Må bare få ut litt..

[Gjest Anonymous]

Dagen startet så bra - kjæresten min og jeg var invitert på Valentinesparty hos et vennepar av ham. Jeg kjenner dem ikke, har ikke vært sammen med kjæresten så lenge at jeg har rukket å truffe alle.

Reiste på festen, og det gikk greit. Kjæresten min "overså" meg temmelig mye, og sjenert som jeg er så ble det da til at jeg følte meg temmelig utenfor. Kjæresten kom bort til meg innimellom og ga meg et kyss eller smilte - ellers var det ikke stort jeg så til ham.

Så ble han sittende inne på et annet rom å snakke seriøst med den ene parten av det venneparet vi var hos. Der satt jeg med masse ukjente folk rundt meg som røyka det ene og det andre og jeg følte meg ikke særlig høy i hatten.

Så ble kjæresten min snydens full - han har sagt til meg at han aldri drikker seg skikkelig full. Ja jøss - så jo det i kveld. Fordi han ble så full så lot han de fleste herje med ham som de ville og plutselig kom han ravende ut av badet - da hadde en av fjortisjentene der sminket ham!!! :-? Da ble jeg temmelig forbannet og oppgitt, over at han var så sinnsykt full. Kan jo også legge til at dette var vår første fest sammen..

Så sa jeg fra til ham at om jeg ønsket en kjæreste som sminket seg så hadde jeg funnet meg ei jente og ikke ham.

Så begynte vi og diskutere, men det nytta ikke siden han var så full. Så jeg gikk og satte meg der jeg hadde sittet hele kvelden.

Etter en stund gikk jeg ut for å røyke litt, og da sto han ute og så helt fjern ut. Da sier han til meg at han vil gå hjem fordi han har fått så vondt i ryggen. (Han har store ryggproblemer til tider)

Så går vi hjem til ham, han bor like ved der festen var. Der fortsetter vi å diskutere, men alt blir bare verre og vi krangler mer og mer.

For å gjøre en allerede lang historie litt kortere, så endte hele møkka med at jeg tok en taxi hjem til meg selv midt på natta. Han prøvde ikke å overtale meg til å bli, ikke sa han noe om at han ville bli med eller noen ting...

Akkurat nå har jeg det helt forjævlig og naturlig nok får jeg ikke sove.

I morgen er vi bedt på middag hos hans foreldre fordi kjæresten har bursdag neste uke... Jeg klarer ikke dukke opp der om ikke vi har ordnet opp, og kjenner jeg kjæresten rett så sover han så lenge at han ikke rekker opp så vi får skværet opp først....

Vil egentlig ikke noe spesielt med dette innlegget, trengte bare å få ut litt... Sånn endte den helvetes Valentines Dagen for min del :-?

*trist*

[*Lene*]

Uff..Skjønner at du har det vondt nå! Og jeg må si at inntrykket mitt er at din kjæreste er ganske egoistisk når han lar deg sitte alene sammen med masse ukjente mennesker når det er dere første fest sammen! Skikkelig dårlig gjort!!!

Jeg hadde blitt rasende hvis kjæresten min hadde gjort det.

Dere har tydeligvis akkurat blitt sammen? Også behandler han deg slik allerde??? Hmmm..Syns det er en merkelig oppførsel fra din "kjære"

Jeg hadde insistert på å prate med han før middagen hos hans familie! Dra hjem til han, riv dyna av han og si akkurat det du mener. Nå er han ihvertfall litt mer edru.. Nytter ikke diskutere med en drita person!

Lykke til, håper det ordner seg for deg :-)

[:-) anna]

Nei fy flate.

Synes det er han som skal be deg om unnskyldning, og at det er han som får komme krypende her.

Det er hans foreldre dere skal til, og han som får sørge for at dere har skværa opp før middagen.

[Cola Girl]

Synes det er han som skal be deg om unnskyldning, og at det er han som får komme krypende her.

Helt enig!

Jeg hadde ikke dratt på noe middag uten å ha ryddet opp i dette først. Siden det er i starten på et forhold er det greit å legge lista for hva man aksepterer eller ikke nå. Han får komme/ringe deg i god tid, hvis ikke blir du hjemme. Så får han heller sitte der med et forklaringsproblem for foreldrene sine når du ikke er med...

[Pedro]

Gjør absolutt ingen ting. Når han blir full som et øsekar på første festen sammen med deg, er det fult mulig at han har et akoholproblem. Alokoholproblem går IKKE over. Tro meg! At han har venner som røyker både det ene og det andre, vil for meg være et signal på at du har havnet i galt selskap. Jeg må innrømme at jeg muligens er den eldste her på forumet, men jeg har opplevet og erfart og lært en hel del.

Rever og alkohol, er dårlige "vibes" for meg.

[Gjest agurk]

Altså, for en tosk! Ikke hadde jeg gjort noe før han kom krypende opp innkjørselen min! Tror faktisk jeg skulle sørget for å ikke være hjemme da engang!

[jente|20]

typen din er bare umoden og liker og drikke seg full, greit nok det, men han virker ikke så særlig snill eller opptatt av deg.. skal si deg en ting, siden dere ikke har vært sammen så lenge, ikke kast bort tida di på det der.. dere kommer ikke til å holde lenge uansett..

[Gjest *trist*]

Takk for all voldsom (!!) støtte.

Kjæresten kom i dag tidlig og jeg slapp ham såvidt inn. Da fikk vi snakka ut og skværet opp og ordnet opp i ting før middagen - så jeg ble med på middagen.

Ellers er det litt av noen svar dere har her! For det første; kjæresten min har ikke noe alkoholproblem selv om han drakk seg full - jeg har da drukket meg full før jeg også!

For det andre; selv om han har noen bekjente som røyker hasj er det ikke dermed sagt han er alkoholliker - jeg røyker selv hasj innimellom. Han gjør ikke det. Men jeg følte meg ikke vel med at det be røyka hasj når jeg ikke kjente menneskene.

Vi har vært sammen siden november, så vi har jo ikke "akkurat" blitt sammen i den forstand, men vi har heller ikke hatt noe langvarig forhold sammen. Vi har kjent hverandre siden slutten av august.

Vi fikk snakket ut og jeg sa klart ifra hva jeg aksepterer og ikke, la lista for hva jeg godtar og ikke i forholdet. Det gikk greit og han har beklaget seg i det lange og det brede nå...hehe..

Kjæresten min ER faktisk snill og opptatt av meg til vanlig. Alle er mennesker og alle kan drite seg ut og gjøre feil. Og nå har dere kun hørt MIN side av historien, den jeg skrev og fortalte da jeg var som aller mest såra og vonbråten... (Jeg ser bjelken i mitt eget øye...)

Siden jeg aldri dømmer folk etter en tabbe, så sier jeg at alle fortjener en ny sjanse og derfor er jeg villig til å gi kjæresten min en sjanse til. Men jeg har sagt klart ifra at om dette skjer igjen så får han ikke flere sjanser..

Takk for all omtanke!

*ikke lenger trist*

[Cola Girl]

Bra at det løste seg, og at han skjønte at du følte deg litt tilsidesatt

[Gjest GreenSky]

Jeg kjenner til disse fylle-greiene, ja. Hadde en av dem på lørdag (vår første fylle-krangel) hvor vi kranglet om noe idiotisk. Han var møkk-full og sa teite ting. Jeg begynte å grine. Heldigvis innså jeg at det var nettopp en fyllekrangel, og stoppet det der og da. Vi snakke om det i edru tilstand dagen etterpå, og alt gikk helt greit. Fylle-krangler føles helt utrolig kjipt der og da, men når en får sovet og snakket om det dagen etterpå, går det som regel greit. Det er nå min erfaring i alle fall.

Angående denne festen, så synes jeg at dere begge har litt skyld. Han tok deg med på fest for første gang, da synes jeg godt han kunne tatt seg litt av deg, og sørget for at du ble "husvarm" med vennene hans. I stedet drikker han seg full, og forsvinner. Du blir sittende alene stort sett hele tiden. Det er ikke noe særlig gøy, nei.

Det som jeg tror skjedde her, var at han, som kjenner vennene sine godt, rett og slett ikke tenkte på hvordan du ville gli inn i miljøet. Han tok det vel som en selvfølge at du skulle gli inn. (Og det kommer du helt sikkert til å gjøre også, etterhvert)

Det du kunne ha gjort her, var å aktivt prøve å mingle med de andre. Du ble sikkert presantert da du kom, men hvorfor ikke satte deg ned med noen, gjenta navnet ditt, og spurt hva han/hun driver med. Noen enkle spørsmål for å starte en samtale. Og vips, så er du i gang.

Men jeg skjønner at det ikke er lett hvis du er sjenert, jeg er slik selv også. Hadde jeg vært deg, ville jeg prøvd å blande meg med de andre, og hvis det ikke fungerte, ville jeg gitt klar og tydelig beskjed til typen min. Hadde ikke det fungert, ville jeg antageligvis gått, og tatt en prat med han dagen etterpå.