Noen som så dokumentaren om "feilen" barnevernet gjør, og om familien som flyktet til Østerrike for å få hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg så en dokumentar, om en familie som flyktet fra Norge til Østerrike, da barnevernet hjalp familien på feil måte. Moren kom opprinnelig fra Østerrike.

Det startet med at eldstedatteren i familien ikke ville gå på skolen og hadde det vanskelig. Hun ville heller være hjemme. Da hun ble 10 år slet hun såpass at hun ønsket å ta selvmord, og ville kaste seg utfor verandaen.

Foreldrene hennes tok kontakt med helsesøster på skolen for å få hjelp, for foreldrene mente det var noe galt med datteren,

men de på skolen mente det var noe galt i hjemmet og tok kontakt med barnevernet. De mente foreldrene var "slemme" mot datteren og ikke klarte å ta seg skikkelig av henne, og at det var derfor hun slet.

Da ble datteren plassert i fosterhjem, fordi de mente hun ville få det bra igjen. Men hun ble ikke bedre...

En helg var datteren på besøk hjemme, og moren tok med alle barna sine og dro til Østerrike. Faren var allerede i utlandet på jobbreise.

I Østerrike hadde de bestilt time hos en lege som var spesialist innen nevrologiske sykdommer, og han konstaterte at datteren hadde aspergers.

Barnevernet i Norge slo alarm da datteren ikke kom tilbake til fosterforeldrene, og de tok kontakt med barnevernet i Østerrike da de fant ut at familien hadde dratt dit.

Barnevernet i Østerrike så ingen grunn til å gripe inn da jenta hadde fått diagnosen, og nå fikk hun den oppfølgingen hun trengte gjennom skolen.

Familien turte ikke dra tilbake til Norge, fordi barnevernet ville ikke godta diagnosen, og de ville dermed ta datteren fra foreldrene igjen. Så derfor slo familien seg ned i Østerrike.

Norge ligger ganske langt bak når det gjelder psykiske sykdommer, og når det gjelder sammenhengen mellom kosthold og helse.

Vi vil gjerne tro at vi er best, men det er utrolig mange barn, unge og voksne som aldri får den hjelpen de trenger...

Det er veldig mange som kunne hatt en fin oppvekst om de fikk riktig diagnose og hjelpen og støtten de trengte for å fungere normalt i samfunnet vårt.

Mange faller utenfor samfunnet, og mange av de har adhd, add, aspergers osv osv ...

Ja, det er mange tilfeller er foreldrene helt på styr og barna har det best i et annet miljø,

men det jeg snakker om her er normale familier som har barn som sliter med et og annet. Dette blir ikke fanget opp, og foreldrene blir de skydlige da "alle" tror foreldrene har ødelagt barna.

Flere som har mening om saken?

Anonym poster: 8d912f82e88edb6d25b64cf13f1eda4f

[Gjest Keljo]

Mer bak en historie enn det offentligheten vet. Hvis du hadde kjent saken gjennom saksdokumentene så hadde du endret mening ganske fort

[AnonymBruker]

Mer bak en historie enn det offentligheten vet. Hvis du hadde kjent saken gjennom saksdokumentene så hadde du endret mening ganske fort

Vet du noe om dette? Kjenner du til det som står i saksdokumentene? Og hvorfor ville ikke barnevernet i Østerrike gripe inn?

Det er faktisk mange barn som har det helt fint hjemme, men sliter med add, aspergers ... og da tror andre at de har det vondt hjemme, fordi barna har det vondt inni med seg selv.

Anonym poster: 56b39753e7d4095eae336e37d8679fa6

[Far til 2]

Mer bak en historie enn det offentligheten vet. Hvis du hadde kjent saken gjennom saksdokumentene så hadde du endret mening ganske fort

Dette er vel den tradisjonelle feilen mange gjør.

"Hadde du bare visst .... så hadde du ikke sagt det du gjør". Det er nettopp denne argumentasjonen BV gjør hver gang de har gjort feil, og altfor mange tror på det hver eneste gang. Tilslutt er det enkelte som faktisk tror at barnevernet sjeldent gjør feil.

Jeg har selv en ganske grei 6 års utdannelse etter videregående, men er ydmyk nok til å innse at jeg kan gjøre feil, og mine kolleger og jeg diskuterer ofte problemstillinger ettersom vi vet at vi ofte gjør de helt store feilene og ofte får de beste tilbakemeldingene fra andre som IKKE sitter med samme erfaring eller med en helt annen kompetanse. Og i motsetning til en del av de barnevernsansatte innser vi at vi faktisk gjør feil og lytter til personer med mye mindre eller helt annen kompetanse. Det vil si at om vi satt som lege, ingeniør eller advokat kunne vi godt ha søkt råd fra en som satt i kassa på Rimi eller vasket på skolen eter våre barn.

Kansje barnevernet skulle gjort noe tilsvarende fra tid til annen.

Barnevernet benytter også kompetanse flere mennesker med flere bakgrunner (f.eks. utdannelse innen psykologi, sosionomer og annet). Ulempen er at det er så lukket miljø at de muligens ikke ser sin egen begrensning mht hvordan problemstillinger kan og bør løses.

Personlig sitter jeg bl.a. med den erfaringen at mange av de ansatte i barnehagene ofte har en mer relevant erfaring til å håndtere mange av barnas problemer sammenliknet med barnepsykologer. ette har jeg også fått bkreftet fra psykolog. Ulempen er at så fort en arbeider innenfor etaten som kaller seg barnevernet så synes det som om tilsvarende innsikt i egen og andres kompetanse er borte.

Jeg kjenner ikke saken ts referer til, men har liten forståelse for hvorfor det norske barnevernet ikke skal ha noe å lære fra barnevernet i Østerike. Hvorfor skal vi sitte her oppe på berget å tro at vi vet så mye mer i hver enkelt sak enn alle andre sålenge dette ikke er bevist ?

[AnonymBruker]

Foreldrene min kjenner faktisk godt til denne familien. De er helt sikre på at foreldrene ikke har gjort noe galt, men at dattera sleit psykisk av andre årsaker en omsorgssvikt. Hun var blant annet veldig glad i sin bestefar som døde, noe som preget henne mye. Husker ikke alle detaljer rundt saken, men for meg virker det som at barnevernet i Norge gjorde en stor tabbe her, og ikke viste tydelig nok kunnskap om psykiske problemer. Jeg studerer forresten sosialt arbeid, og har en del barnevern i studiet mitt. Er en del som påstår at en alltid må stole på barnevernet, de vet best etc., men de er mennesker de også som kan gjøre feil, tenker jeg. Det tør jeg å påstå at de gjorde i dette tilfellet. Tre år på høgskole gjør en ikke til feilfrie mennesker som alltid tar riktige beslutninger i en jobb som barnevernet. Personlig egnethet er så utrolig viktig..

Anonym poster: d93be8196ee79e5fb56eab00ff576158

[Far til 2]

...

...

Husker ikke alle detaljer rundt saken, men for meg virker det som at barnevernet i Norge gjorde en stor tabbe her, og ikke viste tydelig nok kunnskap om psykiske problemer. Jeg studerer forresten sosialt arbeid, og har en del barnevern i studiet mitt. Er en del som påstår at en alltid må stole på barnevernet, de vet best etc., men de er mennesker de også som kan gjøre feil, tenker jeg. Det tør jeg å påstå at de gjorde i dette tilfellet. Tre år på høgskole gjør en ikke til feilfrie mennesker som alltid tar riktige beslutninger i en jobb som barnevernet. Personlig egnethet er så utrolig viktig..

Anonym poster: d93be8196ee79e5fb56eab00ff576158

Jeg mener du har helt rett i din vurdering, og skulle ønske barnevernet selv kunne se det samme.

Barnevernet gjør ikke bare feil. Jeg håper og tror de gjør mer riktig enn galt. Men som du sier er også de bare mennesker, og dette innebærer at de faktisk gjør feil med jevne mellomrom.

Like ofte som vi i andre yrker vurderer sannsynligvis barnevernet en problemstilling og løsning feil.

Ja jeg vet de har kontroll rutiner, men det er faktisk eksempler som viser at disse kontrollrutinene ikke har fungert tilfredsstillende ved en del tilfeller. Årsaken til dette kan være mange men det er ingen tvil om at det får katastrofale følger for en del barn og foreldre ettersom det bare er de mest ressurssterke som har mulighet til å overprøve barnevernets avgjørelser. Og selv de mest ressurssterke foreldre/pårørende kan ha problemer med å få etaten til å forstå at de har gjort feil når etaten gjemmer seg bak taushetsretten.

Nettopp pga taushetsretten bør etaten tillegges strengere krav til kontroll + mulighet for innsyn i en del saker der barn eller pårørende krever det.

Dessuten bør ikke de som kontrollerer et vedtak være tilgjengelig i nærmiljøet (nærmeste 10 mil ?) om systemet skal fungere noe tilnærmet dagens løsning. Det må også være mulig å kontrollere at barnevernetaten og kontrolløren ikke har hatt kontakt i tidligere saker. Idag synes det som om en etat langt på vei kan gi saker til samme person, og dermed tilføre vedkommende store pengesummer i godtgjørelse om kontrolløren støtter barnevernet i den aktuelle kommunen.

[AnonymBruker]

Har vi ikke alle til tider ment at bv griper ikke inn uten grunn?

Hvor mange fru "Johnsen" (dere hsker sangen) har vel ikke hatt styr med bv?

Vel, har bv blitt bedre med årene,men det er nok mye grums. Og alle de sakene som ikke kommer i media?

Der foreldre sliter, føler skam, hjelpesløs mot overmakten. Mørketallene er nok store.

De gjør mye bra,men det er en del som mangler.

I dag godtar vi systemet slik det er, vi tror at alt går riktig for seg. Det har vi sagt i alle år?

Det er ikke mere enn 20 år siden, de satte unger med adhd i fosterhjem. Unger ble ikke undersøkt, det var noe galt med hjemmet, siden ungen var slik.

Og hva med den tiden de nektet for at en slik diagnose fanns. Den gang het det MBD. Nei, det var bare tull. Det var noe med far og mor.

Hvor mange har vel ikke blitt ødelagt av beslutningene?

I 2012 er det dette systemet vi har, vi tror det må være sllik. Kansje sitter vi i 2030 og leser om hva bv og systemet gjorde på 90 og 00 tiden? På samme vis vi sitter i dag og leser om skolehjem, barnehjem.

Anonym poster: 9308ee3516bc8964f4c4e4fca1269007

[Gjest "gjest"]

Jeg synes det sier sitt at familien det handlet om sa ja til å brette ut historien sin på tv.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det sier sitt at familien det handlet om sa ja til å brette ut historien sin på tv.

Ja det viser mye mht desperasjonen mange foreldre føler når etaten kanskje begår overgrep familien ikke har mulighet til å forsvare seg mot. En siste desperat utvei er det mange ender med å bruke. Og som vanlig sitter BV stille både før og etter overgrepet og henviser til til at de ikke ønsker å si noe.

Jeg forstår at barn skal beskyttes, mens dagens praksis beskytter egentklig mest de i BV som tar avgjørelser som ikke kan forsvares. Psykolger og sosionomer har for mye makt når de ikke engang i 22.juli saken uttalte seg I RETTSALEN men isteden henviste til taushetsretten.

Hvor mange overgrep skal vi egentlig måtte akseptere fra denne etaten før vi må forvente at de må fortelle hvorfor de misbrukte sin makt i en del saker.

[Gjest "gjest"]

Ja det viser mye mht desperasjonen mange foreldre føler når etaten kanskje begår overgrep familien ikke har mulighet til å forsvare seg mot. En siste desperat utvei er det mange ender med å bruke. Og som vanlig sitter BV stille både før og etter overgrepet og henviser til til at de ikke ønsker å si noe.

.

Niks, det sier mer enn bare litt at de her foreldrene er ukritiske og dumme.

[Ryvre]

Jada, det finnes alltid mer bak historier enn hva som kommer ut i offentligheten, men likevel så ligger faktisk Norge langt bak mange andre land, og til tider så virker det som at Norge lukker øynene for hva som fungerer i andre land fordi vi vil finne vår egen måte å gjøre ting på.

Det gjelder ikke bare psykologi, men også fysisk behandlig og medisinering.

Som gutten som aldri kunne gå igjen ifølge norske spesialister, til tross for at foreldrene selv hadde funnet en behandlingsmetode som hadde positive resultater i det landet (husker ikke hvilket land det var, det var i Europa et sted)

Legene nektet å prøve dette (var ikke medisinering, men fysikal behandling) så det endte med at foreldrene brukte hundretusner av kroner for å reise dit selv og betale for behandlingen og gutten kan i dag gå.

Norge er og blir et bakvendtland på mange områder

[Gjest Gjest]

Eksempelet ovenfor viser med all tydelighet at helesevesenet generelt har litt for mye makt når de sitter som guder og skal få bestemme hvilke barn som skal leve resten av livet som 100% invalide og hvilke som ikke skal gjøre det, selv om det kanske "bare" koster noen hundre tusen.

Tilsvarende feil gjøres desverre også i barnevernet med jevne mellomrom. Enten velger de å gjøre for store inngrep, eller de velger å ikke gjøre inngrep eller de velger å gjøre feil inngrep.

MEN m-, barnevernet gjør også mye bra og vi skal ikke dømme dem nedenom på alle områder. Men for begen del skulle jeg ønske at de ble mer selvkritiske og tilstod at de faktisk gjør feil.

I de fleste private bedrifter må de ansatte innse at det faktisk gjøres feil med jevne mellomrom for at de skal kunne ha noe å rette på. Hos barnevernet er dessverre ikke sånn at de innser feil, og derfor har de dessverre ingenting å rette på.