håpløs situasjon/valg...

[Gjest Maria]

Jeg har sett en fyr nå i over ett år. Vi har hatt det endel turbulent, sliter bl.a med å stole på han pga visse ting , men føler og vi har stunder som er fantastiske, at vi har en sterk connection. Jeg har blitt veldig glad i han, og vet at jeg er spesiell for han.

Jeg er og har alltid vært kresen når det gjelder menn, få forhold bak meg selv om jeg er voksen. Føler jeg har mindre erfaring enn jenter som er 10-15 år yngre en meg , selv om jeg er attraktiv.

For ca to år siden , altså før jeg traff han jeg ser nå, møtte jeg en jeg likte veldig godt. Vi møttes bare en gang. Jeg var singel, og følte en sterk kjemi med en gang. Han kysset meg den kvelden, veldig god å kysse ( viktig! typen er ikke så god på å kysse, legger lite vekt på det...) Han sov over hos meg, ingenting skjedde. Sterk tiltrekning og kyss, men begge hadde klærne på hele natta. Jeg har aldri hatt ONS, er ikke meg! Har generelt liten seksuell erfaring, må alltid være sterkere følelser involvert.

Han ga meg telefon nummeret sitt. Jeg ventet og ventet og ventet med å ringe, vet ikke hvorfor, mulig jeg er litt gammeldags, liker at menn først tar initiativet, men jeg ga han ikke tlfnr mitt, han spurte heller ikke.

Så en dag flere mnd etterpå, mld jeg han. Han svarer kjapt , men ble ikke mer enn det. Vi har hatt litt kommunikasjon via sms, men lite, og ingenting etter at jeg traff han jeg ser nå.

Etter jul tar han plutselig kontakt, spør om og møtes. Jeg er litt avvisende. Han ringer en dag senere veldig kjapt, spør om jeg vil komme på et sted han er ( kafe/bar ), jeg sier kanskje. Etter å ha tenkt mye, bestemte jeg meg for å ikke dra. Jeg tenker hele tiden at jeg vil være lojal mot han jeg er sammen med nå.

Senere en gang, etter at jeg og typen min hadde problemer, spør jeg om han har lyst å ta en kaffe. Men da kan ikke han. Jeg fikk bare lyst til å møte han , se om det er verdt å finne ut av, da jeg som sagt kan ha det nokså turbulent til tider med han jeg ser nå.

Tida gikk, plutselig hører jeg fra han her igjen, han spør om ikke vi kan ta den kaffen /ølen vi har lenge snakket om. Samme kveld har jeg ringt typen ( vi bor ikke sammen ), hadde en slags avtale om og møtes, men han tok ikke telefonen da jeg ringte, hører ingenting.

Da tenker jeg at jeg bør treffe han kjapt, bare for å se. Jeg spør når han tenker og møtes, han vil gjerne møtes samme kveld, jeg foreslår neste dag, tidligere, men han holder på sitt. Vi møtes. Han er fantastisk! Sterk kjemi, endel felles interesser og humor ( det har jeg og med typen ), og han er veldig kjekk/flott, må virkelig ha draget, samtidig virker han ordentlig, ingen player.

Vi tar et par øl, han følger meg hjem til døra, vil kysse meg , men jeg vrir meg unna , sier jeg må dra.

Burde jeg sagt at jeg ser en annen for tida?

På natta fikk jeg ei mld av typen, sa han skulle ringe meg idag.

Han jeg møtte igår meldte meg idag, jeg ventet lenge med å svare, svarte kjapt, ingen spørsmål. Føler jeg må holde avtsand pga situasjonen.

Jeg er så forvirra! Jeg liker begge to på forskjellige måter. Han jeg møtte igår er endel yngre enn meg ( i slutten av 20- årene, men jeg er i slutten av 30-årene, så ca 12 års aldersforskjell ) Men føler vi er på samme level, og alle tror jeg er yngre , både føler og ser mye yngre ut. Jeg tror han vet at jeg er eldre enn han fordi jeg sa det første gangen, men vet ikke om han vet aldersforskjellen, føler han tror jeg er kanskje bare noen få år eldre...

Han jeg ser, er ca 5 år yngre enn meg, men føler han er eldre, har mer erfaring enn meg, ser eldre ut enn meg.

Jeg føler på en måte at han jeg ser nå har mer livserfaring angående forhold enn meg, at jeg og han jeg traff igår er mer like der.

Jeg føler at jeg kan stole mer på han jeg møtte igår, men sånt kan man jo aldri vite, har bare møtt han to ganger, men føler det, har god intuisjon. Vet jo ennå ikke om han jeg traff igår er seriøs, eller om det bare er en flirt fra hans side, vet ikke om han er på jakt etter et forhold. Derfor følte jeg ikke for å si at jeg har type, for da tror han at det er det jeg tenker med en gang...Eller bør jeg si det til han?

Han jeg ser har stort behov for bekreftelse. Han kan noen ganger være veldig egoistisk, vanskelig å ha avtaler med han, vi kan og krangle mye. Men jeg har samtidig blitt så glad i han! Men han har noen sider jeg noen ganger stusser ved ...som om jeg kan stole på han..

Begge har draget, er pene menn.

Når jeg snakket med typen idag, får jeg nesten litt dårlig samvittighet pga jeg så han andre igår selv om ingenting skjedde. Og det har gjort meg forvirra. Jeg og typen har slitt litt i det siste, bl.a fordi jeg har problemer med å stole på han, så null nærhet fra min side. Han venter på en måte at jeg skal satse.

Så har han her andre plutselig kommet inn i livet mitt igjen!

Dette er så vanskelig...setter stor pris på innspill som kanskje kan få meg til å sortere tankene mine, se ting klarere..Jeg føler at jeg har kommet til det punktet der jeg må satse på en kjæreste, en jeg vil dele livet mitt med! Begge har truffet meg sterkt...

[Gjest Ts]

Jeg har sett en fyr nå i over ett år. Vi har hatt det endel turbulent, sliter bl.a med å stole på han pga visse ting , men føler og vi har stunder som er fantastiske, at vi har en sterk connection. Jeg har blitt veldig glad i han, og vet at jeg er spesiell for han.

Jeg er og har alltid vært kresen når det gjelder menn, få forhold bak meg selv om jeg er voksen. Føler jeg har mindre erfaring enn jenter som er 10-15 år yngre en meg , selv om jeg er attraktiv.

For ca to år siden , altså før jeg traff han jeg ser nå, møtte jeg en jeg likte veldig godt. Vi møttes bare en gang. Jeg var singel, og følte en sterk kjemi med en gang. Han kysset meg den kvelden, veldig god å kysse ( viktig! typen er ikke så god på å kysse, legger lite vekt på det...) Han sov over hos meg, ingenting skjedde. Sterk tiltrekning og kyss, men begge hadde klærne på hele natta. Jeg har aldri hatt ONS, er ikke meg! Har generelt liten seksuell erfaring, må alltid være sterkere følelser involvert.

Han ga meg telefon nummeret sitt. Jeg ventet og ventet og ventet med å ringe, vet ikke hvorfor, mulig jeg er litt gammeldags, liker at menn først tar initiativet, men jeg ga han ikke tlfnr mitt, han spurte heller ikke.

Så en dag flere mnd etterpå, mld jeg han. Han svarer kjapt , men ble ikke mer enn det. Vi har hatt litt kommunikasjon via sms, men lite, og ingenting etter at jeg traff han jeg ser nå.

Etter jul tar han plutselig kontakt, spør om og møtes. Jeg er litt avvisende. Han ringer en dag senere veldig kjapt, spør om jeg vil komme på et sted han er ( kafe/bar ), jeg sier kanskje. Etter å ha tenkt mye, bestemte jeg meg for å ikke dra. Jeg tenker hele tiden at jeg vil være lojal mot han jeg er sammen med nå.

Senere en gang, etter at jeg og typen min hadde problemer, spør jeg om han har lyst å ta en kaffe. Men da kan ikke han. Jeg fikk bare lyst til å møte han , se om det er verdt å finne ut av, da jeg som sagt kan ha det nokså turbulent til tider med han jeg ser nå.

Tida gikk, plutselig hører jeg fra han her igjen, han spør om ikke vi kan ta den kaffen /ølen vi har lenge snakket om. Samme kveld har jeg ringt typen ( vi bor ikke sammen ), hadde en slags avtale om og møtes, men han tok ikke telefonen da jeg ringte, hører ingenting.

Da tenker jeg at jeg bør treffe han kjapt, bare for å se. Jeg spør når han tenker og møtes, han vil gjerne møtes samme kveld, jeg foreslår neste dag, tidligere, men han holder på sitt. Vi møtes. Han er fantastisk! Sterk kjemi, endel felles interesser og humor ( det har jeg og med typen ), og han er veldig kjekk/flott, må virkelig ha draget, samtidig virker han ordentlig, ingen player.

Vi tar et par øl, han følger meg hjem til døra, vil kysse meg , men jeg vrir meg unna , sier jeg må dra.

Burde jeg sagt at jeg ser en annen for tida?

På natta fikk jeg ei mld av typen, sa han skulle ringe meg idag.

Han jeg møtte igår meldte meg idag, jeg ventet lenge med å svare, svarte kjapt, ingen spørsmål. Føler jeg må holde avtsand pga situasjonen.

Jeg er så forvirra! Jeg liker begge to på forskjellige måter. Han jeg møtte igår er endel yngre enn meg ( i slutten av 20- årene, men jeg er i slutten av 30-årene, så ca 12 års aldersforskjell ) Men føler vi er på samme level, og alle tror jeg er yngre , både føler og ser mye yngre ut. Jeg tror han vet at jeg er eldre enn han fordi jeg sa det første gangen, men vet ikke om han vet aldersforskjellen, føler han tror jeg er kanskje bare noen få år eldre...

Han jeg ser, er ca 5 år yngre enn meg, men føler han er eldre, har mer erfaring enn meg, ser eldre ut enn meg.

Jeg føler på en måte at han jeg ser nå har mer livserfaring angående forhold enn meg, at jeg og han jeg traff igår er mer like der.

Jeg føler at jeg kan stole mer på han jeg møtte igår, men sånt kan man jo aldri vite, har bare møtt han to ganger, men føler det, har god intuisjon. Vet jo ennå ikke om han jeg traff igår er seriøs, eller om det bare er en flirt fra hans side, vet ikke om han er på jakt etter et forhold. Derfor følte jeg ikke for å si at jeg har type, for da tror han at det er det jeg tenker med en gang...Eller bør jeg si det til han?

Han jeg ser har stort behov for bekreftelse. Han kan noen ganger være veldig egoistisk, vanskelig å ha avtaler med han, vi kan og krangle mye. Men jeg har samtidig blitt så glad i han! Men han har noen sider jeg noen ganger stusser ved ...som om jeg kan stole på han..

Begge har draget, er pene menn.

Når jeg snakket med typen idag, får jeg nesten litt dårlig samvittighet pga jeg så han andre igår selv om ingenting skjedde. Og det har gjort meg forvirra. Jeg og typen har slitt litt i det siste, bl.a fordi jeg har problemer med å stole på han, så null nærhet fra min side. Han venter på en måte at jeg skal satse.

Så har han her andre plutselig kommet inn i livet mitt igjen!

Dette er så vanskelig...setter stor pris på innspill som kanskje kan få meg til å sortere tankene mine, se ting klarere..Jeg føler at jeg har kommet til det punktet der jeg må satse på en kjæreste, en jeg vil dele livet mitt med! Begge har truffet meg sterkt...

Ts her igjen: hvis jeg fortsetter å ta avstand til han siste jeg nå møtte, vil jo den sjansen forsvinne...samtidig vet jeg jo ikke hva han vil, dette med følelser tar jo som regel tid. Bør jeg si til han at jeg ser en annen, evt at jeg er i en litt vanskelig situasjon uten å utdype det noe nærmere?

Kan jeg ta en kaffe med han igjen, eller er jeg da illojal mot typen min? Jeg kommer aldri til å være utro, har den grensa i meg selv. Godt å snakke med en jeg følte jeg kommuniserte bra med, og som kan lytte. Savner at typen min kan lytte mer, han er som sagt ganske egoistisk, men han har jo sine bra sider og...Bør han få vite om at jeg har møtt han?

Dette er en helt ukjent situasjon for min del så håper noen kan gi meg et råd?

Har noen kanskje vært i en lignende situasjon? Hva gjorde du og hvorfor? Når du ser på det i ettertid : var det rett?

[Gjest Gjest]

Det du gjør er jo å date mens du har type. Du skriver ogsåat forholdet deres er turbulent og at du ikke stoler på ham. Paradoksalt nok så er atferden din slik at det kanskje burde være han som ikke skal stole på deg. Du må ta et valg om du vil være så kynisk at du fortsetter å treffe han unge for å finne ut om det er noe mer der, mens du fortsatt er sammen med typen din, eller om du gjør det slutt før du finner det ut. Noesom selvsagt kan føre til at du ender opp med ingen av de. Det tredje valget er jo å fortsette med typen din og droppe han unge. Enkelt er det ikke! Min erfaring er at i et forhold som fungerer så hadde du ikke dratt ut med han unge. Velger du å være kynisk, tror jeg du ødelegger både detforholdet du er i og en bit av deg selv.

[Gjest Ts]

Det du gjør er jo å date mens du har type. Du skriver ogsåat forholdet deres er turbulent og at du ikke stoler på ham. Paradoksalt nok så er atferden din slik at det kanskje burde være han som ikke skal stole på deg. Du må ta et valg om du vil være så kynisk at du fortsetter å treffe han unge for å finne ut om det er noe mer der, mens du fortsatt er sammen med typen din, eller om du gjør det slutt før du finner det ut. Noesom selvsagt kan føre til at du ender opp med ingen av de. Det tredje valget er jo å fortsette med typen din og droppe han unge. Enkelt er det ikke! Min erfaring er at i et forhold som fungerer så hadde du ikke dratt ut med han unge. Velger du å være kynisk, tror jeg du ødelegger både detforholdet du er i og en bit av deg selv.

Det du gjør er jo å date mens du har type. Du skriver ogsåat forholdet deres er turbulent og at du ikke stoler på ham. Paradoksalt nok så er atferden din slik at det kanskje burde være han som ikke skal stole på deg. Du må ta et valg om du vil være så kynisk at du fortsetter å treffe han unge for å finne ut om det er noe mer der, mens du fortsatt er sammen med typen din, eller om du gjør det slutt før du finner det ut. Noesom selvsagt kan føre til at du ender opp med ingen av de. Det tredje valget er jo å fortsette med typen din og droppe han unge. Enkelt er det ikke! Min erfaring er at i et forhold som fungerer så hadde du ikke dratt ut med han unge. Velger du å være kynisk, tror jeg du ødelegger både detforholdet du er i og en bit av deg selv.

Takk for svar! Godt med tanker utenfra, fra andre. Jeg vil ikke kalle det en date, møtet med han . Jeg møtte han før jeg møtte typen min for over to år siden, har avslått flere ganger tidligere han har spurt meg. Når jeg så en dag har en avtale med typen, men som ikke blir noe av, typen tar ikke tlf, og han her plutselig mld meg, følte jeg at jeg hadde rett til å se han. Typen min brydde seg jo ikke noe særlig om avtalen med meg, svarte på natta at han skulle ringe neste dag uten noen videre forklaring... Sånn kan han være, nokså egoistisk..

Jeg forstod ikke helt siste setningen din. Mener du at jeg er kynisk hvis jeg velger å satse på han siste? Hvis , hvorfor mener du at jeg mister en bit av meg selv?

Problemet er jo at jeg ikke vet om han jeg nylig møtte, vil satse seriøst på meg, det vet jeg jo ikke selv heller fordi jeg kjenner han jo ikke.

Det er som om det er noe i meg som ikke klarer å satse fullt og helt på typen...er jeg bare for mistenkelig uten grunn, eller ligger det en form for beskyttelse der, som om min intuisjon "hjelper" meg til å ikke satse på han fordi jeg ikke kan stole på han? Eller er det feil "indre guiding"?

Jeg har satset mye på typen, men holdt noe igjen pga endel ting som gjør at jeg har problemer med å stole på han ( tidligere løgner, kontakter med andre damer ol ) Jeg har ikke sett noe på andre menn i tiden vi har vært sammen, lite kontakt med andre menn ( mannlige venner ) , han har derimot flere damer som han kommuniserer med titt og ofte.

Jeg har vært veldig dedikert, men og mye oppgitt over kommunikasjonsproblemer, krangling, følelse av å ikke bli hørt, tatt på alvor, han kan snu på det jeg sier, forandre forklaringer kjapt i forhold til egen adferd...være manipulerende..Det har vært flere ganger jeg har tenkt på å bryte , spesielt når han ikke følger opp avtaler..

Huff, dette er vanskelig...

ts

[Gjest Gjest]

Jeg mener du er kynisk hvis du kjører "dobbelt", altså fortsetter å se han unge uten å si noe til typen din. Du virker jo som en ærlig sjel, noe som er en bra egenskap. Hvis du gjør kyniske ting ødelegger du litt av den fine personen du er, en bit av deg selv.

Slik som jeg tolker deg så er du ikke helt sikker på det forholdet du er i. Uansett hva han gjør, så har du rett til å føle deg trygg. Slik tenker vertfall jeg. Jeg vil ha en kjæreste som gjør at jeg føler trygghet. Med det mener jeg ikke at han skal være treig, men at jeg kan stole på ham mens han sover over hos en venninne eller er på tur uten meg. Vi har ulike behov for trygget, og for meg er det veldig viktik. Virker som at det er det for deg også..

[Gjest Ts]

Jeg mener du er kynisk hvis du kjører "dobbelt", altså fortsetter å se han unge uten å si noe til typen din. Du virker jo som en ærlig sjel, noe som er en bra egenskap. Hvis du gjør kyniske ting ødelegger du litt av den fine personen du er, en bit av deg selv.

Slik som jeg tolker deg så er du ikke helt sikker på det forholdet du er i. Uansett hva han gjør, så har du rett til å føle deg trygg. Slik tenker vertfall jeg. Jeg vil ha en kjæreste som gjør at jeg føler trygghet. Med det mener jeg ikke at han skal være treig, men at jeg kan stole på ham mens han sover over hos en venninne eller er på tur uten meg. Vi har ulike behov for trygget, og for meg er det veldig viktik. Virker som at det er det for deg også..

Takk for svar! Jo , du har rett. Men hvis jeg sier det til typen min, er jeg redd det kan ødelegge...Jeg tenker hvis han hadde sagt det til meg, da vet jeg ikke hva jeg hadde sagt eller gjort...Jeg hadde blitt veldig usikker, så føler det beste er å prøve å bestemme seg på egen hånd..

Jeg er enig med deg i at jeg bør ikke fortsette å se han unge. Men hvordan vite hva som er best?

Snakket nylig på telefonen med typen, der vi begynte å krangle...føler han ikke lytter, han bare påstår at jeg sier det og det, uten å høre hva jeg faktisk sier, og stille spørsmål derfra...Jeg forstår jo og at han blir lei av at jeg ikke kan stole på han, men han må j uasnett prøve å sette seg inn i hvorfor jeg ikke gjør det, og ha litt selvinnsikt. Synes ofte han mangler selvinnsikt. Vanskelig å kommunisere med noen som ikke har selvinnsikt...

Kanksje vi skal ta en pause? Eller betyr det da brudd med en gang? Er det evt bedre med et brudd?

Huff, vet jo ikke om jeg har lyst til det heller...

Jeg er enig med deg at den tryggheten du beskriver, er viktig. Jeg vet ikke om jeg kan stole på han, akkurat som jeg ikke klarer det, selv om jeg vil...Måten an av og til snakker til meg på, og om meg på, virker som han ikke alltid har respekt, og uten respekt, da har man jo ikke tillit?

ts

[Gjest anonym]

Takk for svar! Jo , du har rett. Men hvis jeg sier det til typen min, er jeg redd det kan ødelegge...Jeg tenker hvis han hadde sagt det til meg, da vet jeg ikke hva jeg hadde sagt eller gjort...Jeg hadde blitt veldig usikker, så føler det beste er å prøve å bestemme seg på egen hånd..

Jeg er enig med deg i at jeg bør ikke fortsette å se han unge. Men hvordan vite hva som er best?

Snakket nylig på telefonen med typen, der vi begynte å krangle...føler han ikke lytter, han bare påstår at jeg sier det og det, uten å høre hva jeg faktisk sier, og stille spørsmål derfra...Jeg forstår jo og at han blir lei av at jeg ikke kan stole på han, men han må j uasnett prøve å sette seg inn i hvorfor jeg ikke gjør det, og ha litt selvinnsikt. Synes ofte han mangler selvinnsikt. Vanskelig å kommunisere med noen som ikke har selvinnsikt...

Kanksje vi skal ta en pause? Eller betyr det da brudd med en gang? Er det evt bedre med et brudd?

Huff, vet jo ikke om jeg har lyst til det heller...

Jeg er enig med deg at den tryggheten du beskriver, er viktig. Jeg vet ikke om jeg kan stole på han, akkurat som jeg ikke klarer det, selv om jeg vil...Måten an av og til snakker til meg på, og om meg på, virker som han ikke alltid har respekt, og uten respekt, da har man jo ikke tillit?

ts

Burde jeg ringe eller mld han siste imorgen å forklare situasjonen? Følte jeg var litt kald idag, så kanskje han tenker at det er noe med han jeg ikke liker, men det er det jo absolutt ikke...tvert imot! Det er jo situasjonen jeg er i..

ts

[Neket]

Høres ut som du ikke trives særlig godt med ham du er sammen med nå, så han skulle du gjerne bare kvittet deg med. Men slik du holder på nå, virker som helgardering-er du redd for å være singel?

[Gjest Ts]

Høres ut som du ikke trives særlig godt med ham du er sammen med nå, så han skulle du gjerne bare kvittet deg med. Men slik du holder på nå, virker som helgardering-er du redd for å være singel?

Absolutt ikke Blånd, ja vet at vi har våre fighter, men vi kan, som jeg nevnte her tidligere, ha det veldig bra sammen, så føler meg knytta til han på en spesiell måte. Jeg vil og gjerne kjempe før jeg gir opp, synes mange idag kjemper for lite når de har et problem i forholdet.

Jeg har vært singel i mange år før jeg traff han her, og levd i sølibat , så jeg er på ingen måte desperat... Jeg har lenge letet etter Mr. Right. Det er bare så komplisert at jeg har truffet to som jeg har blitt betatt av , jeg er ikke av typen som forelsker meg lett, heller det motsatte. Jeg har lenge ville satse på han jeg nå ser, men kanskje han jeg møtte igår viser meg noe jeg har savnet? Noe som er viktig for meg...Hmm, trodde aldri jeg skulle havne et sånt dilemma før..

ts

[Gjest Ts]

Absolutt ikke Blånd, ja vet at vi har våre fighter, men vi kan, som jeg nevnte her tidligere, ha det veldig bra sammen, så føler meg knytta til han på en spesiell måte. Jeg vil og gjerne kjempe før jeg gir opp, synes mange idag kjemper for lite når de har et problem i forholdet.

Jeg har vært singel i mange år før jeg traff han her, og levd i sølibat , så jeg er på ingen måte desperat... Jeg har lenge letet etter Mr. Right. Det er bare så komplisert at jeg har truffet to som jeg har blitt betatt av , jeg er ikke av typen som forelsker meg lett, heller det motsatte. Jeg har lenge ville satse på han jeg nå ser, men kanskje han jeg møtte igår viser meg noe jeg har savnet? Noe som er viktig for meg...Hmm, trodde aldri jeg skulle havne et sånt dilemma før..

ts

Burde jeg fortelle han siste at jeg ser en annen/ er i en komplisert situasjon så han ikke tror at jeg har vært avvisende fordi jeg ikke liker han?

Eller bør jeg bare kutte han ut til jeg har fått ryddet opp med typen? Ser ikke så bra ut for øyeblikket...vi er lite sammen, kranglet igår..

Håper på flere innspill utenfra!

ts

[Gjest ts]

Burde jeg fortelle han siste at jeg ser en annen/ er i en komplisert situasjon så han ikke tror at jeg har vært avvisende fordi jeg ikke liker han?

Eller bør jeg bare kutte han ut til jeg har fått ryddet opp med typen? Ser ikke så bra ut for øyeblikket...vi er lite sammen, kranglet igår..

Håper på flere innspill utenfra!

ts

Trenger virkelig råd, er så rådvill! Får ikke sove engang...Har og lite kontakt med typen for tida, kranglet igår, ikke sett hverandre i helga..

ts

[Gjest hogwash]

...

Kan jeg ta en kaffe med han igjen, eller er jeg da illojal mot typen min? Jeg kommer aldri til å være utro, har den grensa i meg selv.

...

Det er nå virkelig et definisjonsspørsmål... Når du har type, og likevel driver og treffer en annen du har følelser for...

Om utro kanskje ikke er det rette ordet oppfører du deg råttent mot begge.

[Gjest ts]

Det er nå virkelig et definisjonsspørsmål... Når du har type, og likevel driver og treffer en annen du har følelser for...

Om utro kanskje ikke er det rette ordet oppfører du deg råttent mot begge.

Jeg "driver ikke og treffer" en annen. Jeg møtte han EN gang etter at jeg møtte han for over to år siden FØR jeg traff han jeg nå ser. Jeg visste ikke engang om jeg kom til å like han sånn, det er ikke alltid ett treff er nok til å vite om man kan få følelser eller ikke. Hvis du har lest alt jeg har skrevet ( hvordan forholdet til han jeg ser er bl.a..og at jeg har møtt han andre EN gang...), forstår jeg ikke hvorfor du synes jeg oppfører meg råttent mot begge? Kan du utdype nærmere?

ts

[Gjest ts]

Jeg "driver ikke og treffer" en annen. Jeg møtte han EN gang etter at jeg møtte han for over to år siden FØR jeg traff han jeg nå ser. Jeg visste ikke engang om jeg kom til å like han sånn, det er ikke alltid ett treff er nok til å vite om man kan få følelser eller ikke. Hvis du har lest alt jeg har skrevet ( hvordan forholdet til han jeg ser er bl.a..og at jeg har møtt han andre EN gang...), forstår jeg ikke hvorfor du synes jeg oppfører meg råttent mot begge? Kan du utdype nærmere?

ts

Mener du jeg bør si det til han siste jeg nå hadde ETT møte med, at jeg ser en annen ? Jeg vet jo ennå ikke hva han vil, som jeg har nevnt her flere ganger, så hvorfor si det? Eller bør jeg?

Jeg svarte han igår, men ikke mer enn det, viste jo en slags avstand.

ts

[Gjest hogwash]

Så du syntes det hadde vært helt ok hvis typen din dro på kaffe med en jente han lurte på om det kanskje kunne bli noe mer med..?

Jeg synes du oppfører deg råtten fordi du fører den ene bak lyset ved ikke å informere om at du er opptatt, og synes du er i grenseland utro mot typen din når du går på kaffe med folk du vet du kan få følelser for.

Hvis jeg hadde vært en av de to mennene og hadde lest denne tråden hadde det vært uaktuelt å treffe deg mer.

[Tidus]

Slik jeg ser det, så fortjener typen din bedre enn at du vurderer å gå fra ham på grunn av en fyr du har møtt EN gang på 2 år...

Kanskje den andre fyren er rett for deg, men jeg tipper han player deg. 12 år yngre mann i den alderen.. Lukter MILF-hunter lang vei.

[Gjest ts]

Så du syntes det hadde vært helt ok hvis typen din dro på kaffe med en jente han lurte på om det kanskje kunne bli noe mer med..?

Jeg synes du oppfører deg råtten fordi du fører den ene bak lyset ved ikke å informere om at du er opptatt, og synes du er i grenseland utro mot typen din når du går på kaffe med folk du vet du kan få følelser for.

Hvis jeg hadde vært en av de to mennene og hadde lest denne tråden hadde det vært uaktuelt å treffe deg mer.

Jeg synes du er nokså sort/hvit i din påstand. Jeg har ikke ført den ene bak lyset med å ikke si jeg var opptatt, jeg har jo lenge tenkt på å si det, men det falt ikke naturlig den kvelden...og som jeg har nevnt : jeg har møtt han EN gang, jeg aner ingenting om hans situasjon heller, hva han er ute etter...i det hele tatt..

Som jeg og har nevnt her tidligere , har han tatt kontakt noen ganger før dette ( tida etter jul ), men da sa jeg nei til å møte han.

Jeg har ( hvis du leste alt jeg har skrevet her ) et turbulent forhold til han jeg ser nå. Jeg vet og at han har sett "venninner". Jeg oppdaget ifjor, noen mnd etter at han hadde begynt å se meg, at han hadde møtt ei som det virket som han hadde følelser for, før han møtte meg. Hun har tatt endel kontakt med han i ettertid, jeg har lenge reagert på denne kontakten, men han bare avfeier det, sier at hun kun er ei venninne, men jeg vet at det må ha vært sterkere følelser fra begges side før han møtte meg ( dette pga mld jeg så en gang )

Jeg har og sett at han har hatt sms kontakt med ei anna som virket rimelig keen en periode jeg og han hadde det turbulent. Jeg har pga dette og endel andre episoder, problemer med å ha tillit til han. Det gjør ikke at jeg har rett til å gå bak ryggen hans, på ingen måte, og det synes jeg heller ikke jeg har gjort, men fordi vi har endel problemer, synes jeg ikke jeg er råtten mot han. Jeg må rett og slett finne ut av om jeg vil satse videre på han eller ikke. Jeg har ellers vært svært lojal mot han.

Jeg er enig i tanken din om at man skal ikke søke eller møte folk man får følelser for, men dette med følelser kan svinge, variere, skifte...og som sagt, jeg er forvirret om jeg vil fortsett pga at vi har endel problemer, bl.a med kommunikasjonen , som gjør at jeg ofte kan være i tvil, og da følte jeg at et møte med han andre kanskje kan få meg til å vite om han jeg ser nå er en jeg bør satse på eller ikke. Det er ikke noe jeg gjør for å være kjip med noen av dem, jeg har generelt mye tvil til hele opplegget med typen, samtidig har jeg sterke følelser for han.

Og en ting til. Ingen har noen garantier i kjærligheten. Jeg må finne ut av hva jeg egentlig vil videre, det er jo og bra for typen. Jeg vet heller ikke hva han vil fordi vi krangler mye for tida...Jeg skal ikke fortsette å se han andre. Jeg skal si at jeg er ser en annen hvis han tar kontakt igjen ( evt at jeg kanskje bare sier det uansett så han ikke tror det er/var noe "feil" med han ..), så må jeg til slutt velge, og det er ikke lett...

ts

[Gjest ts]

Slik jeg ser det, så fortjener typen din bedre enn at du vurderer å gå fra ham på grunn av en fyr du har møtt EN gang på 2 år...

Kanskje den andre fyren er rett for deg, men jeg tipper han player deg. 12 år yngre mann i den alderen.. Lukter MILF-hunter lang vei.

Les : Jeg har ikke møtt han EN gang på to år : Jeg møtte han EN gang for to år siden. Dette var FØR jeg traff typen. Så møtte jeg han nå EN gang.

Angående MILF : Jeg er ingen milf type. Jeg ser naturlig mye yngre ut, a là i 20-årene, må ofte fortsatt vise leg. Ingen ville tenkt den aldersforskjellen når de hadde sett oss. Det er ikke alder, "tallet" passer til alle you know...

ts

[Gjest ts]

Les : Jeg har ikke møtt han EN gang på to år : Jeg møtte han EN gang for to år siden. Dette var FØR jeg traff typen. Så møtte jeg han nå EN gang.

Angående MILF : Jeg er ingen milf type. Jeg ser naturlig mye yngre ut, a là i 20-årene, må ofte fortsatt vise leg. Ingen ville tenkt den aldersforskjellen når de hadde sett oss. Det er ikke alder, "tallet" passer til alle you know...

ts

Mente å skrive : det er ikke alle alderen/tallet passer til...

Vil og legge til at selv om jeg ikke er Milf type, kan det godt være at det bare er en flirt han er ute etter... Det var jo derfor jeg ikke nevnte noe om at jeg ser en annen..

ts

[Gjest Gjest]

Slik forholdet ditt høres ut så bør du vurdere et brudd og prøve med han andre.

kan du spørre han andre hva han vil/er ute etter? Da er du ett hakk lenger i prosessen.

Du kan også spørre han du er sammen med nå hvordan han ser for seg fremtiden, om dere passer sammen eller det er for mye tull. Virker som han ikke er ferdig med en/flere "venninner", og hva gjør han all de tiden dere ikke er sammen?

Alle forhold er turbulente til tider. Turbulente forhold gir gjerne veldig sterke følelser, for man blir "presset" helle tiden. Skal være sammen, ikke sammen, av- på, av-på. Kan det være derfor følelsene dine er som de er for han du er sammen med nå?