Har mistet jenta vår - livet etter døden

[Gjest navnelapp]

Ei dame eg kjenner lærte meg om dei tre d-ane; Distraksjon, Distanse og Dialog. Dialog får du her, du kan når som helst skrive noko i denne tråden om det som har skjedd, og vi svarer deg. Og du passar sikkert også på å halde dialogen flytande med mannen din og dei andre du har rundt deg. Distraksjon: Fyll tida med ting, og tillat deg sjølv det. Det er faktisk ein veg ut, og det er heilt fint. Distanse: Det går fram og tilbake. Når du føler distanse til det som skjedde, så tillat deg sjølv det og. Ikkje få skuldkjensle fordi du bevisst eller ubevisst skaper distanse til det som skjedde. Distansen varierer uansett, og plutseleg kjem det heile tett på igjen. Det er også ok.

[Edie]

Du er en vannvittig flott og sterk kvinne!

[redchilli]

[kisskissbangbang]

Du er fantastisk.

[Japp]

[Anglofil]

Mvh Yvonne

[Gjest Magdalene]

Endret 8. november 2012 av Magdalene

[kaprifolen]

[BusteMartePinn]

Håper dere har det så bra dere kan, alle tre

Endret 9. november 2012 av BusteMartePinn

[Pene sko...]

Jeg gikk glipp av kronikken din

Jeg kan i uansett meddele at den var drivende godt skrevet og absolutt en tankevekker for øvrigheten. Hun fremstår som en meget sterk og reflektert dame.

Etter som jeg har fulgt med i denne tråden på sidelinjen var kronikken noe som gjorde at jeg satt igjen med et inntrykk jeg sent vil glemme. Såpass må jeg si.

Endret 8. november 2012 av Pene sko...

[kaprifolen]

Jeg gikk glipp av kronikken din

Håper dere har det så bra dere kan, alle tre

Kan man sende bilder via pm? Så kan jeg scanne den til deg?

Det var en nydelig, rå, vakker og tankevekkende tekst. Informativ og opplysende, rørende og vond...

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår veldig godt dette med at verden rundt går videre og virker helt uinteressert i din sorg og ditt tap,

Men slik er det bare på overflaten. Selvsagt føler du /dere mye mye sterkere enn vennene og slektningene dine tapet av Eiril. Du må leve med dette i hverdagen. Og som om ikke sorgen i seg selv er nok så er det i tillegg en helt annen hverdag der man blir tvunget til å planlegge helt abderledes enn man hadde tenkt,

Men vi andre - vi ser også at du har det vondt. De modigste og flinkeste av oss lar deg snakke om Eiril og spør hvordan du har det - de mindre modige aner ikke hvordan vi skal forholde oss. Hver gang vi ser deg så ser vi det du lever i - Sobril uten Eiril. De som kjenner deg personlig er garantert villig til å gjøre hva som helst for å få frem et smil hos deg, noe de ser blir sjelden. Kanskje de i disse dager opplever et sjeldent smil som strekker seg over hele.ansiktet for første gang på en stund og de smiler med deg.

Tegningen av de store blå tårene dine har fått to av mine kolleger til å felle en tåre for deg. Vi har også hatt hjertefred i Bergen der en kollega deltok. De har mistet sin sønn - noe som ledet til en diskusjon blant noen av oss om hvordan i all verdens rike man som foreldre kan leve videre når ens barn dør.

Noen andre venner av meg mistet sitt barn kort tid etter fødselen og de har nå fått et nytt barn - jeg gråt en skvett da jeg så Facebook oppdateringen "gullet kom hem" - det ligger veldig mye i den korte setningen.

Så milepælene rundt 3 måneder og 1 år handler nok mye om at verden rundt en går videre, at man føler at andre ikke bryr seg like mye eller ikke snakker om temaet lenger - men jeg tror også det i stor grad handler om at en lar den som er rammet styre snakkebehovet og at dette kan misoppfattes som manglende interesse eller at en har glemt den døde.

Fortsatt stor klem fra meg!

[PantheraUnica]

Kan man sende bilder via pm? Så kan jeg scanne den til deg?

Det var en nydelig, rå, vakker og tankevekkende tekst. Informativ og opplysende, rørende og vond...

Send den gjerne til meg også, klem til deg Sobril <3

[Gjest Blondie65]

Send den gjerne til meg også, klem til deg Sobril <3

Og meg

[Gjest annemor30]

og meg

[Maja:)]

og meg er du snill.

Fikk PM av Sobril ang den men leste den for sent, desverre.

Hadde blitt veldig glad over å få den på PM

Sender deg mange gode og varme tanker Sobril

[Raven Emerald]

Kan man sende bilder via pm? Så kan jeg scanne den til deg?

Det var en nydelig, rå, vakker og tankevekkende tekst. Informativ og opplysende, rørende og vond...

Gjerne til meg, også... =)

[Gjest hulderjenta]

Jeg vil også gjerne ha den.

[Gjest Sobril]

Jeg må smile litt. Jeg er IKKE sur altså, men vil bare nevne det.

Sendte PM til de jeg trodde hadde interesse av å lese slik at tråden min ikke skulle bli linket til kronikken. Sikkert noen jeg glemte å sende til også, for det var en liten jobb å bla meg mellom alle sidene her. Men det går greit. Jeg blåser i det. De som har VG+ kan lese den der.

Nå er ikke dere tankelesere, og jeg vet at ingen her vil meg noe vondt. Så det var idiotisk av meg å ikke si det i første omgang. Det er tydeligvis ikke alt jeg klarer å formidle like godt

Vil takke for tilbakemeldingene. De har vært positive alle sammen og de fleste som har lest den har fått litt å tenke på. Fastlegen min har også lest den, og skulle "bruke den på kontoret" (hva han måtte mene med dét).

Fikk dog en liten knekk da den kom på trykk. Tror jeg brukte mer energi på kronikken enn jeg hadde anelse om. Følte meg veldig tom etterpå, siden jeg har gått på høygir en stund, og har vært veldig lei meg i noen dager.

Det er også overveldende å få så mye positiv respons, så jeg er vel både rørt og deppa på én gang.

Når det gjelder min person så tror jeg ikke at jeg er særlig mer fantastisk enn andre. Prøver generelt å være snill og grei selvsagt, men når det kommer til Eirils død, sorgen og tanker om livet og døden, så er det vel helst bare at jeg evner å overføre tankene til papir. Det er jeg takknemlig for at jeg klarer.

Igjen: tusen takk for gode tanker og tilbakemeldinger. Som nybakt mor har man lyst til å dele barnet med omverdenen. Nå døde jenta mi, men det betyr ikke at jeg har mindre lyst til å snakke om henne. Da blir det naturlig nok om sorg og savn siden hun fysisk er borte, men da er det deilig å kunne skrive om dette nettopp her.

Så tusen takk

Endret 9. november 2012 av Sobril

[Havbris]

Jeg leste kronikken Sobril, og det er sjelden jeg ser en tekst så velskrevet og dønn ærlig- fra en vinkel som de fleste av oss heldigvis slipper å måtte se virkeligheten fra. Det er flott at du har klart å bruke denne sorgen til å formidle til andre gjennom denne kronikken. Du gir denne sorgen et ansikt og jeg vil tro at det er mange foreldre som vil finne støtte i det du skriver. Og forhåpentligvis vil det være leger, sykepleiere og barnepleiere som får noe å tenke på.

Jeg synes det skal svært gode argumenter til for å forsvare at man tar mest hensyn til de som har ett nytt liv i armene - og at hensynet til de som sitter med en død barnekropp må vike på grunn av det.

Vi kan ikke være så grunne og eiegode at vi ikke tåler å måtte se det som kan fremkalle tårer. I det minste bør det være noe som gjør oss oppmerksomme på alt vi har å sette pris på.

Endret 9. november 2012 av Havbris