Mine foreldre krever at min søster og jeg blir vegetarianere

[AnonymBruker]

Skulle nesten ønske dette var tull, hvilket det dessverre ikke er. Jeg har valgt å anonymisere menneskene jeg omtaler, for jeg føler dette kan bli lett gjenkjennelig. Og for de av dere som måtte tro dette er tull: nei, det er dessverre ikke det.

Jeg, men også min søster, har en pågående konflikt med våre foreldre, og jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg er veldig glad i mine foreldre, og jeg har i grunn alltid hatt et nært forhold til både dem og min søster. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19 år, er i dag 23 år. Jeg forsørger meg selv, studerer og bor også i en annen by enn mine foreldre og min søster. Min søster er 13 år, men verdens beste lillesøster og er utrolig smart, dyktig og pliktoppfyllende. Tror aldri vi har skapt særlig hodebry for våre foreldre, vi er rolige og ganske stille av oss begge to.

Men dette har snudd, på en merkelig måte. Mine foreldre ble for snart to år siden vegetarianere. Som er flott for dem, jeg unner dem det av hele mitt hjerte. Jeg derimot er ikke det, og velger å spise kjøtt i blant. Jeg er vokst opp med kjøtt, noe også min søster også har vært, frem til hun var 11 år. Min søster elsker å komme til meg på besøk, overnatte, hvor vi ser på film og spiser "lørdagstaco", en tradisjon vi hadde hjemme frem til jeg flyttet ut.

Men nå har mine foreldre, med min mor i spissen, sagt stopp. Min søster skal ikke lenger få lov til å få taco med karbonadedeig når hun er hos meg, og min mor sier at hun er skuffet over at jeg ikke har valgt å bli vegetarianer jeg også.

For meg er denne konflikten nesten litt absurd. Min mor nekter å kontakte meg til jeg kan love at jeg har blitt vegetarianer. Min far har omtrent fått hele sin familie i mot seg, spesielt sine søsken, fordi han kaller dem "dyremishandlere" som spiser kjøtt.

Ingen av oss i familien, verken mine onkler eller tanter, er storspisere av kjøtt, ihvertfall er det mitt inntrykk. Men som så veldig mange andre i dette ganske land så spiser de gjerne kjøttkaker med poteter til og lapskaus til søndag. Og jeg ser ingenting galt i det, men så er jeg heller ikke vegetarianer.

For meg er det ikke så mye spørsmålet om å være vegetarianer som gjør dette noe voldsomt for meg. Det er vel heller at jeg føler mine foreldre tråkker over andres grenser og krever noe de ikke har rett til.

Jeg har sluttet å servere min søster taco med kjøtt, for jeg orker ikke å krangle med mindre foreldre, selv om det har endt med at hun har stukket av bak mine foreldres rygg for å heller spise på McDonald's. Min søster kan nemlig ikke fordra dette kjøttforbudet, og vil i utgangspunktet ikke være vegetarianer. Nå bor hun hjemme, så hun må jo spise det som er i huset, og hun har ikke vondt av vegetarmat, for all del, men jeg synes det er synd at de ikke engang har pratet ordentlig med henne om dette. At de blir sinte for at hun har spist kjøtt uten at hun forstår hvorfor. For henne er det fryktelig forvirrende å en dag kunne få spise sin livrett, nemlig taco med kjøtt, til å ble nektet det fullstendig.

Hvorfor skal jeg trå fram her? Jeg er glade i mine foreldre, men jeg føler det er fryktelig dominerende i dette. De nekter f.eks å gå i selskap der det serveres kjøtt, og de nektet å gå i min fetters bryllup fordi hovedretten var vilt, selv om de som var vegetarianere fikk tilbud om egen rett (nøttestek hvis jeg ikke husker feil).

Anonym poster: 60307d5272897b71b1dfabcc280bcc5a

Anonym poster: 60307d5272897b71b1dfabcc280bcc5a

[apple54]

Jeg hadde ikke brydd meg, hadde servert taco og sagt at jeg ikke gjorde det. Problemet løst. Ellers må man bare krangle seg frem til det, tviler på at dere lykkes med det, siden de "bestemte" det...

[lillevill]

Jeg hadde ikke tatt dem seriøst, i det hele tatt. Du lever livet ditt som du vil, og du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du tar selvstendige valg - om dine foreldre noen gang prøver å ta det "kortet".

Veggis-taco er derimot forresten veldig godt - jeg er ikke veg, men pleier noen ganger å lage taco med salsa-linser. Jeg pleier å lage det sammen med noen venner som er vegetarianere.

Jeg synes det er rimelig ko-ko at de tvinger sitt syn på mat over på dere. Jeg håper forresten de er veldig obs på næringsinnholdet i det som de får i seg..!

[AnonymBruker]

Høres hyklerisk for min del; de forventer å bli respektert for at de er vegetarianere, men vil ikke respektere dem som ikke er det. De kan gjerne uenige med kjøtt-spisingen, men respekt kan man ha for det, og man kan ikke tvinge sin egen livsstil på andre heller. Moren min spiser lavkarbo, men det gir henne ikke rett til å kreve at jeg skal spise det, særlig siden jeg er voksen. Og det er jo du også. Men søstra di er også mer enn gammel nok til å kunne bestemme selv. Og hva du serverer i DITT hus har de ingenting med.

Anonym poster: 210d884ea20d27634e628021c249f69e

[Nerdemamma]

Dette var utrolig trist å høre. Min søster er vegetarianer, men server både sin mann og sitt barn kjøtt. Man skal ikke tvinge sitt syn på andre, tilogmen ikke familien. Greit at de ikke server kjøtt hjemme, det er de sitt hjem og det skal man respektere selv om det kanskje er kjipt for din søster. Men å nekte deg å spise kjøtt og servere hva du vil av sunn mat til din søster når hun er på besøk er bare ekstremt. Og usmaklig oppførsel i mitt syn.

Å nekte å gå i selskaper fordi det serveres kjøtt er jo bare barnslig! Herregud, jeg får bare vondt av din stakkars fetter og her. Overse det så godt du kan, og når din søster er på besøk serverer du taco med god samvittighet. Du bor ikke under de sitt tak lengre, og de kan ikke bestemme over hva du spiser. Din søster må nok bare finne seg i dette regimet frem til hun flytter ut hjemmefra som antageligvis ikke blir lenge til virker det som. Og hvis du treffer på annen slekt så kan du jo bare beklage oppførselen til dine foreldre, eventuelt nevne at du ikke deler samme syn som de.

Du har ikke ansvar for de, på samme måte som de ikke har ansvar over deg lengre.

[AnonymBruker]

Ts her.

Nei, jeg skjønner at jeg ikke har ansvaret for dem, og de ikke har det ift meg. Problemet er at de f.eks ikke vil komme på middag til meg, hvis jeg inviterer, ikke fordi de ikke kan, men fordi jeg er ikke har blitt vegetarianer. De har også sagt at de vil nekte min søster å komme på besøk.

Det gjør meg veldig lei meg, og jeg ønsker ikke å kutte dem ut, for vi har jo egentlig hatt et nært forhold, og jeg vil veldig gjerne være nær min søster. Det er ikke slik at jeg akkurat river ned dørene der, og det gjør ikke meg noe å spise vegetarianermat, men jeg føler de strekker dette for langt.

Min søster ringte meg i går, helt på gråten. Hun ville så gjerne komme på besøk, det er nå 6 uker siden sist vi så hverandre, og nå som det er sommerferie og jeg endelig har fri fra både jobb og skole, så passet det godt. Men nå nekter vår mor henne å dra, truer med å ta fra henne telefonen og pc'en hvis hun ikke følger ordre. Min søster er veldig lei seg, og jeg merker hun blir deppa. Jeg har lovet mine foreldre å ikke servere kjøtt, men det hjelper lite, for det tror de ingenting på.

Merker jeg blir veldig såret, og føler jeg ikke fortjener deres mistro på denne måten. Jeg har alltid vært en snill og pliktoppfyllende datter, og jeg bryter selvsagt ikke deres regler. Jeg kan fint droppe kjøtt-tacoen så lenge jeg får se søsteren min en gang i blant.

Anonym poster: 60307d5272897b71b1dfabcc280bcc5a

[Gjest meg og megsann]

Hei

Jeg synes du skal skrive et brev til dine foreldre, der du også sier hvor mye du setter pris på deg og din lillesøster.

Du skriver mye positivt også, og at du respekterer deres valg.

Jeg tenker at dette tydligvis er en veldig viktig sak for dine foreldre. Det kan virke som de synes det er helt fundamentalt galt å spise kjøtt, og at de ikke kan akseptere at noen de har ansvar for gjør det. De kan ønske at du også blir vegeterianer, men ikke bestemme dette ovenfor deg. De kan gjerne være skuffet over din avgjørelse, men de må også respektere deg og din rett til å bestemme dette selv.

Derimot kan de ha ønsker for din søster, så lenge hun er umyndig. Selv om du er uenig og har forståelse for at det er vanskelig for henne. ( Jeg skjønner deg der også, når det er sagt, men ikke så mye du kan gjøre med det desverre). Jeg synes at du, siden dette er så viktig for dine foreldre, lover å ikke serverer kjøtt når lillesøsteren din er på besøk. Dette fordi de i bunn og grunn bestemmer over henne. Det er desuten kanskje viktigere for dem å la være å spise kjøtt, en det er for deg å absolutt spise det når hun er der. Samt for å beholde en god relasjon til din lillesøster og at hun skal få lov til å komme til deg.

Når hun blir myndig er det en annen sak. Da må jo dere få spise så mye kjøtt dere ønsker sammen, selvsagt ; )

Jeg hadde heller ikke lagt meg opp i hva hun spiser bak foreldrenes rygg, men forklart din søster hvorfor ikke du kan servere det til henne.

Forstår at dette er frustrerende for deg, og setter deg i vanskelige situasjoner noen ganger. Men, du må la dine foreldre finne ut av disse tingene på egen hånd. De er de voksne .Så får du bare stå på ditt og finne gode støttespillere å lufte ut/gråte ut med som gode venner o.l. Flott at din lillesøster kan få ut sine frustrerte tanker hos deg. Men, likevel... sett pris på den gode relasjonen du skrev at dere har og sett pris på det som dere er enige om og har felles.

[Gjest "gjest"]

Kanskje du bare skal be foreldrene dine ryke og reise når det kommer til mat?

[AnonymBruker]

Kanskje du bare skal be foreldrene dine ryke og reise når det kommer til mat?

Ts her.

Jeg har gjort mitt standpunkt klart, og det er forsåvidt ikke mitt største problem. Det som føles ille i denne situasjonen er at de trekker min søster inn i dette og truer med å nekte å la henne treffe og besøke meg. Jeg kan leve uten mine foreldre, satt på spissen, selv om jeg helst ikke vil det, men min søster betyr faktisk veldig mye for meg. Når de ikke engang ønsker å tro at jeg respekterer deres ønsker så skaper det mange såre følelser hos meg, spesielt fordi vi har hatt et nært forhold tidligere.

Anonym poster: 60307d5272897b71b1dfabcc280bcc5a

[Gjest "gjest"]

Vel, det er nok lite du kan gjøre med det enn å kjøpe en hamburger til henne i ny og ne.

[The Kitten]

Fortell din søster at når hun er 16 kan hun bestemme helt fritt hva hun vil spise. Når man er 16 har man nemlig full råderett over egen helse, og kosthold er en viktig del av det.

Inntil da må hun finne seg i å spise det som serveres i huset.

Du derimot kan servere nøyaktig hva du må ønske i ditt hjem.

[AnonymBruker]

Vel, det er nok lite du kan gjøre med det enn å kjøpe en hamburger til henne i ny og ne.

Ts her.

Det tror jeg neppe gjør stemningen bedre. Poenget er at jeg ønsker å se min søster og kan risikere at vi ikke får treffe hverandre pga disse uenighetene. F.eks lovet jeg, for å få litt goodwill, å servere vegetartaco, men de tror ikke på at jeg vil gjøre det. Og da har jeg sagt de kan komme og spise vegetartaco med oss hvis de måtte ønske det, hvis de ikke tror meg, men det vil de heller ikke, for jeg lager jo kjøttmat på kjøkkenet mitt. Det at de faktisk har laget mat med kjøtt på sitt eget kjøkken en gang i tiden streifer dem tydeligvis ikke.(..)

Anonym poster: 60307d5272897b71b1dfabcc280bcc5a

[Gjest "gjest"]

Det er så mange rare foreldre...

[AnonymBruker]

Fortell din søster at når hun er 16 kan hun bestemme helt fritt hva hun vil spise. Når man er 16 har man nemlig full råderett over egen helse, og kosthold er en viktig del av det.

Inntil da må hun finne seg i å spise det som serveres i huset.

Du derimot kan servere nøyaktig hva du må ønske i ditt hjem.

Ts her.

Det er helt riktig, og ingen har egentlig verken klaget eller reagert på at man spiser det man får servert i sitt hjem. Det er heller ikke hva min søster reagerer på.

Det det reageres på, derimot, er at min søster ikke får lov til å spise kjøtt utenfor husets vegger, de nekter henne å besøke meg fordi jeg ikke er vegetarianer og de spiller familien generelt fordi de ikke klarer å respektere at andre er uenige.

Jeg respekterer deres regler i deres hus, selvfølelig, men jeg vil ikke risikere å miste kontakt med min søster. Vår tante, min mors søster, er også veldig fortvilet over situasjonen, de kjører rett og slett bulldozer over alle. Og ingen vet helt hva de skal gjøre uten at det fører til at man mister kontakten.

Anonym poster: 60307d5272897b71b1dfabcc280bcc5a

[karins]

Jeg er enig med at et brev kan være en god idé. For min del fungerer det ofte da jeg lettere kan tenke over hva jeg skriver, og ikke bare si ikke konstruktive argumenter.

Si at du kommer å spise vegetarisk når du er hos dine foreldre, men at de faktisk ikke kan styre ditt liv, og at du må få lov til å servere hva du ønsker. Og hvis de kommer på besøk så serverer du selvfølgelig vegetarisk mat til de! Men si at de faktisk må respektere deg og dine valg!

[AnonymBruker]

Ts her

Skulle stått "de splitter familien", ikke spiller.

Anonym poster: 60307d5272897b71b1dfabcc280bcc5a

[Gjest Gjest]

Prisane, kjip situasjon. Hva med å slutte å gå på nåler, og "ta igjen" med samme tone i diskusjoner? Rett og slett bare drite i det dem sier? De må jo til slutt se selv at de til slutt sitter alene. Og for hva? Mat?? For noen kjipe foreldre du har, dem høres ikke helt friske ut.. Stakkars søsteren din..

[Gjest Vegetarianer21]

Jeg er vegetarianer selv og dette høres jo helt sykt ut. På vegne av dem og andre sprø vegetarianere vil jeg nesten beklage, det er få, men likevel noen som gir oss et dårlig rykte..

Jeg personlig ville ikke servert kjøtt til venner, og blir kjempeglad når de velger å spise vegetarisk i stedet for kjøtt. Når det er sagt er det helt absurd å skulle prøve å tvinge sitt eget valg på andre, spesielt sin egen familie! En optimal verden for meg er et sted der ingen dyr blir misbrukt, men jeg ville aldri brukt makt for å tvinge de jeg er glad i for å slutte å spise det.. Hadde de oppmuntret deg til det hadde jeg forstått det, men å kutte kontakten med deg er jo helt grusomt, og jeg synes virkelig synd i søsteren din. Jeg vet om mange som blir oppdratt som vegetarianere, men når man er i tenårene bør man virkelig få lov til å velge selv. Tvang fungerer som regel mot sin hensikt..

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, men foreldrene dine har tydeligvis et problem når det kommer til makt og grenser - dette har i bunn og grunn ingenting med vegetarisme å gjøre. Kanskje kan du vise dem denne tråden, så kan det være at de ser det fra omverdenen sin side? Dette er virkelig ikke normalt, og jeg håper dere finner ut av det.

[Gjest Veganeren]

Hadde noen insistert på å servere mine barn døde dyr, hadde jeg ikke latt dem få besøke dem.

Hvorfor er det så ille for deg å lage tacoen med tvp eller bønner? Santa Marias soy mince er kjempegod.

Ville du servert noen hund til middag? For etiske vegetarianere føles det like ille å spise hund som kyr.

[AnonymBruker]

Hadde noen insistert på å servere mine barn døde dyr, hadde jeg ikke latt dem få besøke dem.

Hvorfor er det så ille for deg å lage tacoen med tvp eller bønner? Santa Marias soy mince er kjempegod.

Ville du servert noen hund til middag? For etiske vegetarianere føles det like ille å spise hund som kyr.

Ts her.

Som jeg faktisk skrev tidligere i tråden, jeg har ingen problemer med å servere vegetartaco, hvis det gjør at jeg kan fortsette å ha kontakt med min søster. Jeg har til og med bedt dem på vegetarmiddag uten at mine foreldre ønsker dette fordi jeg lager kjøttmåltider på mitt kjøkken.

Men, nå er det faktisk de som oppdro oss til å spise kjøtt i utgangspunktet, frem til jeg nesten var voksen, og min søster 11 år, ergo kan de ikke forvente at vi kaster oss over deres idéer og tanker bare fordi de forandrer mening. Nå liker jeg godt vegetarmat, men jeg har ikke ønske om å være vegetarianer, det har heller ikke min søster. MEN, i deres hus er det deres mat som blir servert og det respekterer jeg, og min søster. Da forventer jeg også at de respekterer at mitt hus har mine regler, nemlig at jeg spiser kjøtt når jeg selv vil. Det betyr ikke at jeg påtvinger mine gjester kjøtt.

Anonym poster: 60307d5272897b71b1dfabcc280bcc5a