Hun brøler DU SLO MEG i all offentlighet...

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 3 år, som har et veldig bra språkvokabular. Hun kan også lese blokkbokstaver - hun leser bamseblad f.eks, og hun kan skrive navnet sitt og visse ord. Hun spiller også på pianoet vårt. Hun kan etterligne sanger som hun hører, men ikke ordentelig.

Jeg er redd for at hun sliter med ett og annet, for hun misoppfatter ting og situasjoner.

Om jeg er i offentligheten med henne, og jeg kommer så vidt borti henne, hyler hun ut "DU SLO MEG!" også gråter hun og tar helt av ... og alle ser på meg...

Jeg har selvfølgelig ikke slått henne, men jeg dulter borti, eller jeg kan sneie forsiktig borti henne fordi det er litt trangt eller noe.

Det er iallfall ikke normalt å reagere sånn på dette. Andre 3-åringer, som jeg ser, bryr seg ikke.

Hun kan også slå seg helt vrang uten grunn, både hjemme og ute, og jeg forstår ikke hva som skjedde.. Det kan være at ting ikke ble gjort i hennes rekkefølge eller noe.

Jeg forstår ikke hva det er, men jeg føler det har blitt veldig ille...

Føler iblant at hun sliter med litt angst, fordi hun er veldig forsiktig mot andre barn. Barnehagen har ikke sagt noe om dette enda, allfall.

Er redd, fordi det er en lang historie med psykiske problemer på min side av familien. På mannen min sin side er det ganske normale.

Anonym poster: 182d0d8a62bdc3a39cb207b1b3e60528

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 3 år, som har et veldig bra språkvokabular. Hun kan også lese blokkbokstaver - hun leser bamseblad f.eks, og hun kan skrive navnet sitt og visse ord. Hun spiller også på pianoet vårt. Hun kan etterligne sanger som hun hører, men ikke ordentelig.

Jeg er redd for at hun sliter med ett og annet, for hun misoppfatter ting og situasjoner.

Om jeg er i offentligheten med henne, og jeg kommer så vidt borti henne, hyler hun ut "DU SLO MEG!" også gråter hun og tar helt av ... og alle ser på meg...

Jeg har selvfølgelig ikke slått henne, men jeg dulter borti, eller jeg kan sneie forsiktig borti henne fordi det er litt trangt eller noe.

Det er iallfall ikke normalt å reagere sånn på dette. Andre 3-åringer, som jeg ser, bryr seg ikke.

Hun kan også slå seg helt vrang uten grunn, både hjemme og ute, og jeg forstår ikke hva som skjedde.. Det kan være at ting ikke ble gjort i hennes rekkefølge eller noe.

Jeg forstår ikke hva det er, men jeg føler det har blitt veldig ille...

Føler iblant at hun sliter med litt angst, fordi hun er veldig forsiktig mot andre barn. Barnehagen har ikke sagt noe om dette enda, allfall.

Er redd, fordi det er en lang historie med psykiske problemer på min side av familien. På mannen min sin side er det ganske normale.

Anonym poster: 182d0d8a62bdc3a39cb207b1b3e60528

Hva har det jeg har uthevet med problemet å gjøre?

En 3 åring er vel litt for liten for å slite med psykiske problemer? Å jeg synes ikke du som mor skal diagnostisere datteren. Du har kanskje litt for lett å "lete" etter tegn på personer som kan tyde på at en person sliter psykisk?

Anonym poster: 6ddf84d925c857db3fa6969a70aab317

[Lura Lotta]

Hva sier du /gjør du når en sånn situasjon oppstår?

[AnonymBruker]

Dette med angst kan jeg ikke svare på, men datteren din er midt i trassalderen. Å plutselig slå seg fullstendig vrang fordi noe ikke går som man har tenkt, (f. eks. at hun må ta på genser før hun tar på jakke), er trassanfall. Jeg har selv søsken og bonusbarn som i treårsalderen kunne finne på å skrike: " Du slo meg! Du klyper meg hver dag!" uten at det lå noe mer bak. Det er bare trass.

Anonym poster: 49f6292f4e8cfd6c846801a6f48842d6

[Lura Lotta]

Uansett, jeg kommet til å gjøre det enkelt når jeg får barn. Oppførsel som ikke er akseptert hjemme blir heller ikke akseptert ute. Selvom det er kjipt og flaut å ta det ute blandt folk så er det nødvendig.

Jeg hadde satt meg ned på huk, spurt henne hvorfor hun sier at jeg slo henne da jeg ikke gjorde det. Og at hun ikke kan si at jeg gjorde det siden det ikke er sant. Så hadde jeg forklart henne hva som egentlig skjedde og at dette ikke er å slå. Om det hadde blitt noe skrik og trass da så hadde jeg tatt en strengere tone , sagt at sånn og sånn er det, masj hjem om man ikke kan oppføre seg blandt folk.

Men regner med at det ikke hadde vært nødvendig i og med at hun jo ikke har gjort noe galt i å si det, hun har jo bare misforstått situasjonen, utifra hva du forteller

(Utenom det med genseren og trass, det er jo trass )

Endret 1. august 2012 av Lura Lotta

[AnonymBruker]

Ta henne med til BUP og få henne utredet for ett eller annet.

Asperger var det første som slo meg.

Anonym poster: 46fc287c206b8d731d9056594b4848ec

[chepooka]

Slettet.

Endret 26. mars 2019 av chepooka

[Gjest meh]

Hva har det jeg har uthevet med problemet å gjøre?

En 3 åring er vel litt for liten for å slite med psykiske problemer? Å jeg synes ikke du som mor skal diagnostisere datteren. Du har kanskje litt for lett å "lete" etter tegn på personer som kan tyde på at en person sliter psykisk?

Det at små barn utmerker seg på spesielle områder kan være en indikasjon på diverse tilstander, bl.a autisme, samtidig så kan det at hun ikke reagerer "normalt" på sosiale situasjoner og tar ting som oppfattes som negative veldig inn på seg også være tegn på autisme.

Sier bare hva det muligens kan være, det du bør gjøre er å tå henne med til legen og få utredet det slik at hun kan få behandling hvis det skulle være nødvendig.

[jabx]

Du burde få undersøkt dette hos fagpersoner.

[Ciara]

Du kjenner ditt eget barn best selv, men skal jeg være ærlig så synes jeg det er urovekkende å begynne å snakke om diagnoser basert på dette. Én ting er at du mistenker det - du har flere episoder, erfaringer og magefølelse å vise til, men at KG-medlemmer foreslår det basert på et kort innlegg synes jeg er på kanten.

Kan du ikke ta en prat med ped. leder i barnehagen og høre hva hun/han mener?

[Silfen]

Helt normal oppførsel. Gudene vet hvor mange barn som holder på slik, men det er ikke få. Personell i bhg kan sikkert fortelle deg noen historier

[Suzy]

Helt normal oppførsel. Gudene vet hvor mange barn som holder på slik, men det er ikke få. Personell i bhg kan sikkert fortelle deg noen historier

Datteren min hevdet i barnehagen at jeg hadde holdt henne oppe hele natta og hun hadde heller ikke fått frokost, i en kiosk gikk hun inn og påsto at jeg slo henne "til hun lå på gulvet" og div annet. Det var ikke sant noe av det.

[Gjest pysepusen]

Det der høres da ut som en helt vanlig 3-åring!

[Ciara]

...og min sønn hadde et festlig øyeblikk en travel ettermiddag på Rema 1000 hvor han sa sikkert 30 ganger etter hverandre foran laaaang kø: "Ikke slå! Ikke slå meg!"

Forklaring? Jeg var i stuss, men uka etter sa de i barnehagen at de den siste tiden hadde prøvd å lære barna å si fra når de ble slått av de andre barna.

[Vimsemus]

Jeg hadde nevnt det for barnehagen. Er det noen grunn til bekymring så har de enten fått det med seg, eller så kan de være med å fange det opp.

Det er tøft å være 3 år! De har lyst til så utrolig mye og skal lære ufattelig mye nytt om alt rundt dem. Barn reagerer veldig forskjellige på denne "trassen", og går gjennom ulike faser. Jeg ville vært nøye med å forklare tydelig hele tiden hva, hvordan og hvorfor man gjør det man gjør osv. Det har forhindret utrooolig mange utbrudd hos min gutt å komme i forkant med en forklaring. Det gir ham en trygghet å få situasjoner forklart. Lykke til

[Rararara]

Synes ikke det du forteller høres så uvanlig ut jeg. Kjenner igjen mange ting som jenta mi gjorde da hun var på samme alder. Nå er hun snart 4 1/2 og har vokst av seg det meste..

Alle de tingene som chepooka trekker fram over her som tegn på at det kan være autisme, ser jeg på som reaksjoner helt normale treåringer kan ha..

Er du bekymret kan du jo snakke med barnehagen og helsepersonell..

[Gjest Raindrops]

Autisme? Jeg synes hun høres ut som en helt normal trassig treåring.

[lille-lure]

Beklager, men jeg må le. Jeg var helt lik da jeg var på den alderen. Hadde tydeligvis tatt opp at det ikke var ent og slå barn etc. Og det ørste jeg gjorde når jeg kjedet meg eller ikke fikk viljen min var å rope " det er ikke lov å slå barn". Slo mamma eller pappa meg? ALDRI. Så folk rart på dem når jeg oppførste meg slik? JA.

Det er slik barn er og det er ikke for å være slemt eller utspekulert at det oppfører seg slik. Jeg synes IKKE du skal tenke på autisme eller asperges. Hva har det med saken å gjøre? Hadde jenta mi på 9 mnd kunne ropt høyt de gangene vi er uheldige og kommer borti hodet hennes med en bamse eller noe annet så hadde hun kanskje ropt det samme.

Barn er barn. Hev deg over det!

[Hedda-78]

Jeg har en treåring, og han oppfører seg på samme måte. Han kan knekke sammen i frustrasjon over de minste bagateller, han kan plutselig legge seg ned og gråte fordi jeg åpnet døren, eller han blir rasende sint fordi han har fått feil gaffel. Hva som helst. At ting blir gjort i feil rekkefølge, er tidenes krise den ene dagen, mens den neste dagen merker han det ikke engang. Og hva som er riktig rekkefølge, varierer jo hele tiden, naturligvis.

Han er inne i en "Hvorfor det?"-fase, og har det som standardsvar på alt jeg sier. Fører til mange merkelige situasjoner. "Nå skal vi spise middag.... Hvorfor det? Fordi alle må ha mat. Hvorfor det?. Fordi ellers blir vi jo sultne... Hvorfor det?..." Blir snart koko - men trøster meg med at det er en fase som sikkert går over.

Han kan også godt finne på å påstå at jeg slo/dyttet ham, for så å legge seg ned og hyle. Selv om jeg bare strøk ham over håret, eller kom borti ham fordi det er trangt. Om det er hjemme eller ute spiller ingen rolle. Men jeg merker at når han er trøtt og sliten, får han oftere slike irrasjonelle gråteepisoder enn ellers.

Han har også sagt "Ikke slå!" på butikken, da har jeg bare svart "Nei, jeg lover å aldri, aldri slå deg", og håper at folk rundt hører det...

Jeg har ikke greie på psykiske problem, men utifra situasjonene du beskriver, høres hun ut som en helt vanlig, irrasjonell og ulogisk treåring for meg i allefall!

[Gjest Bud]

Hva har det jeg har uthevet med problemet å gjøre?

En 3 åring er vel litt for liten for å slite med psykiske problemer? Å jeg synes ikke du som mor skal diagnostisere datteren. Du har kanskje litt for lett å "lete" etter tegn på personer som kan tyde på at en person sliter psykisk?

Anonym poster: 6ddf84d925c857db3fa6969a70aab317

TS insinuerer autisme.