Kontakt med kusiner og fettere

[AnonymBruker]

Inspirert av en anne tråd, der en skrev at hun aldri hadde hatt kontakt med sin kusine

Beg. å tenke på min egen familie. Tidligere bodde jeg på en liten plass. Ikke var det noe kontakt da heller med de som bodde der.

Så flyttet jeg, og i nærheten bor en del av mine søskenbarn. Nei, det fortsetter slik.

Når jeg flyttet dit for ti år siden, så sa jeg til de da jeg traff de, at ja nå bor også jeg her. Har ikke hørt noe siden.

Det er nære slekten dette her.Hva årsaken er? Aner ikke,men det har vel noe med foreldrene deres-våres? De bodde spredt, tidliger, og litt aldersforskjell.

Da vi var barn gikk vi på besøk, men det ble aldri gjengjeldt.

Ikke bedt i noe osv

Akkurat nå har to av søskenbarna mistet sin mor, vi ante ikke noe før vi så det i avisen. Det var kort tid mellom de to dødsfallene.

Mine søsken er veldig sosiale av seg, de har opp igjennom årene prøvd, men har vel gitt opp.

Syns det er synd, det hadde vært kjekt å gå på besøk, invitere, samles osv. Vi er så få i vår fam, men nå har årene gått..............

Og jeg trodde det var bare slik hos meg, men tydeligvis så er det vanlig?

Hvorfor?

Jeg sier det rett ut, jeg blir litt misunnelig når jeg er på besøk til folk i bursdager, konfirmasjoner, brylluper, og der har de fettere,kusiner på besøk.

Syns det er trist,jeg

Anonym poster: 72f2970bea33e4cbf1814cb6b97e624b

[AnonymBruker]

Jeg har fire fettere og kusiner. Men det har blitt et generasjonsskille i familien slik at mine fettere og kusiner er på alder med moren min.

Mamma har litt kontakt med de og deres familie, men det har ikke vi barna.

Barna deres igjen er på vår alder, men jeg hadde ikke kjent dem igjen på gata en gang. Bor på Østlandet alle sammen, så det er forholdsvis korte avstander.

Jeg synes også at det er litt trist å ikke ha sånn fetter/kusine-forhold som man ser noen familier har. Håper mine søsken og jeg lar barna våres få det, men det ser ut til at det blir litt aldersforskjell mellom barna våre (har ikke barn ennå en gang), så vi får se hvordan det blir.

Anonym poster: dfe3ccd198a43bab65d558b85eeddd93

[Gjest "gjest"]

Har god kontakt med ei som er på samme alder, og resten gir jeg katta i.

[Gjest Iah]

Har lite kontakt med mine kusiner og fettere. Treffes noen ganger i året da hele familien er sammen som jul, konfirmasjoner og besteforeldres fødselsdager o.l. Utover det er det minimalt med kontakt, en og annen kommentar på Facebook, men det stopper der.

[Gjest Mie]

Jeg har ei kusine som var min aller beste venninne. Vi delte alt selv om vi bodde noen mil ifra hverandre. Besøkene var hyppige og jeg levde for dem da jeg hadde ingen å leke med der vi bodde ,bodde ensomt til og isolasjonen gjorde meg var overfor fremmede. En dag da jeg 7 år ble det brått slutt på de gilde besøkene hos min kjære venninne. Mine foreldre ville ikke dra dit mere. Jeg spurte og gravde om hvorfor men det passet bare aldri og jeg brukte mye tanker og energi på å forstå dem og tolke hvorfor. Hjertet mitt gråt når vi gang på gang passerte huset demses og mine foreldre bare kjørte videre. Selve meningen med alt ble for meg der og da borte. Ettersom årene gikk sluttet jeg å håpe og minnet om kusinen min var bare blitt en fjern drøm fra småbarnstiden. Min lillesøster derimot fikk pleie et nært vennskap til en annen kusine på farssiden stadig oftere og ingen snakket med meg . Mens min søster via kontakten ble gitt et boost av selvtillit. Jeg derimot gikk der helt alene med min økende tomhet. Da jeg ble voksen kom det fram at det var uenighet mellom min mor og søsteren hennes som lå til grunn for adskillelsen. Slik jeg ser det favoriserte mine foreldre min søster mens de brøt meg ned ved å gjøre som de gjorde. Hvorfor skal jeg annerkjenne mine foreldres nærvær idag? Jeg har et stygt ord på leppene men de fortjener knapt det mine egoister av noen foreldre. Hadde jeg sagt dette til dem hadde de ledd og snakket det bort. Da kan dere kanskje forstå hvorfor kontakten med mine foreldre idag er minimal. Det er sår som aldri forsvinner. Og når de ler det bort så er det nesten så jeg tror de nyter at jeg led. Hvertfall er det umulig å komme innpå dem vedrørende dette. Synd for jeg trekker meg unna dem . Takler ikke utenpåklisteret deres.

[Gjest imli]

Har veldig mange syskenbarn, og dei fleste er ein god del eldre enn eg, så me har ikkje mykje kontakt.

[Gjest badeand1]

Hadde kontakt før. (bursdager og sånn) men nå prater jeg aldri med dem lenger.

[Ulrikke]

Jeg har tre søskenbarn, to som er 8 og 5 år eldre og en som er 5 år yngre.

Vi hadde kontakt før i familiebursdager osv, men nå er det minimalt. Skulle egentlig ønske det var annerledes....

[Singha]

Jeg hadde mye kontakt med enkelte søskenbarn når jeg var mindre. Det gikk litt i bølger ettersom noen av dem bodde i samme by, flyttet, våre foreldre var gode venner eller hadde tid til å besøke hverandre osv.

Etter hvert som jeg har vokst opp har det blitt mindre. Jeg tror dog egentlig det er min egen feil ettersom jeg etter psykiske problemer som har endt opp uten foreløpig fullført utdannelse samt en jobb "på gulvet" egentlig føler meg mindreverdig i forhold til dem. De fleste av dem har typiske "perfekte liv".

Egentlig har vi vel vokst fra hverandre eller flyttet fra hverandre. Noen av dem hadde jeg aldri noen god kontakt med i utgangspunktet, men alt var jo selvsagt lettere når man var barn.

[AnonymBruker]

har god kontakt med mine søskenbarn men det er klart. noen av de er såpass små at jeg ikke snakker kansje mer med tante og onkel enn med de over tlf å sånn men stemninga er god når vi treffes. har ca 17 søskenbarn. har også god kontakt med 3menninger på den andre siden av familien for der er familien mindre bare 1 tante og jeg er vokst opp med 3menningene mine.

Anonym poster: 3865e224d9eeae79efc4e495be5e2293

[AnonymBruker]

Jeg er attpåklatt, dermed er det 15 års aldersforskjell på meg og det søskenbarnet som er nærmest i alder. Naturligvis har det blitt lite kontakt opp gjennom årene.

Anonym poster: 6d33bda2cf93e0fd276dc6f44878443a

[Casall]

Har ingen søskenbarn på min alder, "nærmeste" er 2 år yngre enn meg men han har jeg aldri hatt noe kontakt med. Og de andre er for unge. Skulle gjerne hatt noen på min alder.