Angst - hvilke symptomer har dere

[Gjest anne]

Hvilke plager / symptomer har dere de dagene dere har angst?

Er det normalt å få mye luft i magen og brystet ved mye angst? Sliter med angst, men er så lenge siden jeg har angst skikkelig..

[Gjest Candy Pie]

Jeg vet ikke om jeg har direkte angst, men er ofte urolig og det er sånn det foregår hos meg:

- Kommer som regel etter å ha spist ( kan henge sammen med at jeg har et vanskelig forhold til mat )

- Blir lett irritert

- Er generelt urolig og nervøs

- Blir stresset, klarer ikke å konsentrere meg om noen ting

- Tenker veldig negativt og får generelt litt mørke tanker

- Veldig tungpusten og lett svimmel

Ja..er litt sånn nå. Har vært mye verre, men det er plagsomt. Jeg gruer meg til å spise, samtidig som jeg ofte ikke klarer å la være. Jeg vet hvordan jeg blir etter å ha spist, spiser jeg tidlig på dagen, noe jeg har gjort i det siste pga jeg prøver å få et sunnere og bedre kosthold, blir det sånn som dette resten av dagen. Er veldig, veldig slitsomt.

[Gjest line]

hjertebank, urolighet, hyperventilering, prikking i armene, kvalme, magevonde, snøring i halsen, "susing" kjempehøyt i hodet i noen sekunder får jeg gjerne før ethvert angstanfall.,

[Gjest Uanonymbruker]

hjertebank, urolighet, hyperventilering, prikking i armene, kvalme, magevonde, snøring i halsen, "susing" kjempehøyt i hodet i noen sekunder får jeg gjerne før ethvert angstanfall.,

signerer denne, det er de samme symptomene jeg har.

[Gjest Gjest]

er det noen som har dødsangst? Helseangst?

Er det normalt å ha skikkelig angst i mange timer? og dager? Da mener jeg veldig tungpust, hjerte slår sykt fort, føler ut som du skal dø, svime av, skjelver, panikk,. ?

[Kala]

er det noen som har dødsangst? Helseangst?

Er det normalt å ha skikkelig angst i mange timer? og dager? Da mener jeg veldig tungpust, hjerte slår sykt fort, føler ut som du skal dø, svime av, skjelver, panikk,. ?

Har hatt dødsangst. Fikk et heftig panikkanfall en kveld på besøk hos familien. Var sikker på at jeg skulle dø, og sa at jeg måtte på legevakta. Men de skjønte hva det dreide seg om. Jeg lå å ristet kraftig i et kvarters tid der de holdt meg fast om minte meg på å puste. utrolig ubehagelig.

Ja, det er helt normale reaksjoner på angst du lister opp der.

[Gjest Minde09]

hjertebank, urolighet, hyperventilering, prikking i armene, kvalme, magevonde, snøring i halsen, "susing" kjempehøyt i hodet i noen sekunder får jeg gjerne før ethvert angstanfall.,

Slike symptomer har jeg også. Prikking og en "rar" varme som sprer seg til lårene(!) også sammen med en tyngdefølelse som trykker på. + skuldre som er på "høyde med ørene".

Jeg har diagnosen "lett depresjon" men fra senhøsten i fjor har jeg fått mer og mer av disse symptomene. Har dere diagnose?

Hvilken behandling har dere ift det?

[Gjest Uanonymbruker]

er det noen som har dødsangst? Helseangst?

Er det normalt å ha skikkelig angst i mange timer? og dager? Da mener jeg veldig tungpust, hjerte slår sykt fort, føler ut som du skal dø, svime av, skjelver, panikk,. ?

Helseangst er en ny greie for meg, den dukket opp da jeg sluttet å røyke i desember.

Jeg har hatt "hjerteattakk" og "strupekreft" i snart en uke, søsteren min dro meg til legen i dag, har halsbetennelse og en overstrekt muskel i venstrearmen. Så mange angstanfall med symptomene du nevner, og bortkastet bekymring.

[Gjest Gjest]

Slike symptomer har jeg også. Prikking og en "rar" varme som sprer seg til lårene(!) også sammen med en tyngdefølelse som trykker på. + skuldre som er på "høyde med ørene".

Jeg har diagnosen "lett depresjon" men fra senhøsten i fjor har jeg fått mer og mer av disse symptomene. Har dere diagnose?

Hvilken behandling har dere ift det?

Jeg går til psykolog, men har pause nå, pga jeg hadde det SÅÅ bra, men nå i det siste er det jævig

[Gjest Uanonymbruker]

Slike symptomer har jeg også. Prikking og en "rar" varme som sprer seg til lårene(!) også sammen med en tyngdefølelse som trykker på. + skuldre som er på "høyde med ørene".

Jeg har diagnosen "lett depresjon" men fra senhøsten i fjor har jeg fått mer og mer av disse symptomene. Har dere diagnose?

Hvilken behandling har dere ift det?

generalisert angstlidelse med agorafobi og emetofobi og uspesifisert helseangst. Pluss Uspesifisert spiseforstyrrelse, moderat depresjon og borderline personlighetsforstyrrelse med episoder av selvskading.

Hjernen min er som potetmos

Vi har ikke psykolog her jeg bor så eneste behandlingen jeg får for tiden er 200mg lamictal som ikke hjelper på angst.

[Gjest Minde09]

Jeg går til psykolog, men har pause nå, pga jeg hadde det SÅÅ bra, men nå i det siste er det jævig

Jeg gikk til en psyk.sykepleier frem til han sluttet i juni. Vet ikke når jeg får nytt tilbud igjen. Synes ikke jeg fikk den hjelpen jeg trenger men har ikke erfaring med hvordan disse samtalene skal gå for seg.

((Hvis jeg snakket om noe jeg var stolt over så "kuppet" han samtalen med historier om sin stolthet over bestått eksamener og andre ting om sitt liv.

Skal det være sånn? Han ba meg forresten på middag en gang. som "privatperson.))

Huff, det er fælt når "det" begynner igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg gikk til en psyk.sykepleier frem til han sluttet i juni. Vet ikke når jeg får nytt tilbud igjen. Synes ikke jeg fikk den hjelpen jeg trenger men har ikke erfaring med hvordan disse samtalene skal gå for seg.

((Hvis jeg snakket om noe jeg var stolt over så "kuppet" han samtalen med historier om sin stolthet over bestått eksamener og andre ting om sitt liv.

Skal det være sånn? Han ba meg forresten på middag en gang. som "privatperson.))

Huff, det er fælt når "det" begynner igjen.

Det er jo langt i fra normalt!!

[AnonymBruker]

hm. Jeg har mest tankekjør. Katastrofetanker. Det hadde egntlig vært veldig interresant å høre om noen kjenner seg igjen. For jeg lurer nå på om jeg egentlig har angst. Kanskje det er noe annet skummelt.

Jeg har nemlig ikke noen særlig fysiske symptomer utenfor det at tankene mine blir giftigere og giftigere til de ikke kan brukes til noe fornuftig i det heletatt og i forlengelsen av det går også de vonde flelsene bananas. Jeg kan ikke helt skille mellom rett og galt av tanken og ender opp med å måtte ignorere dem alle sammen. Det eneste jeg egentlig vet hjelper når det er som værst er å ta medisiner så jeg sovner og får restartet hue på ett vis.

Grunnen til at jeg alltid har tenkt på det som angst er at det oppstår når jeg er redd for noe...

Det er selvsagt ikke alltid så ille som beskrevet over men har grader. Vil ikke kuppe noen tråd altså.. Får bare følge med på hva som blir svart her.

Anonym poster: 0fe42cfe5ae4ffa42957584b9e01696c

[fjærestein]

følelsene ikke flelsene

Oj da... Så mye for anonymiteten... (Jeg som skrev over her. Driver ikke å retter andres skrivefeil gitt..) Ja ja. Er jo ikke noe å gjemme seg for at en har angst.

Endret 20. august 2012 av fjærestein

[AnonymBruker]

Mitt første angstanfall hadde symptomene hodepine, hyperventilering, skjelving/hakke tenner og prikking i den ene siden av ansiktet. Dette var kl. 4 om natta og jeg trodde det var noe alvorlig galt med meg så jeg dro til legen dagen etterpå. Pulsen var på 120 når hun målte den og hun tok meg heldigvis på alvor. Tok EKG og sendte meg på røntgen (av hodet), men alt var bra fysisk.

Siden jeg var så ute av meg så spurte legen om jeg hadde noen som kunne følge med til røntgen-klinikken, samboeren min for eksempel, men han lå og sov. Han hadde besøk av en kompis som sov på sofaen i den lille leiligheten vår i 2 uker, og de satt oppe til kl.4-5 om natta hver dag mens jeg skulle tidlig opp og på jobb. De var fortsatt våkne og satt og skravlet høylytt når jeg kom hyperventilerende med mitt første angstanfall, men han prioriterte å sove.

I ettertid har jeg lært meg hvordan jeg kun unngå eller "avbryte" disse angstanfallene, og å komme meg ut av det forholdet var GULL!

Nå kjenner jeg når "prikkingen" eller svimmelheten/følelsen av å være overveldet kommer og prøver å redusere stresset ved å enten komme meg ut av situasjonen som utløser det (hvis det er noe konkret) eller ved å stoppe og tenke "rolig, rolig, dette går bra, dette er psykisk, jeg kan snu det". Stort sett kommer jeg unna med litt urolighet, men slipper den verste angsten.

Anonym poster: 3ab5f4d277d7fe8e0e89b5f03f88e691

[AnonymBruker]

hm. Jeg har mest tankekjør. Katastrofetanker. Det hadde egntlig vært veldig interresant å høre om noen kjenner seg igjen. For jeg lurer nå på om jeg egentlig har angst. Kanskje det er noe annet skummelt.

Jeg har nemlig ikke noen særlig fysiske symptomer utenfor det at tankene mine blir giftigere og giftigere til de ikke kan brukes til noe fornuftig i det heletatt og i forlengelsen av det går også de vonde flelsene bananas. Jeg kan ikke helt skille mellom rett og galt av tanken og ender opp med å måtte ignorere dem alle sammen. Det eneste jeg egentlig vet hjelper når det er som værst er å ta medisiner så jeg sovner og får restartet hue på ett vis.

Grunnen til at jeg alltid har tenkt på det som angst er at det oppstår når jeg er redd for noe...

Det er selvsagt ikke alltid så ille som beskrevet over men har grader. Vil ikke kuppe noen tråd altså.. Får bare følge med på hva som blir svart her.

Anonym poster: 0fe42cfe5ae4ffa42957584b9e01696c

Jeg kan kjenne meg igjen i dette og har aldri hatt behov for noen diagnose eller medisiner, men kaller det for angst eller noe angstlignende.

Når jeg er stresset, sliten eller bare i redusert form (og når jeg har PMS) så kan det føre til at "alt" føles kjipt og hvis jeg ikke stopper meg selv så blir tankene mer og mer destruktive.

Har en regel for meg selv om at jeg må vente en stund og se om tankene er like ille om for eksempel én dag eller én uke før jeg tillater meg selv å analysere eller gjøre noe med det. Som regel så går det over rimelig kjapt, men det kan føles ILLE når jeg er "nede".

Anonym poster: 3ab5f4d277d7fe8e0e89b5f03f88e691

[AnonymBruker]

Jeg har mange år erfaring med angst, siden jeg var 12 år for å være eksakt.

Og alle symptomer som alle skriver her har jeg også hatt. Jeg har brukt mange år på å "komme meg" etter at det stoppet helt opp da jeg var 18 år og var laaangt nede og hadde masse angst.

Det var så ille at jeg ikke turte å gå å hente posten en gang, ikke gå i butikk og så vidt turte å kjøre bil.

Fra å være der til å være der jeg er i dag har tatt lang tid og veldig mye krefter.

Jeg har gått hos psykolog og hatt psykriatisk hjelpepleier. For min del så hjalp den psykriatiske hjelpepleieren meg mest, hun brukte kognitiv terapi og det hjalp. men jeg kunne ikke ha hun lenge siden hun gikk ut i permisjon, men hun lærte meg mye på kort tid så ting hun sa til meg henger fortsatt igjen den dag i dag.

det handler rett og slett om å endre tankegangen, lære seg at angst ikke er farlig. kroppen er "omprogramert" til å tro at en vanlig ting er farlig. det som har hjulpet meg er å "stå i det". utfordre angsten steg for steg. om du for eks er redd for å gå inn på en butikk, så utfordre den med å stille deg utenfor/sett deg på en benk om det finnes utenfor butikken og STÅ I DET.

Ha i hodet at når angsten når toppen, se for deg det grafisk. Så er det fysisk umulig at det blir værre, da går det bare nedover og angsten vil synke og til slutt forsvinne. For det ER faktisk fysisk umulig. akkurat den tankegangen har hjulpet meg mye. Ta gjerne med deg noen som kan være som en støtte.

Jeg kunne sikkert skrevet bok om temaet siden jeg har mye jeg kunne kommet med men det jeg har lært og erfart er at det i bunn og grunn ligger i selvtillit og det å gjøre det som er rett for deg selv. Angst går hånd i hånd med depresjon som regel og har man det tøft så øker angsten. Derfor er det viktig å ta vare på seg selv, følg magefølelsen og ikke minst å være tro mot seg selv og gjøre det som er rett for deg. Er min erfaring ihvertfall

Anonym poster: b41d90d0bc01e7b0f4f14ee44100088e

[Gjest Gjest]

Dere som har tungpust når dere har angst, kjenner dere det når dere spiser og? At det er tungt å puste når du får maten inn i munnen og skal svelge?.

[Gjest Gjest]

[floony]

Jeg har fått påvist mild sosial angst (til tross for at jeg er en sosial liten sommerfugl). Jeg er god på å gjemme mye, for det er en så stor del av hverdagen at de symptomene jeg har på en måte blir helt vanlige måter å reagere for meg:

- Hjertebank

- Prikkende hud

- Tankekaos

- Rastløshet

- Skjelvinger

- Hysteri

- Nervøsitet

- Usikkerhet

- Frykt

- Gru

Dette skjer dersom jeg feks må ta en telefon til et ukjent menneske. Eller betale i kassa i en ny butikk jeg ikke har vært i før. Osv.