Har mistet jenta vår - livet etter døden

[My84]

Håper dagen i dag blir ok!

Ville bare si at du må prøve å ikke ha dårlig samvittighet for at du klarer å tilpasse deg den nye situasjonen og se videre. Det er en veldig bra evne! Har selv opplevd å miste mammaen min altfor tidlig, og slutter aldri å tenke på henne og savne henne selvom årene går. Men jeg er glad for at jeg har klart å gå videre i livet uten å "knekke" fullstendig. Det verste noen kunne si til meg i begynnelsen var "jeg syns du tar det så bra". Akkurat som om jeg ikke brydde meg i det hele tatt!! Folk kan være så ubetenksomme...

[Gjest Sobril]

Sitter nu her... Ikke akkurat en høydare, men skal nok gå greit også.

[Japp]

Hvordan gikk dagen i dag Sobril?

[Gjest Sobril]

Hvordan gikk dagen i dag Sobril?

Tja. Det gikk greit - verken mer eller mindre. Det i seg selv er jo positivt. Kollegene var hyggelige og jeg fikk styre litt som jeg ville i dag. Har heldigvis eget kontor.

Litt usikker på hva som skjer i bedriften. Mye greier. Vi får se...

Endret 1. oktober 2012 av Sobril

[Japp]

Jeg er glad det gikk greit for deg hvertfall...Du/dere er ofte i tankene mine!

[Gjest Sobril]

Jeg får ikke sove. Har dødsangst. Over hele kroppen har jeg små nupper, jeg klør og er kokvarm. I tillegg verker det som besatt i leddene. Når jeg har ligget stille mer enn en halvtime stabber jeg avgårde fordi jeg ikke klarer å bevege leddene ved ankelen. Da klarer jeg heller ikke gå normalt ned trappa, men må sette begge ben på hvert trinn.

Da jeg var gravid trodde jeg det var vann. Nå har jeg ingen anelse hva det kan være. Ser for meg min egen begravelse og lurer på om det var en grunn til at Eiril fikk dobbel grav.

[Chloe-]

Jeg får ikke sove. Har dødsangst. Over hele kroppen har jeg små nupper, jeg klør og er kokvarm. I tillegg verker det som besatt i leddene. Når jeg har ligget stille mer enn en halvtime stabber jeg avgårde fordi jeg ikke klarer å bevege leddene ved ankelen. Da klarer jeg heller ikke gå normalt ned trappa, men må sette begge ben på hvert trinn.

Da jeg var gravid trodde jeg det var vann. Nå har jeg ingen anelse hva det kan være. Ser for meg min egen begravelse og lurer på om det var en grunn til at Eiril fikk dobbel grav.

Du, vekk mannen din! Dette høres ikke bra ut.

[Japp]

Ååh, Sobril Håper resten av natten har gått litt bedre. Og støtter Chloe, vekk mannen din, du skal ikke ha det sånn alene...

[Gjest Sobril]

Har vært hos legen i dag. Tok en gjeng med blodprøver for å avdekke en evt revmatisk sykdom. Så får vi se. Legen sa også at det jeg nå går gjennom er ting som ingen er forberedt på, og at en psykisk reaksjon kan være med på å forverre fysiske ting som jeg kanskje ikke hadde tenkt på i en normal situasjon.

Legen min er for øvrig fantastisk. Han har alltid tatt meg på alvor, og understreket i dag at "vi er her for deg" - og at jeg bare må ta kontakt hva det nå måtte være. Det føles trygt og godt.

[Silfen]

Så bra at du har en fin lege, det tenker jeg er trygt ja.

[Gjest Sobril]

Så bra at du har en fin lege, det tenker jeg er trygt ja.

Jepp. Jeg har mang en gang tenkt at alle burde hatt en fastlege som han. Helt super.

[Gjest Sobril]

Gud, som jeg savner deg i dag jenta mi. I dag er en slik dag hvor jeg ikke kan forstå hvordan hjertet mitt kan bære alt dette. Du er min største kjærlighetssorg noensinne. Dog - ta min verste og gang med tusen (minst). Den største forskjellen, og den mest markante, er vel at midt i en kjærlighetssorg finnes det faktisk håp. Man kommer til å treffe noen igjen. Man kommer ikke til å sitte alene for resten av livet.

Men deg får jeg aldri se igjen, lille venn. Og alle drømmene forbundet med deg er totalt knust. Jeg tenker på deg hele tiden, fra jeg står opp om morgenen og til jeg endelig får sove midt på natten. Tvinger meg selv til å fokusere på andre ting innimellom, men savnet etter deg er så stort og sterkt at det er umulig å ikke ha deg i bakhodet konstant.

Jeg går stadig tilbake til dagen alt det vonde skjedde og kan ikke fatte og begripe at det er mulig. Det gjør vondt å se på bildene av deg også, for du ser så levende og fredfull ut - og jeg venter bare på at du skal åpne øynene. Verdens vakreste lille tulle.

Når jeg legger meg om kvelden håper jeg å møte deg i drømme. Jeg vil så gjerne se deg. Se hvordan du ville sett ut. Se de store, brune øynene dine som du mest antakelig ville arvet av pappa'n din. Smilet ditt. Det mørke håret. Kroppen din som jeg aldri fikk inspisert skikkelig da du ble født.

Hver morgen er jeg skuffet. Bortsett fra noen mareritt rundt livets realitet akkurat nå har jeg aldri hatt noen gode, varme drømmer om deg. Jeg håper de kommer, for jeg trenger dem så sårt.

Det "merkelige" nå er at, mens jeg skriver, ser jeg et reklamebilde her på skjermen. Ei lita jente med mørkt hår og brune øyne som kanskje likner litt på deg? Du ville vært MINST like vakker - det er det eneste jeg vet med sikkerhet.

Jeg får jobbe litt her. Forstår ikke hvordan jeg makter å være på jobb overhodet. Strekningen jeg kjører til jobb er den samme jeg kjørte da jeg fikk det grusomme budskapet om deg. Jeg gråter når jeg kjører hit, for akkurat den veien har blitt min dødsmarsj.

Skulle ønske du kunne høre meg, jenta mi. Jeg skulle ønske du visste hvor ufattelig mye jeg sørger og hvordan du har endret livet mitt for bestandig. Jeg skulle ønske du visste hvor hardt jeg kjemper for å komme gjennom hverdagen og ikke gå til grunne. Jeg skulle ønske du visste hvor høyt jeg elsker deg og at du kommer til å være savnet og elsket for resten av mitt liv.

[Mus-Katt]

Huff, vet ikke hva jeg skal si Sobril. Selv om vi vel aldri har truffet hverandre her inne så har jeg fulgt med og jeg tenker på deg et par ganger i uken likevel. dessverre ingen ord som jeg føler er gode nok å si.

[kaprifolen]

Å kjære Sobril... Gråter med deg gjennom det siste innlegget der...

Tenker på deg og familien hver dag, og kan ikke forestille meg smerten.

En virituell klem og gode ønsker er det eneste jeg kan bidra med. Og en påminner om at du har Vampen, prøv å se henne som et bevis på at hverdagen vil komme tilbake en dag, og at en dag vil smerten bli lettere.

Uff, jeg har så vondt av dere...

[Gjest annemor30]

*gråter*

[Gjest Fleecejakke]

Vet ikke hva jeg skal si, men vil bare gi deg en klem.

[Japp]

Dette var sterkt og rørende og lese. Tårene renner for deg og dere Sobril!

[kaprifolen]

Hvordan går dagene på jobb, Sobril?

Jeg sitter her og ser på jordmødrene som gikk på nrk, og i den ene episoden handlet det om dødfødte. Jeg gråt og gråt og gråt, og tenkte på dere.

På slutten av programmet sa voiceoveren at hvis man trengte noen å prate med etter å ha sett programmet, så kunne man ringe Den Norske Jordmorforening eller fødeavdelingen på Ullevål. Kanskje det kunne vært et alternativ i de stundene det butter mest, om du ikke ønsker å "gå til noen"?

Jeg håper jo at du er informert om alt slikt av helsepersonellet som tok i mot Eiril, men ville si i fra i alle fall.

Har dere hatt en fin høstferie med storesøster?

[Gjest Sobril]

En stund siden jeg har skrevet i tråden. Dagene går, og det svinger fremdeles opp og ned. Driver og fornekter litt igjen tror jeg. Finner på litt andre ting for ikke å tenke så mye.

Vi har bare vært hjemme i høstferien, bortsett fra lørdag til søndag. Da overnattet vi på hotell i Oslo, så Walking with dinosaurs på Oslo Spektrum med jentungen. Koste oss masse.

Hjemme har jeg laget en liten bildevegg til minne om Eiril, og jeg tror det hjelper litt for min del å hele tiden "ha henne her". Det tar også bort den dårlige samvittigheten jeg har for ikke å besøke graven så ofte.

Jobben er grei. I går gråt jeg bare én gang. Det er en tilvenning å leve i bakvendtland, når man må gjøre alt annerledes enn hva man hadde tenkt. Kjører også en annen vei til jobb enn hva jeg normalt pleier å gjøre. Kjørte jo samme veien da jeg var på sykehuset for å sjekke at alt stod bra til.

Dagene går greit - men allikevel ikke. Innimellom er det som om noe slår meg rett i mellomgulvet, og det er vanskelig å forstå hvordan man skal holde ut.

Men jeg ser også at det går, og at ting blir bedre. For det kommer definitivt fler lysglimt innimellom.

Endret 9. oktober 2012 av Sobril

[BusteMartePinn]

Skulle ønske jeg kunne ha gjort noe som hadde hjulpet Tenker på deg ofte!

Endret 9. oktober 2012 av BusteMartePinn