Angst - hvilke symptomer har dere

[Katniss]

Mitt største symptom er følelsen av at jeg MÅ bort. At jeg MÅ ut av situasjon. Fight or flight responsen er i høygir.

Floony: Jeg skjønner hva du mener med at en til slutt blir så vant til å føle sånn at det blir "normalen"

Endret 4. august 2012 av Katniss

[Gjest Minde09]

Dette skjer dersom jeg feks må ta en telefon til et ukjent menneske. Eller betale i kassa i en ny butikk jeg ikke har vært i før. Osv.

Ja, frykten for å ringe og gå i butikken. Det er sånt som jeg utsetter helt til jeg MÅ. En tur i butikken krever planlegging og jeg har så mange "hvis" og "om" at jeg er utslitt før jeg setter meg på bussen.

Jeg skulle ønske posten kom på døra- å gå til postkassen er enkelte dager så uoverkommelig at jeg skipper det.

Innen familien er jeg "den rare", den usosiale. Ingen som vet hvordan jeg egentlig har det. Det er for pinlig og for utleverende å fortelle dem det.

[Gjest Minpin]

Hjertebank, tungt å puste, rødming og skjelving er det jeg kommer på i farta. Er lenge siden sist jeg hadde skikkelig angst, men slet veldig med det før jeg begynte på Cipralex og det var helt jævlig.

[Gjest Raggy]

Har mange av de samme symptomene som andre nevner her samt at jeg går i "frys når noe trigger angsten, jeg blir utenfor meg selv, helt stille og mister alle følelse og sanser for en stund. Klarer ikke sovne og har tvangstanker som kødder innimellom.

Jeg klarer ikke å spise noen ganger fordi halsen er så "tett. Øresusen blir kraftig når jeg blir sliten. Er mye utmattet pga angst, lever som en pensjonist..

Jeg tar betablokkere for at hjertet mitt ikke skal slite seg ut og slik at det ikke skal smelle, betablokkeren demper angst veldig bra.

Jeg har fått behandlingen mdr som hjelper ved ptsd

Jeg er godt øvet i det å ha angst/panikk så jeg synes jeg klarer meg bra, mestrer det meste selvom det er krevende. Tror jeg har kommet såpass langt fordi jeg nekter å la meg stoppe og at jeg nå bli mer sint enn redd på disse symptomene

[Gjest Raggy]

Mitt største symptom er følelsen av at jeg MÅ bort. At jeg MÅ ut av situasjon. Fight or flight responsen er i høygir.

Floony: Jeg skjønner hva du mener med at en til slutt blir så vant til å føle sånn at det blir "normalen"

Ja den er kjip. Følelsen av at man må stikke for å være trygg.. utrolig slitsomt å sloss mot i hverdagen..

[Ragnarokr]

Jeg har lurt lenge på om jeg har en form for angst, mange ting som er skrevet her stemmer med meg. For meg blir det ofte trigget av at jeg blir presset til noe jeg ikke tør, vil, eller ting som å måtte ringe noen jeg ikke kjenner eller gå alene i butikken. Får hodepine, vansker med å puste/hyperventilering, skjelver, hjertebank og helt panikk og vil helst bare ut av situasjonen så fort som mulig (akkurat som at jeg er i en livsfarlig situasjon). Merker at det begynner å gå utover det daglige livet mitt mer og mer :/

[Gjest Raggy]

Jeg har lurt lenge på om jeg har en form for angst, mange ting som er skrevet her stemmer med meg. For meg blir det ofte trigget av at jeg blir presset til noe jeg ikke tør, vil, eller ting som å måtte ringe noen jeg ikke kjenner eller gå alene i butikken. Får hodepine, vansker med å puste/hyperventilering, skjelver, hjertebank og helt panikk og vil helst bare ut av situasjonen så fort som mulig (akkurat som at jeg er i en livsfarlig situasjon). Merker at det begynner å gå utover det daglige livet mitt mer og mer :/

Det er jo vanskelig å si, mye kan jo være dårlig selvtillit som må bygges opp men det høres jo ut som du har noe angst.

Skikkelig angst fører til at man går inn i butikken men klarer ikke å fokusere så må bare gå ut igjen uten å få med seg noe.. så om du klarer å handler med deg det du trenger så vil jeg påstå at du ihvertfall ikke har sterk angst.

[Gjest Uanonymbruker]

Det er jo vanskelig å si, mye kan jo være dårlig selvtillit som må bygges opp men det høres jo ut som du har noe angst.

Skikkelig angst fører til at man går inn i butikken men klarer ikke å fokusere så må bare gå ut igjen uten å få med seg noe.. så om du klarer å handler med deg det du trenger så vil jeg påstå at du ihvertfall ikke har sterk angst.

Haha det er så sykt sant! Jeg har hengt meg helt opp i butikken flere ganger enn jeg kan telle, da går kroppen min på autopilot bort til hylla med sjampinjonger på boks for der har jeg oversikten over hele butikken og så fyller jeg kurven min med sjampinjonger, som jeg ikke engang liker!

I forrige uke kjøpte jeg 9 bokser, da angsten var som verst kunne jeg helt fint komme hjem med 20-25 bokser. Det er flaut å gå tilbake til butikken med...spesielt om man får angst og bare ender opp med å kjøpe flere.

[Ragnarokr]

Det er jo vanskelig å si, mye kan jo være dårlig selvtillit som må bygges opp men det høres jo ut som du har noe angst.

Skikkelig angst fører til at man går inn i butikken men klarer ikke å fokusere så må bare gå ut igjen uten å få med seg noe.. så om du klarer å handler med deg det du trenger så vil jeg påstå at du ihvertfall ikke har sterk angst.

Det kan nok stemme, selvtilliten er ikke på topp her så det kan nok være noe av grunnen til problemet. Har tenkt at det nok må være verre for å ha skikkelig/sterk angst, er derfor jeg har lurt litt på det. Men samtidig kommer vel angst i mange forskjellige former. Men det kan også være usikkerhet på seg selv osv.

[Gjest Raggy]

Haha det er så sykt sant! Jeg har hengt meg helt opp i butikken flere ganger enn jeg kan telle, da går kroppen min på autopilot bort til hylla med sjampinjonger på boks for der har jeg oversikten over hele butikken og så fyller jeg kurven min med sjampinjonger, som jeg ikke engang liker!

I forrige uke kjøpte jeg 9 bokser, da angsten var som verst kunne jeg helt fint komme hjem med 20-25 bokser. Det er flaut å gå tilbake til butikken med...spesielt om man får angst og bare ender opp med å kjøpe flere.

sorry men må le altså!!! Du kan jo bli med meg på butikken å stå leeenge å glane på batterier uten å klare å skille de ulike typene for så å gi opp å drite i at jeg lovte gubben å kjøpe med batterier...

Sopp er topp! Jeg tar det ikke så tungt lengre at jeg surrer innimellom, det blir liksom en vane og så lenge ting fungerer ganske så greit så er jeg fornøyd. Kravene man har til seg selv endres med tiden synes jeg og det er nok lurt sånn at det går ann å trives med seg selv!

Det å konse for å lære nye ting er også en utfordring, som feks så orker jeg absolutt ikke å sette meg inn i div funksjoner her på forumet, hjernen har ikke lyst

Det som er greit er å handle i en butikk der man er kjent for da går det stort sett bra.

[Gjest Raggy]

Det kan nok stemme, selvtilliten er ikke på topp her så det kan nok være noe av grunnen til problemet. Har tenkt at det nok må være verre for å ha skikkelig/sterk angst, er derfor jeg har lurt litt på det. Men samtidig kommer vel angst i mange forskjellige former. Men det kan også være usikkerhet på seg selv osv.

Alt kommer ann på hva du mestrer av dine daglige oppgaver, det er når du ikke fikser å gjøre de nødvendige tingene at det er et reelt problem, synes jeg da.. Jeg tenker at veldig mange mennesker har perioder der de må jobbe ekstra hardt med seg selv, dette er nok normalt. Livet skal jo dessverre ikke bare være herlig hele tiden..

Alle er forskjellig

[AnonymBruker]

hm. Jeg har mest tankekjør. Katastrofetanker. Det hadde egntlig vært veldig interresant å høre om noen kjenner seg igjen. For jeg lurer nå på om jeg egentlig har angst. Kanskje det er noe annet skummelt.

Jeg har nemlig ikke noen særlig fysiske symptomer utenfor det at tankene mine blir giftigere og giftigere til de ikke kan brukes til noe fornuftig i det heletatt og i forlengelsen av det går også de vonde flelsene bananas. Jeg kan ikke helt skille mellom rett og galt av tanken og ender opp med å måtte ignorere dem alle sammen. Det eneste jeg egentlig vet hjelper når det er som værst er å ta medisiner så jeg sovner og får restartet hue på ett vis.

Anonym poster: 0fe42cfe5ae4ffa42957584b9e01696c

Hm. Jeg har det sånn at det starter med en tanke som utløser angst, som utløser masse idiotiske tanker som ikke hjelper noen (og i hvert fall ikke meg). F.eks. "Nå må jeg sove". Så blir jeg bekymret for ikke å få sove. Så begynner tankene i en rasende fart, og da ser det gjerne sånn ut: "Nå må jeg sovne, for hvis ikke jeg sovner nå, så kommer jeg ikke til å sove i natt, og da må jeg bare ligge her og være redd i hele natt og hvis jeg ikke får sove i natt så får jeg ikke gått på jobb i morgen men jeg må på jobben og tenk hvis jeg ikke får sove i morgen heller og herregud jeg kommer til å miste jobben og hva skal jeg gjøre da, jeg kommer til å miste alt jeg har". Ulogiske katastrofetanker som til slutt gjør at jeg får hjertebank, skjelver, blir kald og varm om hverandre og hyperventilerer.

Det som hjelper meg er å tenke annerledes. Ikke si "nå må jeg sove", men "nå skal jeg bare lese litt, og så skal jeg bare slappe av litt. Hvis ikke jeg får sove, ja, så blir jeg trøtt da. Det er ikke farlig, for når jeg blir trøtt nok og går lenge nok uten søvn, så kommer jeg til å sovne". Ikke alltid det funker, men...

Anonym poster: 4f6e63df23b04747dc491604bec376db

[Gjest Uanonymbruker]

sorry men må le altså!!! Du kan jo bli med meg på butikken å stå leeenge å glane på batterier uten å klare å skille de ulike typene for så å gi opp å drite i at jeg lovte gubben å kjøpe med batterier...

Sopp er topp! Jeg tar det ikke så tungt lengre at jeg surrer innimellom, det blir liksom en vane og så lenge ting fungerer ganske så greit så er jeg fornøyd. Kravene man har til seg selv endres med tiden synes jeg og det er nok lurt sånn at det går ann å trives med seg selv!

Det å konse for å lære nye ting er også en utfordring, som feks så orker jeg absolutt ikke å sette meg inn i div funksjoner her på forumet, hjernen har ikke lyst

Det som er greit er å handle i en butikk der man er kjent for da går det stort sett bra.

Man må bare le av sånne ting. Butikknoia er heldigvis ikke den verste måten angsten manifesterer seg på. Og sjampinjong er ikke det verste man kan angstkjøpe, det er billig og lett å returnere. Hadde vært verre om det var støvsugere og smågodt i løsvekt

Om jeg ser noen stå og glane håpløst på batterier så skal jeg stille meg ved siden av vedkommende og glo jeg også, i tilfelle det er deg

[Gjest Raggy]

Man må bare le av sånne ting. Butikknoia er heldigvis ikke den verste måten angsten manifesterer seg på. Og sjampinjong er ikke det verste man kan angstkjøpe, det er billig og lett å returnere. Hadde vært verre om det var støvsugere og smågodt i løsvekt

Om jeg ser noen stå og glane håpløst på batterier så skal jeg stille meg ved siden av vedkommende og glo jeg også, i tilfelle det er deg

Nei det finnes da værre og klammere sider ved angst, det med butikken er liksom en grei målestokk å bruke i forhold til helsen synes jeg, det er jo noe de fleste må og det merkes godt om man ikke takler det.

Ja fy, jeg har lest om folk som nihandler og bruker penger over styr, er glad jeg ikke er sånn selvom det kan være veldig krevende å holde styr på penger og forbruk så hold deg til sopp du

Ja du må gjerne stoppe å stå sammen med meg å glane på batterier, det kan jo hende jeg kommer til å si noe veldig smart jeg kommer til å knegge å le for meg selv neste gang jeg skal handle sopp eller batterier!

[Perle123]

Jeg har slitt med sosial angst nesten hele livet. Når jeg må være i rom sammen med andre mennesker får jeg en klaustrofobisk følelse. Det eneste jeg tenker på er hvordan jeg kan komme meg ut av dette rommet for å kunne være alene. Får hjertebank, mageproblemer ( må ha do i nærheten), svetter, utenfor meg selv og får problemer med å snakke. Ordene bli utydelige og jeg sliter med å føre en samtale. Skjelving og rødming er også ett problem

Jeg har store problemer med å ha folk tett innpå meg så frisør, tannlege, lege og behandlere gjør at jeg får et høyt angstnivå. Det er utrolig slitsomt og jeg kan ikke lenger huske hvordan livet er uten angsten.

Jeg har prøvd mange forskjellige behandlinger, men ingenting har hjulpet meg hitil. Føler tvertimot at jeg blir værre. Det fungerer ikke for meg å stå i det, da blir det bare værre. Jeg er kjempeflink til å presse meg selv og fighte, har fått høre at jeg er for hard med meg selv.

Jeg har verdens beste psykolog, men jo mer den blir kjent med meg, jo mer sliter jeg med å være der. Er helt åpen om dette med behandler. Vil så gjerne bli bedre og prøver alt som blir foreslått for meg.

[Gjest Gjest]

Jeg har slitt med sosial angst nesten hele livet. Når jeg må være i rom sammen med andre mennesker får jeg en klaustrofobisk følelse. Det eneste jeg tenker på er hvordan jeg kan komme meg ut av dette rommet for å kunne være alene. Får hjertebank, mageproblemer ( må ha do i nærheten), svetter, utenfor meg selv og får problemer med å snakke. Ordene bli utydelige og jeg sliter med å føre en samtale. Skjelving og rødming er også ett problem

Jeg har store problemer med å ha folk tett innpå meg så frisør, tannlege, lege og behandlere gjør at jeg får et høyt angstnivå. Det er utrolig slitsomt og jeg kan ikke lenger huske hvordan livet er uten angsten.

Jeg har prøvd mange forskjellige behandlinger, men ingenting har hjulpet meg hitil. Føler tvertimot at jeg blir værre. Det fungerer ikke for meg å stå i det, da blir det bare værre. Jeg er kjempeflink til å presse meg selv og fighte, har fått høre at jeg er for hard med meg selv.

Jeg har verdens beste psykolog, men jo mer den blir kjent med meg, jo mer sliter jeg med å være der. Er helt åpen om dette med behandler. Vil så gjerne bli bedre og prøver alt som blir foreslått for meg.

Kjenner meg igjen i alt, men spesielt det ! Jeg har slitt med angst hele lviet og husker ikke hvordan det er å leve uten!

Bra du har ftt en psykolog du er fornøyd med ! Lykke til videre!! Du klarer å vinne over angsten til slutt :D

[AnonymBruker]

Som oftest kvalm, magen vrenger seg, kaster opp..Blir susete, svimmel og klarer ikke følge med.

En sjelden gang hyperventilering og brystsmerter.

Anonym poster: 60e3c691f6a92a4dc55674d76d54f0fa

[Gjest Gjest]

noen som sliter med tung pust? Jeg sliter med tung pust hver dag, og tror det er angsten..

[Gjest Gjest]

noen som sliter med tung pust? Jeg sliter med tung pust hver dag, og tror det er angsten..

? Noen som merker at de blir helt tett i brystet? Og det blir vanskelig å spise pga tung pust?

[Mb26]

er det noen som har dødsangst? Helseangst?

Er det normalt å ha skikkelig angst i mange timer? og dager? Da mener jeg veldig tungpust, hjerte slår sykt fort, føler ut som du skal dø, svime av, skjelver, panikk,. ?

Jeg hadde dødsangst når jeg var mindre, altså livredd for døden. Hadde innbrudd av en slektning som stod med kniven forann strupen på familien min og skulle drepe oss, så kom det 2 politibiler og fikk tatt han. Dette skjedde 3 ganger når jeg var 4-6 og 8 år. Vonde minner. Derfor har jeg slitet masse med angst. Når jeg får det er det som om jeg ikke får puste, knute i brystet. Og jeg har også en paranoid psykose + ting jeg vil holde for meg selv. Vondt er det!