Nyutdannet sykepleier...

[AnonymBruker]

Som sagt er jeg nyutdannet sykepleier, og jeg både elsker og hater jobben min. Jeg elsker å jobbe med pasientene, men jeg hater stresset, usikkerheten og uvitenheten. Foreløpig har jeg kun sommerjobb, og jeg føler meg ikke like innkludert som de andre sykepleierne når det gjelder endringer som blir gjort i løpet av dagen. Flere ganger føler jeg meg helt idiot som ikke vet ditt og datt, og jeg føler meg så altfor ofte usikker på så altfor mye. Selvfølgelig dobbeltsjekker jeg, trippelsjekker og spør når jeg er usikker, men det er ikke alltid de andre sykepleierne er like tilgjengelige. Føler meg dermed som masete og en ekstra belastning på de andre sykepleierne.

Er jeg virkelig hendt til dette yrket? Har ikke tenkt å gi opp med det første, men inn i mellom frister det å la være å søke jobb ny jobb som sykepleier med det første.. Måtte bare få det ut en plass

Anonym poster: e4e5db3346702ed2cf60593c48f371d7

[Ellsworth]

Er jeg virkelig hendt til dette yrket?

Trøst deg med at du har valgt et yrke med et utall muligheter for videreutdanning, inkludert gode muligheter for ikke-klinisk arbeid.

[Katniss]

Det er helt normalt at det går litt tid før en føler seg hjemme i en jobb- spesielt som nyutdannet.

[Myosotis]

Jeg tror det er helt normalt i alle yrker.

Til og med da jeg jobbet på Rimi maste jeg på alle om ALT. Det tok sikkert et år før jeg klarte det meste selv... Og selv da var jeg usikker.

[AnonymBruker]

Jeg var ferdig på sykepleien for ett år siden, og ja, jeg følte meg som en idiot de første månedene.. Og det til tross for at jeg hadde jobbet masse ekstra på avdelingen før jeg begynte der som sykepleier! De andre som var nye på avdelingen min samtidig som meg følte det på samme måten og så vil tro det er normalt. Det er jo faktisk ganske mye man skal sette seg inn i, og det kommer ikke med en gang..

Selv nå som jeg faktisk har jobbet der et år og har kommet inn i ting så er det stunder hvor jeg føler meg litt idiot, men som regel er det på grunn av frekke leger ;-)

Anonym poster: a944f021b0abedeae8b9efe053cc8ce7

[AnonymBruker]

De fleste føler med deg, men i et stressende miljø har ikke alle alltid tid til å uttrykke det Har selv vært nyutdannet sykepleier en gang. Har dog fått inntrykk av at ting er mer hektisk på sengepost nå enn noensinne. Føler det kanskje burde vært litt bedre tid til opplæring innenfor avdelingene, slik at man føler seg tryggere. Når man går på opplæring kan man være uheldig å gå sammen med noen som ikke har tid til å fortelle noe, nettopp fordi de kun har tid til sin egen jobb. Og så står man der etter endt opplæring og har svakt grunnlag å gå ut i selvstendig arbeid.

Det jeg ikke helt forstår er at man som nyutdannet sykepleier kan bli ansatt på en sengepost, uten noen form for spesialisering innenfor den pleien man skal gi. Det skulle vært obligatoriske oppstart-kurs som innebar at man fikk opplæring i medisinsk-teknisk utstyr, og at man fikk et krav om å kunne nok om visse felt innenfor sykdomslæren/anatomien. Under utdannelsen lærer man kun litt om alt, og når man først er i jobb har man lite overskudd til å lese seg opp. Slike kurs hadde bedret kvaliteten på sykepleien som blir gitt, og det hadde gitt arbeidstakerne trygghet, spesielt nyutdannede. Det sparer også mye tid når man først er i jobb, og det sparer kolleger for ekstra belastning (selv om alle jeg har snakket med sier de er glade for å lære bort, så er det tid som kunne vært brukt til å ta seg bedre av pasientene).

Anonym poster: 524c6bdbd964d1d444e8d6ec5d5c2a38

[AnonymBruker]

De fleste føler med deg, men i et stressende miljø har ikke alle alltid tid til å uttrykke det Har selv vært nyutdannet sykepleier en gang. Har dog fått inntrykk av at ting er mer hektisk på sengepost nå enn noensinne. Føler det kanskje burde vært litt bedre tid til opplæring innenfor avdelingene, slik at man føler seg tryggere. Når man går på opplæring kan man være uheldig å gå sammen med noen som ikke har tid til å fortelle noe, nettopp fordi de kun har tid til sin egen jobb. Og så står man der etter endt opplæring og har svakt grunnlag å gå ut i selvstendig arbeid.

Det jeg ikke helt forstår er at man som nyutdannet sykepleier kan bli ansatt på en sengepost, uten noen form for spesialisering innenfor den pleien man skal gi. Det skulle vært obligatoriske oppstart-kurs som innebar at man fikk opplæring i medisinsk-teknisk utstyr, og at man fikk et krav om å kunne nok om visse felt innenfor sykdomslæren/anatomien. Under utdannelsen lærer man kun litt om alt, og når man først er i jobb har man lite overskudd til å lese seg opp. Slike kurs hadde bedret kvaliteten på sykepleien som blir gitt, og det hadde gitt arbeidstakerne trygghet, spesielt nyutdannede. Det sparer også mye tid når man først er i jobb, og det sparer kolleger for ekstra belastning (selv om alle jeg har snakket med sier de er glade for å lære bort, så er det tid som kunne vært brukt til å ta seg bedre av pasientene).

Anonym poster: 524c6bdbd964d1d444e8d6ec5d5c2a38

Legger til: det burde vært kurs for alle som starter nye på en post, ikke BARE nyutdannede

Anonym poster: 524c6bdbd964d1d444e8d6ec5d5c2a38

[amonyn]

Forstår deg veldig godt, selv om jeg bare er helsesekretær. Alt helserelatert er verre når man er ny, eller ikke kan en ting. For man må spørre, hver gang det er noe man ikke er helt sikker på. Man kan liksom ikke bare "gjette" slik man kan i mange andre jobber, det er snakk om menneskers liv og helse.

I min jobb kan det f.eks. være ekstremt viktig at en pasient får time med nøyaktig 28 dagers mellomrom. Damen på venterommet føler seg uvel, det kan være behov for akutt hjelp. Nye diagnoser og situasjoner (som man ikke har vært borti før) dukker opp med jevne mellomrom, og da må man spørre noen som kan tingene bedre enn deg. Til og med erfarne leger konfererer med hverandre. Det blir bedre med tiden, hvis du holder deg innenfor samme fagfelt.

Noen ganger har dem du "maser" på, mye å gjøre, og da kan det resultere i kvasse kommentarer. Slik skal det ikke være, men vi er bare mennesker. Du høres ut som en pliktoppfyllende jente, og kommer til å bli en flink sykepleier. Bare vent og se. Om du spør, så lærer du. Om du ikke spør, så kan du det ihvertfall ikke neste gang heller.