Oppdragelse av en hund eller to hunder eller enda flere.

[AnonymBruker]

Hva er forskjellen med oppdragelse og grensesetting og generelt mere jobb med to eller flere hunder?

Må man være strengere og mere diseplin på hundene? Mere lydighetstrening ved å ha to eller flere hunder enn kun å ha en hund?

Hvis det er flere, to eller flere så kan de jage seg opp og å finne på ugang lettere? Ikke høre etter? Da har de en annen hund og da blir de "sterkere" sammen med å finne på ugang? Rampestreker.... Gire seg mere opp hvis de er to? Roligere hvis de kun er en hund siden de da blir "svakere" enn om de er flere?

Hva er fordelene/ulempene med å ha en hund?

Hva er fordelene/ulempene med å ha to hunder?

Flere enn to?

Hvor mange hunder har dere og hvordan gjør dere det? Erfaringer? Anbefalinger?

Anonym poster: 9484ad03ae0c6068bc311ad98590e3c4

[idyll88]

Forskjellen på oppdragelsen når man har to hunder kommer veldig an på. er hundene like gamle?er den ene valp og den andre 4-5 år har MYE å si. Om de er brødre eller ikke, om om de er brødre, har de bodd sammen hele livet,eller kom de inn i hus med noen mnd mellomrom?

jeg har selv to brødre som snart er 15 mnd. han ene kjøpte jeg i september 2011. han andre hentet jeg ut fra en dårlig kennel i Februar. han jeg kjøpte i september hadde jeg med på kurs og instruktørene på kurset bare ristet på hode da jeg sa hvor gammel han var. han var så rolig og kunne alt det de gikk gjennom på kurset. det ble nesten litt flaut når de sa det, for ja, vi hadde trent med han, men ikke så sykt mye. de spurte om hvor mye vi drev og trente m han osv og når jeg nevne hva og hvor mye og hvordan vi trente med han, var det bare. "er det mulig". Han er veldig glad i å lære nye ting, og lærer veldig fort. har nok vært heldig der kan man si. så kom nr 2 inn i hus. han kunne ingenting. han hadde vært hos en dame som ikke hadde gått tur m den, og så ble den satt på kennel og sto der og råtner i 2 mnd. han hadde null muskler, og kunne ikke navnet sitt engang, så han måtte trenes opp som en valp.de fungerte kjempebra sammen helt til de kom i puberteten. han første som kom i hus "trodde" alt av leker var han sitt.han trodde katten i hus var han sin. om den nye hunden kom bort til en leke han hadde snust på for to timer siden, ble det slosskamp.

ble tipset om å legge ut MASSE leker, så de så at det var "nok til alle". men det funket svært dårlig. han første hunden sku alltid ha den leken han andre hadde. alt anna var interessant. det endte til slutt med at vi fjernet alt av leker. satt den ene hunden på andre siden av barnegrinnen inn til kjøkkenet, og gav han en leke som er ynglingsleken til begge to. en Rosa gris som grynter. det endre med at den andre sto på andre siden av grinden og klynket, og prøvde å komme seg under lekegrinden for å ta leken. hver gang han prøvde seg var det å gi en STOPP kommando, eller det er Bruno sin leke. nå kan lekene være i stua uten problem. går han bort for å ta leken fra den andre gir han seg når vi sier STOPP eller Det er Bruno sin. tok tid, men vel verdt jobbingen.

de har ører på stilker når de går ute i skogen uten bånd alene, men når det er begge to, mister de ørene. så blir endel alene trening, og det går bedre og bedre for hver gang.

merker nå at de har blitt større. det er ikke så mye misunnelse ute å går. det er liksom greit at han ene får kos uten at han andre kommer og dytter den andre bort.

det er praktisk å ha en hund på mange måter. kommer jo an på hvordan hund også da, men har man en hund som røyter kan man slippe unna med støvsuging etpar ganger i uka. nå som vi har to som tøyter helt sykt, må man støvsuge daglig, og bare godta at det likevel ligger hår rundt over alt. med to gjevnaldrende iallefall sånn som her leker de inne, og hårene fyker.

det er også enklere å trene en enn to.

men så har de også godt selskap av hverandre mens vi er på jobb.

jeg lufter begge to samtidig på morgenen. går på jobb og når jeg kommer hjem tar en en liten tissetur med begge to. av og til går jeg med begge to på en langttur 1-2 timer ++ og avslutter med mental trening på begge to men hver for seg.

[Gjest]

Har to hunder hvor den ene nærmer seg 3 år mens den andre blir ett år i høst. To ulike raser, den eldste er diger, mens den minste er en mineatyrhund. Den eldste er han, den yngste er tispe.

Hva skal man si? To hunder er mye mer liv enn en. Selv med størrelsesforskjellen som mine har (nærmere 50kg) så leker de og herjer mye. Storegutt har fått en helt annen livskvalitet etter at han fikk en kompis. Det betyr ikke så mye for han at hun er liten.

Angående treninge, vi går på tur med begge sammen, eller med storegutt alene. Jeg sliter litt med å holde han, og tør derfor ikke leie han sammen med den lille. Du må gi deg tid alene med hunden for å få effekt av treningen.

Hjemme så kommer gjerne begge om man roper på en, og det nytter liksom ikke å be bare den ene om å sitte eller komme. Mulig det hadde gått bedre om jeg jobbet mer med det, men jeg har hus, unger, jobb og en mann som også trenger oppmerksomhet.

Ang. røyting og støvsuning. Siden min hund nummer to er veldig liten, så merker jeg ingen forskjell på hvor ofte man må støvsuge. Synes det ligger hauger av hår på gulvet 15 minutter etter at jeg har støvsugd uansett. Men har hatt gjester med stor hund, og det blir mer hår. Utrolig nok.

Fordelene med to hunder:

- Dobbelt så mye kos

- Hunden har en kompis

Ulempen med to hunder er vel

- høgere kostnader (mat, dyrlege, forsikring)

- problemer om de ikke går godt over ens

- mer reingjøring

- mer tid som trengs for trening

Jeg har ingen erfaring med mer enn to hunder, men har i hvert fall funnet ut at du kan finne deg en fullverdig hund av en veldig liten rase. Sparer mye støvsuging og foringsutgifter. Når storegutt en dag takker for seg så blir arvtageren hans en hel del mindre.

[Portvinpiken]

Jeg har seks hunder fra 5 kg til 52 kg i størrelse, langhårshunder og korthårshunder og i alder 5 md til 10 år.

Har man flere hunder vil jeg først og fremst anbefale å tenke litt igjennom det å ha raser som krever veldig ulikt stell og form for mosjon. Jeg ville anbefale å ha hunder som er litt like på disse punktene slik at en slipper å ha en hund som fryser og en som er for varm i bil om vinteren, og omvent om sommeren, samt dette med aktivitetsnivå og type pels og stell. Det gjør det ihvertfall enklere!

Her går hundene fritt sammen i huset når de er alene, og jeg går med de alle på tur sammen. Dog er det jo ulik hva de trenger av mosjon, når en er valp og en er av den eldre garde, samt noen som trenger å sprinte, og andre som "loffer i vei" i bedagelig tempo. Noen kommer seg godt frem i krattskog, og andre ikke.

Jeg bruker tid på hver enkelt i form av at de får stell og kos enkeltvis, og litt triks og sportreninger hver for seg, men de er sammen 24/7.

Naturligvis koster det mer å ha to eller flere. Med to bør man vel regne doble utgifter, men med flere kan man kjøpe inn større kvanta med fòr, får ofte rabatter hos veterinær osv. Men klart; 1 vaksine og tannstein i året er rimeligere enn 6...

Med to hunder er min erfaring at det ikke skaper så mye mer arbeid, og hunder er flokkdyr og trives uten tvil best hvis de har selskap av en annen hund. Med flere kan det være litt andre utfordringer når man skal reise bort, men jeg har hundepasser som kommer å bor hos oss, så slik løser vi den utfordringen.

Fordeler: hunder er flokkdyr og trives veldig godt sammen med andre hunder

jeg elsker hunder, og synes det er helt herlig å høre tassende labber rundt i hele huset

Ulemper: høyere kostnader

mer støvsuging...

Egentlig så tror jeg det er litt meningsløst å liste opp fordeler og ulemper på denne måten, da det er HELT invididuelt hva man selv liker, har av tid og ønsker å bruke av tid. For noen er 1 hund mer enn nok, og andre får aldri nok hunder.

Jeg synes det er viktig å påpeke at det å få hund som selskap til en som er mye alene hjemme, generelt er en dårlig idè, da hunder sjeldent slapper av og sover tungt hvis eieren er borte uansett. Klart de har mer selskap ihverandre når de er alene hjemme, men som oftest sover de det aller meste av tiden uansett, og sove og slappe av gjør de best når eieren er hjemme.

Det er endel som mener det er viktig å gå separate turer med hundene sine og mener at hver enkelt hund bør få "alenetid" med eier. For meg er ikke dette noe jeg tror en hund i flokk absolutt må ha. Jo - en bør trene de hver for seg (da det naturligvis er mye enklere), men at en hund i flokk har behov for "alenetid" med eier, tror jeg ikke noe på. Hunder er som sagt flokkdyr og trives aller best sammen med hverandre OG eieren.