Har mistet jenta vår - livet etter døden

[Gjest Sobril]

Sorg. Eller uforløst sorg om du vil...

Sorgen er en gedigen sort boble og jeg svever på utsiden. Innimellom ramler jeg inn i boblen, og for hver gang det skjer så svelger jeg enda litt mer sorg.

Sorgen er tung som bly, og når jeg svelger den blir jeg tyngre og det blir vanskeligere å komme opp og flyte videre på overflaten. Hver gang jeg møter sorgen blir jeg lenger i boblen...

Har jeg noen å snakke med? Jada - jeg har han her hjemme som må høre på meg til han nesten spyr. Burde jeg finne en psykolog? Definitivt.

Sorggruppe om to uker. Det er for lite å ha én dag i måneden hvor man får snakke om nøyaktig hva man vil

Endret 3. januar 2013 av Sobril

[Silfen]

Bare en dag? Det er altfor lite. Jeg har ikke opplevd en sorg som din, men selv med en langt mindre viktig sak i hodet, så var ikke en dag nok. Det er godt å få snakket ut. Er det ikke noen du kan treffe privat som har vært gjennom det samme som deg, i nærområdet? Kanskje du kan treffe noen fra nett? Jeg tror ikke andre kan forstå hva du faktisk har vært gjennom og hvor mye det forandrer deg som menneske, bortsett fra gjerne andre som har stått i det selv.

[Emmicke]

[vinterspeil]

Jeg har lest hele dagboken din og føler sterkt med deg. Jeg har opplevd det samme som deg to ganger.

Om jeg kan gi deg et råd for å komme litt videre, for det tror jeg du trenger ...

Så er det å f.eks å ikke gå inn i denne dagboken hver dag.

Bestem deg for hvor ofte du skal lese/skrive her.

Sett av fast tid hver dag for å sørge over Eiril. Start med så mye tid du trenger. Det viktige er at den andre tiden tvinger du deg selv til å gjøre noe annet. Så minsker du tiden gradvis.

Kanskje kan du lage en ny dagbok etter hvert som handler om livet ditt sammen med storesøster som du har her i livet sammen med deg.

[Japp]

[Gjest annemor30]

[fionel]

[Gjest Magdalene]

Kjære Sobril!

Håper det nye årer har vært snilt med deg.

Endret 17. januar 2013 av Magdalene

[loffen]

[Gjest annemor30]

Hvordan har du det?

[Gjest Sobril]

Tja... Har fått valp i hus, så sorgen er nok i dvale kan man si. Har MYE å gjøre plutselig (les; inn og ut av huset konstant for å passe på at hun ikke gjør fra seg inne samt opp om natten i ett kjør).

Ellers står jeg uten jobb fra første april, og bør strengt tatt få meg en ny fra første mars. Hadde snusen på en jobb hvor jeg har høy kompetanse, men firmaet vil visstnok ha en ung mann

Endret 17. januar 2013 av Sobril

[Chiara]

Nå har jeg lest hele boken din, Sobril. Jeg har grått, smilt og grått litt mer for deg og dine. Jeg vet ikke helt hva jeg kan si i slike situasjoner, annet enn at jeg tenker på dere. Jeg håper hverdagen blir lettere og at alt løser seg med jobb snart.

Eiril er et vakkert navn på en vakker jente som himmelen ville holde for seg selv.

Jeg har sett deg rundt på forumet og etter å ha lest boken din kan jeg si med sikkerhet at du virker som ei tøff dame, både i hverdagen og i denne boken. Jeg vet ikke om mange som ville turt å være så ærlige om sorg, drømmer, håp, livet og døden som det du er. Virkelig fantastisk, er du!

Jeg sier meg enig med PeneSko, du skulle gladelig fått mine tårer hvis det kunne gjort at du hadde fått lillesøster tilbake.

"Breathe.

Listen for my footfall in your heart.

I am not gone but merely walk within you."

~Nicholas Evans

[Soon]

Kjære, kjære Sobril.

Jeg har ikke lest dagboken din før nå.

Vi var i samme terminklubb, og jeg husker enda dagen jeg leste at Eiril var død i magen din.

Tårene rant den gang, og de gjør det nå etter at jeg har lest dagboka di.

Selv isted, da jeg gkk for å plukke opp lillejenta mi etter duppen, rant tårene, for jeg fikk en sånn sorg da hun smilte opp til meg, da jeg tenkte på at dette fikk ikke du oppleve med lille Eiril.

Livet er urettferdig - jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si.

Men jeg tenker ofte på deg og familien din, og jeg tenker på lille Eiril som ikke fikk oppleve den fantastiske mammaen sin

Du er beintøff, Sobril og jeg ønsker deg alt godt.

Mange varme klemmer fra meg

[Gjest annemor30]

Tja... Har fått valp i hus, så sorgen er nok i dvale kan man si. Har MYE å gjøre plutselig (les; inn og ut av huset konstant for å passe på at hun ikke gjør fra seg inne samt opp om natten i ett kjør).

Ellers står jeg uten jobb fra første april, og bør strengt tatt få meg en ny fra første mars. Hadde snusen på en jobb hvor jeg har høy kompetanse, men firmaet vil visstnok ha en ung mann

koselig med valp da;-) mye å gjøre også.. Jeg ville søkt på jobben jeg da;-)

[kaprifolen]

Ønsker deg og valpen og resten av familien en god dag!

[Raven Emerald]

Tenkte på deg da jeg kom over dette bildet.

[Gjest Nikki09]

Min (eks)svigermor mistet et barn på samme måte som deg og sa til meg engang; "jeg lever og ånder for alle mine tre barn, selv lille ***. Men jeg tenker ofte at for hvert sekund som går, hvert åndedrett jeg tar, og for hver gang mitt hjerte banker så er jeg et steg nærmere å få se min lille engel igjen! Jeg vil ikke tro noe annet enn at det finnes et liv etter døden, og der skal vi få være og leve sammen for alltid, hun og jeg!" Jeg glemmer aldri denne samtalen og har tenkt mye på det mens jeg har grått meg igjennom dagboken din.

Det finnes ingenting vi andre kan si som hjelper på sorgen, men på et punkt så blir den lettere å bære. Man slutter å bare eksistere, og begynner å leve igjen. Sorgen og kjærligheten er der, og den er din til å kjenne på akkurat når du vil!

Jeg ønsker deg og dine alt godt! Du virker som ei fantastisk sterk dame, og du fortjener å finne fred!

[Gjest Sobril]

Takk for gode ord nikki

Er ikke så ofte innom dagboken lenger. Ikke fordi jeg ikke har plenty å skrive, men er i en periode hvor jeg trekker meg litt unna sorgen.

Jeg føler at jeg er på et bra sted akkurat nå. Selv om jeg kjenner tårene presse på flere ganger om dagen så har jeg det egentlig ganske fint.

100 % lykkelig blir man kanskje aldri igjen etter noe slikt, men jeg har begynt å gjøre litt aktivt for å ha annet å tenke på. Er på siste dagen i min fjerde uke med trening, og jeg klarer å få gått/jogget 5 ganger i uka.

Valpen vi har fått krever også sitt, og det spørs om hun ikke har blitt en halvveis dårlig "erstatning" for Eiril - for det er vanskelig å behandle henne helt som bare en hund enda. Men det går seg vel til

Ny jobb har jeg også fått, og jeg begynner i mars. Gjør forsåvidt null jobb om dagen, men ingenting gikk som planlagt i fjor og denne gangen MÅ noe gå på mine premisser. Har vært fast bestemt å begynne i jobb i mars-måned, og dette ligger så dypt forankret i meg at jeg ikke klarer å jobbe riktig enda. Har jeg sagt mars så mener jeg mars liksom

Graven til Eiril er nydelig, men jeg er der nok bare hver tredje uke cirka. Det gir meg absolutt ingen sjelefred å være der, for det er bare uendelig trist å besøke graven til sitt eget barn. Hun lever i mitt hjerte og det bør være nok i massevis.

I dag er det nøyaktig et halvt år siden Eiril døde i magen min. Blir tankefull på en slik dag, og selv om sorgen kjennes lettere å bære så er det også utrolig rart at noe som føles så nære begynner å bli så lenge siden.

Endret 3. februar 2013 av Sobril

[Gjest annemor30]

Så bra for deg at ting er i ferd med å løsne:-) tror det er viktig å ha fokus på ting som gjør deg godt og gir deg positiv energi:-) spennende med ny jobb!! Gratulerer med det!! Jeg ønsker deg alt godt!

[Silfen]

Godt å høre at ting er bedre, på sin måte. Gratulerer med ny jobb.

Og et halvt år, så mange dager, men så få ...