Vinglass Skrevet 22. desember 2016 #961 Del Skrevet 22. desember 2016 ❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tash Skrevet 22. desember 2016 #962 Del Skrevet 22. desember 2016 Hei, Dette er første gangen jeg er inne på denne tråden. Jeg har ikke lest alle sidene men jeg har lest noe. Ingen skulle oppleve hva dere har opplevd. Jeg har dessverre ingen ord som kan hjelpe men jeg tenkte på en artikkel jeg leste for en stund siden som jeg tror (sier "tror" fordi jeg har ikke vært i din situasjon) hadde gitt meg en form for trøst. Jeg vet ikke, jeg tror det. Å ha barnet med deg, ikke bare emosjonelt i hjertet, men også på andre måter.. Jeg håper ikke dette innlegget er upassende, det er skrevet ut fra ren empati https://www.sciencenews.org/blog/growth-curve/children’s-cells-live-mothers Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Silfen Skrevet 22. desember 2016 #963 Del Skrevet 22. desember 2016 Det er ikke oppkalling, men en her inne har gitt sin samme navn. Og jeg tenker på dere hver gang jeg hører navnet. Og det er fint og trist på samme gang. Vit at dere er i folks tanker. Hun er ikke glemt. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
skruf Skrevet 22. desember 2016 #964 Del Skrevet 22. desember 2016 Kjære vakre, fine Sobril. Du er i mine tanker støtt og stadig. Jeg husker alt som hendte så innmari godt. Og jeg har så vondt av deg. Mange tror at hvis et barn aldri levde så er det ikke så vondt å miste det barnet. Men sånn er det ikke. Det er vondt. Hjerteskjærende vondt. Livet blir aldri helt det samme igjen, selv om livet går videre. Det er noe som mangler. Nesten som at hjertet har fått et hakk på seg. Det vil aldri slå helt normalt. Jeg ønsker deg og dine ei god og fredfull julehøytid, den lille som ikke levde opp vil være der med dere, på sitt vis. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
pusilus Skrevet 2. januar 2017 #965 Del Skrevet 2. januar 2017 Sobril jeg ser det så levende for meg, den fireåringen i nattkjolen og med stjerner i øynene. Akkurat like levende som jeg ser for meg toåringen min -midt mellom de to jeg har her. Det er så vondt, høytidene gjør det ekstra synlig. Bildene jeg tok av mine to på nyttårsaften, de stod så fint- akkurat nok plass mellom dem til mellomsøsteren som ikke er her. Klumpen i magen vokste og sprengte seg plass. Jeg er dårlig på å ta bilder av dem sammen ellers i året, fordi det er vondt å se den vi mangler i tomrommet rundt dem. Men nå i høytiden og alle selskapene er det"obligatorisk" å ta bilder, så da gjør jeg også det- fordi alle andre gjør det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Diamant20 Skrevet 2. april 2018 #966 Del Skrevet 2. april 2018 Hei! Hvordan går det med deg? Har tenkt mye på deg i det siste Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå