Ungdom som sliter psykisk...

[Gjest Nardiana]

Mitt stebarn på 15 år sliter psykisk. Hun har har en del vonde tanker, og har hatt ønske om ikke å leve lengre. Det siste heldigvis bare i en svart tung periode. Hun har nå fått hjelp, og det ser ut til å gå bedre.

Det er veldig vanskelig å vite hvor mye man skal snakke om dette, hvor mye er vanlige ungdomsproblem og hva som er "andre" problem. Jeg husker selv fra den aldreren, da småepisoder kunne nesten ødelegge livet mitt, mens større problem ikke betydde så mye egentlig.

Har noen tips, råd og erfaring å dele med meg?

[AnonymBruker]

Vær tålmodig.

Anonym poster: 513b3cab73af5261efc718fc733c83b8

[Gjest Wolfmoon]

De siste jeg ville snakke med når jeg var 15 og hadde problemer var foreldrene mine. Og de gangene jeg trengte å snakke med dem, så var det jeg som bragte det på bane.

Det er noe med å kunne ha en hverdag der man ikke er redd for at noen skal ta opp ting på feil tidspunkt, samtidig som man skal vite at man kan snakke om det man vil.

Siden hun får hjelp så synes jeg du skal avvente, og la henne komme til deg for å snakke om det.

Men vi er alle forskjellige, kanskje opplever hun det på en annen måte enn det jeg gjorde.

lykke til

[Gjest Raggy]

La henne føle seg fri og avslappet hjemme, ikke mas og styr med alt mulig. Jeg tror det er godt å ha et fristed i hverdagen der man kan være seg selv og slappe av. Ungdommen har jo ofte mye press på seg i forhold til skole prestasjoner, utseende, evt kjæreste osv osv.

Lag god mat og vær tilgjenngelig. Å ikke minst så har jeg tro på at vi lar barn og unge få lov til å være sinte hjemme, jeg ser det som en felle når vi dysser ned sinneutbrudd og lager forbud mot å vise dette for ting må jo ut. Og det viktigste av alt, ikke gi kritikk eller vær dømende på noen måte.

Dette er noen av de tingene jeg synes teller.