selv det var mange kjedelige fag på VGS, men gulroten var at jeg kunne gjøre det jeg ville bare jeg ble ferdig.

Og hvis du skulle ønske å omskolere deg om noen år, har du generell studiekompetanse i boks, og slipper stresse med å ta VGS-fag.

Anonym poster: 168806caff730c1f61a6fdd4ef447f74

[AnonymBruker]

Å bli frisør er en utdannelse, som vil kunne gi deg fast jobb når du er ferdig. Selv om det ikke er en høyere utdannelse, så er det fint mulig å leve av det - og 69 000 er ikke spesielt mye i lån, spesielt ikke i studielån.

Det er nok vanskelig å få den type jobber som du skisserer, men uansett vil du jo kunne jobbe som "vanlig frisør" med den utdannelsen, og det vil kunne gi deg en fast og stabil inntekt.

Det viktigste er at man gjør noe man trives med, og der man tjener nok penger til å klare å forsørge seg selv (og det gjør du helt klart som frisør). Jeg synes det er fint at du ønsker å ta en utdannelse, og ønsker deg lykke til!

Anonym poster: f1ac5b9dff81d7a50f5ec45aa36b49dc

[Cata]

Er i bunn og grunn enig med de to siste her. Det er absolutt ikke noe "galt" med å bli frisør, og det er flott at du har ambisjoner. Men på den annen side er det ganske mange som etter noen år må slutte i frisøryrket og omskolere seg av helsemessige grunner. Slikt kan aldri planlegges, men som AB#8 sier, om du skulle havne i den kategorien, så kan det være greit å ha VGS "i banken" så du slipper å tenke på det.

[Naos]

Jeg er så innmari lei av samfunnets snobberi.

Frisør er et fag og en ferdighet, et fag du kan være stolt av, bli dyktig i og utvikle deg innenfor. Det er et ærlig og redelig stykke arbeid.

Nå er jeg ikke i tvil om at dine foreldre kun ønsker deg det beste, sånn egentlig, og det er jo sant at du med større sannsynlighet kan få høyere inntekt med å velge en annen vei, så intensjonen er sikkert god. De føler de gjør deg en tjeneste ved å presse deg og ikke å støtte deg.

Men jeg er så innmari lei av at håndverksfagene skal være så lavstatus. Selv er jeg høyere utdannet og har en sikkert flott jobb, men jeg kan jo ingen praktiske ferdigheter - og beundrer mennesker i lavstatusyrker som på tross av statusen samfunnet har satt på yrket har yrkesstolthet og faglig fokus, utvikler seg, utfordrer seg og blir stadig flinkere i faget sitt. Ikke alle gjør det, men det gjelder alle yrker.

Om du drømmer om å bli frisør så bli frisør med hodet høyt hevet. Vær stolt av at du velger etter hjertet på tross av manglende støtte. Selv fikk jeg bachelorgrad når jeg var over 30 år, det er ikke umulig å hive seg rundt senere, om du blir lei yrket ditt. Livet lever du underveis. Vær din egen lykkes smed.

Jeg støtter deg og syns frisør og stylist er et flott yrke som du kan være stolt av, om du har kunder som er vanlige folk eller kjendiser spiller ingen rolle for meg.

[VanDeKamp]

69 000kr er da ikke mye. Det finnes folk som har enda mer i lån etter fullført utdannelse, men de klarer seg jo allikvel selv med lav lønn.

Alle kan ikke bli konulenter, med master i økonimi, som bare går i møter hele dagen og ikke gjør noe nyttig. Uten folk i kassa på Kiwi, uten renholdere, uten buss-sjåfører så hadde verden stoppet opp. Og tenk hvordan vi hadde sett ut om vi ikke hadde hatt frisører

Vil du bli frisør så blir du frisør. det er ditt liv og foreldrene dine burde vært glade for at du vet hva du vil i livet. Lykke til som frisør!

[AnonymBruker]

Frisør er jo et yrke akkurat som alle andre yrker! Det kommer jo an på hvordan man er som person. Noen blir frisør, andre blir snekker. Man kan ikke tenke lønn. Selvfølgelig skal man kunne leve av lønnen, men det er verdt å jobbe med noe man liker og få litt lavere lønn enn å ta et studie som gir høy lønn i yrke og ikke trives. Jeg forstår foreldrene dine som ønsker at du skal fullføre skolen, fordi hvis du ikke skulle trives som frisør så har du et bredere grunnlag å søke annen utdannelse på. Men, når det er sagt, så kan du alltids senere ta opp fag fra vgs og få generell studiekompetanse senere. Så vidt jeg vet så har alle krav på å fullføre, og det vil si at det vil koste mindre å ta opp fag som du mangler senere (tror jeg). Det er ditt liv, og det at foreldrene dine har disse holdningene hjelper sikkert ikke. Men du må bare bite det i deg og gå din egen vei. Faller du, så vet du at du fulgte hjertet. Studielån på 69 000 er ikke mye, og det er verdt det uansett fordi du lærer uansett hvilken vei du går. Skulle ikke frisør være noe for deg allikevel, er du hvert fall en erfaring rikere. Du har mange år foran deg! Lykke til

Anonym poster: 06edaf2d81eb98d9706ee7708b2502de

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange støttende kommentarer! Jeg prøver å holde motivasjonen oppe og si at det jeg faktisk jeg som bestemmer over mitt eget liv Men jeg vil bare at de skal være glad på mine vegne.

Jeg er klar over at foreldrene mine vil mitt beste, men jeg synes ikke de har noe å si, mamma er omsorgsarbeider og pappa er lagermedarbeider, ikke akkurat de rette til å dømme meg.

Og det med VGS, greia er at selvom jeg skal gå frisørlinja på privatskole så er det obligatorisk (om jeg fikk det med meg riktig) at alle elevene som ikke har alle årene bestått på vgs (ink. påbygg) må ta opp ALLE fagene i lærlingstiden. Og da kan jeg plutselig ta høyere utdanning allikevel Jeg vet ikke om vi må ta opp programfagene også, men om vi må dette, så kan jeg ta programfagene fra vgs som tiden går og jeg ønsker å gjøre noe annet, om jeg da skulle ende opp som vanlig frisør nede i gata.

Jeg vet jeg drømmer høyyt, for jeg er fullt klar over at det er vanskelig å lykkes med det jeg ønsker, men jeg må ha motivasjonen til det, og det har jeg! (Sånn bortsett fra innimellom som i går kveld da jeg skrev innlegget) Og til deg som spurte, så kjenner jeg ingen andre frisører, ingen som har gått på den skolen som sier den er såå bra eller noe sånn. Jeg valgte å bare drite i vgs selv (dette var før jeg visste at man måtte ta opp alle fagene igjen uansett, haha). Jeg har aldri gjort det bra på videregående, og vet at ikke alle er like motivert, men jeg klarte rett og slett ikke henge med, jeg hadde over 90 dager med fravær i andre året mitt. Dette er jo noe jeg angrer litt på nå, mest fordi jeg må ta opp alle fagene igjen, og betale for det.

Og nei, 69000 er ikke så mye i studielånn sånn egentlig, men så skal jeg ta annen utdanning i tillegg (motekonsulent) etter lærlingtiden min er over, pluss at jeg allerede har lån fra andre året mitt på vgs også. 27000 tror jeg det er. Men som sagt, så blir jo lånet nesten halvert, og det er jo bra

Anonym poster: 40a75ac35fb6b82d93452b1b44fa4cff

[Ananas.]

Jeg er klar over at foreldrene mine vil mitt beste, men jeg synes ikke de har noe å si, mamma er omsorgsarbeider og pappa er lagermedarbeider, ikke akkurat de rette til å dømme meg.

Og det med VGS, greia er at selvom jeg skal gå frisørlinja på privatskole så er det obligatorisk (om jeg fikk det med meg riktig) at alle elevene som ikke har alle årene bestått på vgs (ink. påbygg) må ta opp ALLE fagene i lærlingstiden. Og da kan jeg plutselig ta høyere utdanning allikevel Jeg vet ikke om vi må ta opp programfagene også, men om vi må dette, så kan jeg ta programfagene fra vgs som tiden går og jeg ønsker å gjøre noe annet, om jeg da skulle ende opp som vanlig frisør nede i gata.

Anonym poster: 40a75ac35fb6b82d93452b1b44fa4cff

Grunnen til at foreldrene dine dømmer med den bakgrunnen er vel kanskje ikke at de er "de rette til å snakke", men at de ønsker noe bedre for deg enn de har oppnådd selv.

En liten heads up angående fagene du må ta i lærlingtiden: Det er ikke nok til å studere. Du kommer til å ta fagene som er obligatoriske for å bli lærling, altså teorien for de to første årene, men ikke fagene som hører til tredjeåret og studiekompetansen. Så om du bestemmer deg for å studere senere så må du uansett ta opp skolen igjen først. Greit å være klar over.

En ting jeg lurer på, selv om 69000 ikke er så mye i lån, men allikevel.. Hvorfor tar du ikke frisørfag på ordinær vgs? Du slipper lånet og tar fagene du senere må ta som privatist med hjelp fra lærere isteden for helt på egenhånd som lærling, noe som kan være beinhardt. Hvis du allerede har droppet ut av vgs fordi det var for tungt, så er jeg redd at det å være privatist kan bli veldig tøft for deg.

Men for all del, å ta privatskole, selv om det innebærer noe lån, er jo ikke en dum ide.

[Ragnarokr]

Lurer litt på det samme som Ananas over meg, hvorfor tar du ikke frisørfaget via vgs istedenfor? Jeg var som deg, sto ikke andreklasse, men jeg søkte meg inn på ikt-servicefag, og gikk 2 klasse på nytt. Jeg mener, frisørlinja på vgs er jo faktisk gratis, og du får jo lærlingtid i 2 år etterpå. Det ville iallfall jeg gjort, men nå er det selvfølgelig du som bestemmer.

Jeg skjønner både deg og foreldrene dine, tror nok de er bekymret for at du kanskje gir opp iløpet av året og ikke fullfører. Og da har du et lån, men ingen inntekt. Høres også veldig tungt ut å ta privatist samtidig som du skal gå på privatskole (om jeg skjønte riktig), iallfall ettersom du ikke sto andreklasse. Privatist er jo vanskelig uansett om du går på skole, jobber eller ikke. Men samtidig burde du absolutt gjøre det du har lyst til, det er du som styrer livet ditt. Men ikke la følelsene styre deg helt, du er nødt til å tenke fremover og om det faktisk vil lønne seg. Studiekompetanse er alltid noe som er bra å ha også.

[AnonymBruker]

Skjønner at foreldrene dine er bekymret,men du er faktisk 19 og må ta valg som også er realistiske. Det er ikke realistisk at alle kommer til å bli leger eller advokater. Hvis du selv merker at du ikke greier det,er det ingen som kan tvinge deg...

Noen foreldre blir heller aldri fornøyd,og skal alltid "hjelpe"

Når jeg kom inn i allmenn ble ikke foreldrene fornøyde. Allmenn,jeg? ingen sjanse at jeg består,jeg er jo dum!

men joda,jeg besto. Nå skal jeg på høyskole.

Var de fornøyde? nope! skal fremdeles ikke bli lege,jeg kommer aldri til å bli lege,og ja,jeg er for dum.

Av og til så er det å være realistisk å kjenne sine begrensinger. JOda,man skal alltid strekke seg lengre,anstrenge seg osv... Og det høres ut som om du har store planer

Anonym poster: d38ac2ee413f6c6956803b958beb476c

[HerbGirl]

http://www.youtube.com/watch?v=-lcDfvcaHQw

[AnonymBruker]

Grunnen til at foreldrene dine dømmer med den bakgrunnen er vel kanskje ikke at de er "de rette til å snakke", men at de ønsker noe bedre for deg enn de har oppnådd selv.

En liten heads up angående fagene du må ta i lærlingtiden: Det er ikke nok til å studere. Du kommer til å ta fagene som er obligatoriske for å bli lærling, altså teorien for de to første årene, men ikke fagene som hører til tredjeåret og studiekompetansen. Så om du bestemmer deg for å studere senere så må du uansett ta opp skolen igjen først. Greit å være klar over.

En ting jeg lurer på, selv om 69000 ikke er så mye i lån, men allikevel.. Hvorfor tar du ikke frisørfag på ordinær vgs? Du slipper lånet og tar fagene du senere må ta som privatist med hjelp fra lærere isteden for helt på egenhånd som lærling, noe som kan være beinhardt. Hvis du allerede har droppet ut av vgs fordi det var for tungt, så er jeg redd at det å være privatist kan bli veldig tøft for deg.

Men for all del, å ta privatskole, selv om det innebærer noe lån, er jo ikke en dum ide.

Men de kan ikke forvente at jeg skal ville gjøre noe jeg aldeles ikke vil jobbe med. Jeg er ikke boksmart, og sliter med å konsentrere meg på skolen, blir alt for opptatt av alt annet, om det ikke er noe jeg interesser meg for. Kommer til å slite med å ta opp fag igjen, menmen..

Og det som er greia med at jeg ikke tar utdanningen via vgs er fordi jeg gikk 1. året medier og kommunikasjon, så tok jeg omvalg, så gikk jeg 2. året vgs. Jeg er såpass skolelei at skulle jeg tatt første året omigjen hadde jeg blitt gal. Noe jeg angrer på er at da jeg skulle ta omvalg er at jeg ikke valgte design og håndtverk, men dette var jo fordi jeg skulle ha noe å falle tilbake på, siden frisøryrket er hardt for kroppen. Jeg velger heller å betale litt, for å så ta en utdanning som varer i bare 6 måneder, så er jeg ganske så ferdig med skole i en stund.

Anonym poster: 40a75ac35fb6b82d93452b1b44fa4cff

[Ananas.]

Men de kan ikke forvente at jeg skal ville gjøre noe jeg aldeles ikke vil jobbe med. Jeg er ikke boksmart, og sliter med å konsentrere meg på skolen, blir alt for opptatt av alt annet, om det ikke er noe jeg interesser meg for. Kommer til å slite med å ta opp fag igjen, menmen..

Og det som er greia med at jeg ikke tar utdanningen via vgs er fordi jeg gikk 1. året medier og kommunikasjon, så tok jeg omvalg, så gikk jeg 2. året vgs. Jeg er såpass skolelei at skulle jeg tatt første året omigjen hadde jeg blitt gal. Noe jeg angrer på er at da jeg skulle ta omvalg er at jeg ikke valgte design og håndtverk, men dette var jo fordi jeg skulle ha noe å falle tilbake på, siden frisøryrket er hardt for kroppen. Jeg velger heller å betale litt, for å så ta en utdanning som varer i bare 6 måneder, så er jeg ganske så ferdig med skole i en stund.

Anonym poster: 40a75ac35fb6b82d93452b1b44fa4cff

Du trenger jo ikke bli noe annet enn du har lyst til, der er jeg uenig med foreldrene dine. Prøvde bare å gi et annet perspektiv på hvorfor de sier som de gjør. Så lenge man får jobb så er ingen utdannelse bortkastet eller feil, så frisør kan være et valg som er like godt som noe annet.

Men trenger du ikke teorifagene for å bli lærling, det gjør man ialefall fra vgs? Eller kan du gå rett ut i arbeid som ferdig utlært frisør etter 6mnd med den skolen, altså hoppe over lærlingperioden?