Venninnetrøbbel - jeg orker ikke mer - si i fra eller ikke?

[Gjest Venninnetrøbbel]

En venninne har hatt en vanskelig tid, der jeg har stilt opp så godt jeg har kunnet.

Nå har hun det bra, og jeg kunne behøver en skulder å gråte på nå, etter at jeg brått mistet min far, noe jeg ikke får sørget over, fordi min mor samtidig mistet sin kjæreste gjennom 50 år, og mine barn har mistet sin bestefar, og de trenger min styrke nå.

Jeg søkte hennes støtte, men fikk tilbake at hun ikke orket forholde seg til min sorg etter å ha hatt en så tøff tid selv, over lengre tid. Nå ville hun nyte livet, lyset, og ha det hyggelig sammen med sine nye venner.

Det er greit, jeg skal ikke trenge meg på, hun har vist at hun ønsker å være min "solskinnsvenninne", at hun kun vil ha kontakt når jeg har det bra, og det forholder jeg meg til.

Utfordringen er at jeg vet at hun forventer min støtte når hun mister noen som står henne nær, noe som dessverre vil skje om ikke så alt for lang tid.

Jeg vet også at dette (sammen med andre episoder) vil gjøre at jeg jeg ikke vil orke å være den støtten for henne som hun forventer at jeg skal være når hun får det tøft igjen.

Bør jeg si i fra til henne allerede nå at hun ikke kan forvente min støtte når hun mister den hun venter å miste?

Det må vel være bedre at hun er forberedt, enn at hun får sjokk den dagen jeg sier at jeg ikke orker forholde meg til hennes sorg?

Dette er ikke snakk om hevn, men jeg ikke orker ha henne som venninne lenger på grunn av ting som er sagt og gjort de siste ukene.

Jeg hadde tenkt å la vennskapet gå over av seg selv, men på grunn av dette tenker jeg at det kanskje er bedre å fortelle henne det, slik at hun ikke får sjokk den dagen hun plutselig har behov for meg igjen.

[AnonymBruker]

Bør jeg si i fra til henne allerede nå at hun ikke kan forvente min støtte når hun mister den hun venter å miste?

Det høres ut som en litt rar trussel. Men ellers er jeg enig i at du bør fortelle hvor skuffet du er, og at du ikke anser dette vennskapet som levedyktig. Men du kan vel si det på en annen måte enn 'hvis DIN far dør, så er jeg ikke her for deg.' Alt annet du skriver er jeg enig i.

Anonym poster: bef66eca1f3df9a45436d5b6d9cf790d

[Gjest Venninnetrøbbel]

Det høres ut som en litt rar trussel. Men ellers er jeg enig i at du bør fortelle hvor skuffet du er, og at du ikke anser dette vennskapet som levedyktig. Men du kan vel si det på en annen måte enn 'hvis DIN far dør, så er jeg ikke her for deg.' Alt annet du skriver er jeg enig i.

Anonym poster: bef66eca1f3df9a45436d5b6d9cf790d

Ja, jeg ser at den ser litt rar ut, men det er fordi hun i alle samtaler den siste tiden har sagt at hun etter så lang tid med depresjon vil kose seg med lyset og livet, og sine nye gode venner, men at hun "vet at når X går bort, så vil du (altså jeg) kaste alt du har i hendene, og reise til meg for være den støtten du vet jeg vil ha behov for".

Det er derfor jeg lurer på om jeg burde si at "det kan du ikke regne med at jeg gjør"? (Altså ikke ordrett slik, men at jeg burde gi beskjed når hun forteller meg om forventningene sine)

[Gjest Cuntzilla]

Vrien sak. Enten du sier at du ikke orker å forholde deg til hennes sorg nå eller når det skjer så høres det jo litt ut som en smålig hevn.

Men hun burde forstå at det ikke er det, hun som ikke har klart å støtte deg i sorg tidligere.

Om hun tar det opp som du beskriver så kan du kanskje si ifra, men på en litt annen måte. Si at du har det veldig tungt for tiden og har barn og en mor å fordele oppmerksomheten og den energien du har på, så du kan ikke si med sikkerhet at du har noe til overs å bruke på henne når den dag kommer. Du må ha klart å stable deg selv på bena før du har krefter til å støtte andre. Eller noe i den duren.

[jomfrua]

Jeg hadde bare trukket meg stille og rolig bort og holdt distanse.

Man vet aldri hvor veien går senere i livet.

Hun sitter kanskje med en helt annen oppfatning av dette enn du gjør.

Ta vare på deg selv, tenker jeg og velg bort det som stjeler mer energi enn du får igjen uten å lage noe drama.

[Gjest Eithne]

^{Forstår godt du er skuffet og lei deg når du får en slik tilbakemelding etter å ha vært en støtte selv, men jeg ville ikke sagt at hun ikke kan forvente å få støtte fra deg når noe skulle skje. Gi beskjed at du er skuffet og hadde ventet litt mer støtte når det er du som trenger hjelp. Et venninneforhold skal ikke bare gå en vei. Lykke til og kondolerer tapet av din far.}

[Sol79]

Skjønner ikke poenget med å melde fra om det på forhånd. Når den tid kommer og hun tar kontakt med deg, så kan du vel bare servere samme svar tilbake. Da er det du som ikke kan være der for henne etter at du har hatt der tøft selv. Leit å høre om faren din.

[Gjest]

Ja, jeg ser at den ser litt rar ut, men det er fordi hun i alle samtaler den siste tiden har sagt at hun etter så lang tid med depresjon vil kose seg med lyset og livet, og sine nye gode venner, men at hun "vet at når X går bort, så vil du (altså jeg) kaste alt du har i hendene, og reise til meg for være den støtten du vet jeg vil ha behov for".

Det er derfor jeg lurer på om jeg burde si at "det kan du ikke regne med at jeg gjør"? (Altså ikke ordrett slik, men at jeg burde gi beskjed når hun forteller meg om forventningene sine)

Om hun sier/skriver at hun forventer at du slipper alt du har i hendene og stiler opp, da kan du svare noe som: Ehh, hva får deg til å tro det? Flytt forklaringsproblemet over på henne. Du er i første rekke ansvarlig for ditt liv, og hun for sitt.

[Wonders]

Fortell åssen du føler det,

skriv ned punkt for punkt om du må, så du holder deg til saken.

Vær så ærlig at det ikke kan taes feil av, og si du ikke vil bli avbrutt !!!

Hun vil prøve å forsvare seg selv, men be henne stoppe, for du har ikke mere å si, og at det er slutt på at hun får bruke deg som autovern!

Etter det er du ferdig med henne, for hun må ta ansvar, noe hun ikke har lyst til.

Jeg synes man i dette tilfelle skal si hva man tenker og føler, for om ikke så er det lettere å falle for samme type menneske seinere.

Om hun tar kontakt igjen, ta frem lista di, så husker du godt hvorfor hun liksom har så sårlig samvittigher, savner deg osv... Bull Shit, hun savner en krykke, ikke deg personlig. Ikke fall for slike mennerskes oppførsel. Sett en strek, og stå ved den.

[lillevill]

Om hun tar det opp så synes jeg at du kan svare med at du har hatt det så tungt i det siste at du føler akkurat sånn som hun hadde det, når du mistet din far. Du makter bare tenke på din egen sorg akkurat nå, og at du heller vil fokusere på det som er positivt i livet.

Men, det er nok det samme som å skjære båndene på det vennskapet, selv om hun kansje allerede har skjært båndene først..

God klem til deg og er lei meg for tapet ditt! Om du vil så kan du gjerne skrive til meg!

[AnonymBruker]

jeg har ikke så mye respekt overfor mennesker som ikke klarer å forholde seg til de triste tingene i livet, men bare skal ignorere og late som alt er bra. Hilsen meg som virkelig fikk se hvem de ekte vennene mine var da jeg mistet min far

Anonym poster: a96dbb73234bba948aff7562f8163894

[Gjest Venninetrøbbel]

Skjønner ikke poenget med å melde fra om det på forhånd. Når den tid kommer og hun tar kontakt med deg, så kan du vel bare servere samme svar tilbake. Da er det du som ikke kan være der for henne etter at du har hatt der tøft selv. Leit å høre om faren din.

Jeg ser den, men nå når jeg står midt oppe i det selv, ser jeg at det er vondt å bli avvist av vennene sine, og jeg tror det vil bli enda verre for henne, som faktisk forventer at jeg kaster fra meg alt jeg har i hendene...

Jeg tenker vel som så at ved å advare henne på forhånd vil hun ikke få følelsen av svik å hanskes med, sammen med sorgen

[Katniss]

Dump henne!

Men seriøst, du stiller opp gang på gang for henne, mens hun dropper deg som varm møkk når du for en gangs skyld har det vanskelig.

[Sign]

Ja, jeg ser at den ser litt rar ut, men det er fordi hun i alle samtaler den siste tiden har sagt at hun etter så lang tid med depresjon vil kose seg med lyset og livet, og sine nye gode venner, men at hun "vet at når X går bort, så vil du (altså jeg) kaste alt du har i hendene, og reise til meg for være den støtten du vet jeg vil ha behov for".

Et vennskap handler om å gi og ta. Når den ene kun tar er det ikke lenger snakk om vennskap, men utnyttelse. Det høres ut som om det er flere ting enn akkurat dette tilfellet som gjør at du ikke lenger føler at dere har et godt forhold.

Det blir kanskje litt rart å gi henne beskjed om at du ikke kommer til å være der for henne, men i den situasjonen som du beskriver her hvor hun rett ut sier at hun forventer din støtte når personen dør så kan du på en pen måte si fra. At du er skuffet over at hun ikke var der for deg når du trengte henne. At du synes forholdet deres er blitt ensidig. Som andre her har sagt, flytt forklaringsproblemet over på henne – hvorfor skal du støtte henne når hun sviktet deg?

[Gjest Blåskjell]

Hva med å fortelle henne at det virkelig såret det at hun ikke stilte opp for deg når du trengte henne, og at nettop dette kommer til å gjøre det vanskelig for deg å være en god venn i tiden fremover...? Kanskje kommer det til å være den naturligste ting i verden å kaste alt du har i hendene når X dør, fordi du selv nå vet hvor ufattelig vondt det gjør å miste noen, men kanskje ripper det opp i dine sår (inkl sviket fra henne) og derfor blir det vanskelig å stille opp... Hvis du syns det er vanskelig å si det ansikt til ansikt kan du jo si det på mail eller i et brev...? På den måten kan hun få litt tid til å tenke også, slik at hun ikke føler du angriper og hun må forsvare seg. Kanskje hun i sin lille boble nå bare ser seg selv, og har problemer med å se at andre også faktisk har et liv og følelser... Dette kan være det som får henne til å innse at livet ikke alltid er en "solskinnshistorie" og at man også må gi plass til det som er vondt...

[AnonymBruker]

Jeg ville heller ikke tatt det på forhånd, men når situasjonen kommer at hun søker støtte hos deg igjen, kan du jo si at siden du stod helt alene da du mistet din far, har du ikke krefter igjen til å forholde deg til enda et dødsfall. Hun bør da forstå hele greia.

Kondolerer!

Anonym poster: 77247a62b84569833d2f9da6f3c9a1a0

[Gjest "gjest"]

Jeg søkte hennes støtte, men fikk tilbake at hun ikke orket forholde seg til min sorg etter å ha hatt en så tøff tid selv, over lengre tid. Nå ville hun nyte livet, lyset, og ha det hyggelig sammen med sine nye venner

Hvis hun sa det, så sa hun egentlig alt. Hun har aldri vært ei venninne til deg, hun har brukt deg som en menneskelig punchingball. Få svinmerra ut av livet ditt.

[jita]

Hun kan ikke bry seg mye om deg som venninne når hun ikke en gang gidder å hjelpe deg i en vanskelig situasjon tilbake. Det er synd at man ofte først ser hvor ekte et vennskap er i vanskelige perioder.

Jeg tror jeg bare hadde latt kontakten skli ut med henne, bare vær veldig opptatt og ikke ha tid til å snakke når hun tar kontakt med deg.

[AnonymBruker]

Du må da være langt opp i årene hvis moren din har hatt den samme kjæresten i 50 år som ikke er faren din? Da må du vel ha lært deg hvordan du skal takle venninner?

Anonym poster: 775da0653cefed498c84adf3b5b3b34c

[Gjest Venninnetrøbbel]

Du må da være langt opp i årene hvis moren din har hatt den samme kjæresten i 50 år som ikke er faren din? Da må du vel ha lært deg hvordan du skal takle venninner?

Anonym poster: 775da0653cefed498c84adf3b5b3b34c

Noen bruker ordet kjæreste om ektefelle / samboer også.

Og man trenger ikke være 13 år for å være usikker på hvordan man skal håndtere en situasjon. Av og til kan det være greit å høre andres meninger også før man tar en avgjørelse.

Til alle dere andre: takk for kondolanser og tilbakemeldinger. Jeg tar med meg alt dere har skrevet videre.

Jeg tror ikke jeg kommer til å si i fra nå, selv om det hadde vært i beste mening fra min side. Jeg tror nok jeg kommer til å la ting skli ut i sanden, for å å takle det hele når den tiden kommer.