Gå til innhold

Har mistet jenta vår - livet etter døden


Gjest Sobril

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Magdalene

Godt å se at du henger i fortsatt.

Må si som Raven. DU kjente jo Eiril.

Men kanskje det som er så ille når babyer dør i mors mage, at det er ingen andre enn mammaen som har blitt kjent med henne slik som deg? Slik at ingen kan savne henne slik som deg?

Ønsker deg en fin førjulstid, med mannen, med storejenta di, med Eiril i tankene, og med det lille håpet voksende i magen.

God :klem:

Endret av Magdalene
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Uansett er høytider noe av det verste når man har mistet noen fordi en blir minnet så sterkt om den tomme plassen. Eiril skulle hatt en plass i denne julefeiringen - det skulle vært bilder med teksten "Eirls første jul". I stedet må det startes en trist tradisjon for å minnes Eiril i julen. Er det rart man dypdykker ned i krampegråten?

Samtidig er det juleglede og juleforberedelser rundt en av mennesker som ikke har andre bekymringer enn de rent trivielle: passer julekjolen, liker onkel slipset, vil julemiddagen smake godt, er huset rent nok, osv ...

Hvordan havnet man i en verden - eller snarere utenfor - full av trivialiteter?

Og redselen - den er naturlig. Du deler den med mange som har mistet. Mirabella fødte dennebuken (tidligere abort), Puseilus tidligere i år (strevd hardt for å bli gravid), Nilla for et år og 3 mnd siden (tidligere for tidligfødte tvillinger som døde og abort). Disse kan garantert fortelle om redselen og angsten - men også om oppfølgingen de fikk. Og så er det oss. Vi uten lignende erfaring, men med stor medfølelse, et par skuldre hver.

Stor klem fra meg.

(Og ps. Hvordan kan man bli så glad i noen man ikke har møtt: jeg har ikke møtt deg. Likevel har jeg stor sympati for deg og tenke på deg hver dag. Hvorfor skulle det være rart at et barn man har båret under brystet nesten 9 mnd kan fylle en med så stor kjærlighet og så stort savn?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Sitronkake

Jeg kan bare forestille meg hvordan du har det nå, Sobril. Får du noen hjelp med syndromet ditt, er det mulig for deg å bære frem et barn med hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare forestille meg hvordan du har det nå, Sobril. Får du noen hjelp med syndromet ditt, er det mulig for deg å bære frem et barn med hjelp?

Har jo fått blodfortynnende. Er det eneste de kan gi meg. Tar medisinsk abort på torsdag.

Totalt sett har jeg vært gravid fem ganger i mitt liv (pluss en selvbestemt abort da jeg var 21). Har da hatt tre stk MA og en dødfødsel. Storesøster, som jeg er så heldig å ha, var antakeligvis et lykketreff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff, dette var leit. =( Det finnes ingen ting i verden jeg kan si, annet enn at jeg tenker på deg. :klemmer:

Håper du og familien tross alt får en fin jul. Det er lov å gråte, og det er lov å glede seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Takk alle :klemmer:

Det er definitivt forskjell, for meg, på dødfødsel og spontanabort. Jeg føler meg imidlertid mislykket som kvinne og tenker at mannen burde få seg ei ung hoppe som har noen år med prøvetid til overs.

Videre stresser jeg med jobben fordi jeg kun kan være sykmeldt frem til 28. februar før jeg må over på aap. Det har vi ikke råd til. Hadde graviditeten holdt seg ville jeg gått over på svangerskapspenger snart, og jeg hadde sluppet bekymringer.

Vi kjøpte denne boligen med tanke på barn og fordi vi trengte større plass. Herregud - vi har til og med pusset opp så det ser ut som et tivoli. Unger elsker det.

Vet ikke hva som skjer med arbeidsplassen generelt heller, men dette kan jeg ikke snakke mye om. Må vel finne en ny arbeidsplass, og samtidig riste av meg dårlig samvittighet jeg normalt ville hatt fordi jeg kanskje vil bli raskt gravid og i ny jobb. Må tenke kynisk og på meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner deg ikke Sobril, annet enn at jeg vet hvem du er her på KG.

Vet at du mistet tidligere, og så nå dagboken din. Jeg beklager at jeg trenger meg på, men jeg vil bare fortelle deg at jeg gråter her jeg leser hva du skriver.

Jeg synes det er blodig urettferdig at enkelte må gjennom sike tøffe hendelser i livet mens andre tilsynelatende lever konstant på en rosa sky.

:klemmer:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...