Sinnemestring

[AnonymBruker]

Sliter med at jeg ikke klarer å stoppe når det går over et visst punkt, særlig i situasjoner hvor jeg krangler med barnet mitt (8 år), Jeg blir sintere og sintere og krenker h*n med et agressivt kroppspråk, blikk, og krenkende uttalelser som f.eks "det er et helvete med deg fra morgen til kveld" ol. Dette kan skje pga filleting som f.eks rot, men inne i meg har alle filletingene hopet seg opp (enda jeg har sagt ifra). Årsakene ligger i barndommen min, og jeg er fullstendig klar over det. Jeg ønsker å komme videre nå, og skal til pskolog for mine egne traumer.

Anser meg som ressursterk i en vanlig familie, godt ekteskap, begge har gode jobber og trives, aktiv i lokalsamfunnet og alt framstår "greit".. men så har jeg min mørke hemmelighet... at jeg klikker.

Det jeg lurer på er:

Er det flere som har det sånn?

Hvordan klarte dere å få det bedre? Klarte dere det selv, eller med hjelp av kurs, programmer el.l?

Anonym poster: d4414674ec205c5d0b41dfe2e4ad8b4a

[Gjest Gjest]

Så bra at du vil ta tak i dette. Jeg tenker at du har kommet veldig langt allerede ved at du ser at det er et problem for barnet ditt at du blir så sint. Det er flere steder du kan få hjelp. Noen kommuner har tilbud om "de utrolige årene", som egentlig retter seg mot foreldre med barn som har atferdsvansker. Det er imidlertid slik at man på dette kurset lærer seg gode strategier og alternative handlingsmåter i vanskelige situasjoner med barnet sitt (typisk situasjoner der man blir stresset eller sint) Du kan også få kjøpt en bok som er lettlest og som kan gi gode tips som heter " de utrolige årene" - og som du sikkert kan få låne på biblioteket. Helsestasjonen kan kanskje også være et sted å henvende seg.

[ainna]

De utrolige årene kan vel igrunn være noe av bakgrunnen til slike problemer..barna blir indoktrinert fra skolen med at det skal oversees og lar seg manipulere av voksne som skal styre deres adferd. Så når en voksen er ekte og viser følelser og setter grenser, da blir det bråk. Ungene fungerer godt på skolen, og er usynlige for lærerne. Det vil si lærerne er svæææært fornøyde med barnet, men de SER jo ikke

barnas

behov.

Endret 31. juli 2012 av ainna

[AnonymBruker]

Så bra at du vil ta tak i dette. Jeg tenker at du har kommet veldig langt allerede ved at du ser at det er et problem for barnet ditt at du blir så sint. Det er flere steder du kan få hjelp. Noen kommuner har tilbud om "de utrolige årene", som egentlig retter seg mot foreldre med barn som har atferdsvansker. Det er imidlertid slik at man på dette kurset lærer seg gode strategier og alternative handlingsmåter i vanskelige situasjoner med barnet sitt (typisk situasjoner der man blir stresset eller sint) Du kan også få kjøpt en bok som er lettlest og som kan gi gode tips som heter " de utrolige årene" - og som du sikkert kan få låne på biblioteket. Helsestasjonen kan kanskje også være et sted å henvende seg.

TS her.. takk for forslag :-)

Så til spørsmålet mitt: Hvordan klarte dere å få det bedre? Er det flere som har det slik?

Anonym poster: d4414674ec205c5d0b41dfe2e4ad8b4a

[Gjest Gjest]

Tror mange kan kjenne seg litt igjen. Noen ganger kan det være bedre å fjerne seg fra situasjonen, altså dersom du kjenner at du ikke klarer å "holde igjen" sinne. Gå ut av rommet, og vent litt, så vil du klare å roe deg litt. Lag alternative tanker i forkant, det er ofte tanker som fører til følelsen - så lag noen alternative tankestrategier. Det er ofte de samme sitasjonene som oppstår som fører til sinneutbrudd, og dermed går det an å "planlegge" slike alternative tankestrategier i forkant.

Et eksempel kan være at du tenker negative tanker om deg selv eller barnet ditt, forsøk å gjenkjenn disse når de kommer (det er ofte gjentagende tanker). F.eks "han er håpløs" eller "jeg er en dårlig mor, jeg får ikke til". Lag deg noen positive alternativer, " jeg klarer å håndtere dette" Nå er han litt vanskelig, men alle barn er det innimellom"

Dersom det trøbler seg til veldig kan det være en god hjelp å snakke med noen, utifra de ulike situasjonene som er vanskelig for akkurat deg.

Må også legge til at de utrolige årene IKKE dreier seg om å endre barns atferd direkte, men de voksnes atferd i forhold til barnet - for å øke nettopp aksept og forståelse for barnet først og deretter hjelp med positiv grensesetting av uønsket atferd (type vold, krenkende atferd o.l, IKKE uro)