er alle såååå nyforelsket???!!

[Gjest Anonymous]

jeg velger å være anonym nå...kan dere si meg, vordende bruder; hvor finner dere entusiasmen og gleden hele tiden??dere virker over-dere av forelskelse hele tiden, at dere lever i en evig lykke-rus??er det slik??har levd med min sambo i flere år, har hatt gode og dårlige tider, selvsagt, men er ikke helt i hundre akkurat hele tiden!!jeg vet jeg har valgt det rette, men føler ikke meg ikke mer nyforelsket av den grunn... hm..dette kan komme dårlig ut, men vil bare få fram at jeg ikke er i skyene hele tiden, selv om jeg vil gifte meg. noen som skjønner meg??

[tingeling]

skjønner veldig godt hva du mener. men tror det er veldig lett å gå så opp i bryllupsforberedelsene og bli så revet med at man glemmer slike ting. da kan det lett bli en hard landing etter bryllupet... det ble det ihvertfall for meg...

klem fra tingeling12

[meta]

Neida. HELE tiden er ikke alt rosenrødt.. Vi krangler av og til (sjelden, men..). Jeg har til tider har problemer med selvtilliten og da går det dessverre utover samboeren min ved at jeg tviler på han. Jeg vet det er dumt og meningsløst og han er utrolig flink til å fortelle at han er gla i meg og liker meg som jeg er, men allikevel..

Så når han da sa at han ville gifte seg med meg, ble det en trygghet og derfor har vi det kjempebra. Fordi jeg da har blitt tryggere på han. Han har aldri gjort noe galt, så alle problemer er egentlig inne i hodet mitt...

[ Dette Innlegg er endret av: meta den 2002-05-29 08:22 ]1212[ Dette Innlegg er endret av: meta den 2002-05-29 08:42 ]

[Engel]

Selvsagt har man perioder som er litt tyngre enn andre, men etter hvert problem som vi løser i fellesskap blir vi knyttet tettere til hverandre! Jeg blir bare mer og mer forelsket jeg! Selv etter 5 1/2 år! Og det er fullstendig uavhengig av bryllupsforberedelsene!12

[Gjest Anonymous]

Tror mange her er veldig forelsket i bryllupet sitt.....Ellers så er det helt normalt at det går opp og ned...I et bryllup der jeg var gjest så sa presten at Ekteskapet skal ikke være en trygg havn....Det er der seilasen starter. Og det har han jammen meg rett i !! Så lykke til med bryllupet ditt !!

[Gjest Anonymous]

For min del kan jeg bare si at bryllupet og planleggingen knytter oss tettere sammen og gjør oss mer nyforelsket! Den forelskelsen vi har følt lenge har gått over i dyp kjærlighet, men nå har forelskelsen blusset skikkelig opp igjen.

[Cilie2003]

Skjønner deg veldig godt jeg.

Noen dager er jeg veldig langt oppe, mens andre dager jeg jeg langt nede. Det er vel sånn det er med alt her i livet.

Alt kan ikke alltid være like rosenrødt, men her inne tror jeg nok at vi "hauser" hverandre opp litt. Vi gleder oss over andres gleder, samtidig som vi har vårt eget bryllup å tenke på. Da er det veldig lett å "flykte" inn i planleggingen.

De dagene du har det som værst er de dagene det er viktigst å suge til seg så mye lykke som mulig av andre. Du får komme inn her og få litt av oss andre. Det gjør jeg når jeg er litt deppa. Her er det jo alltid noen som har en eller annen "happy"-melding å dele med oss andre.

Lykke til12

[Gjest Anonymous]

jeg startet denne siden..jeg er sikkert ganske frustrert fordi det er jeg som planlegger, jeg som tenker og jeg som stresser.han som liksom skal være med har ikke tatt så stor del av det hele som jeg hadde ønsket. vi er inne i en tid hvor vi skal flytte, vi har mye å ordne, og han tar seg av mye av dette, men likevel føler jeg at jeg skal gifte meg alene.vi har hatt mange tunge stunder det siste året, og har slitt med forholdet. vi bor på forskjellige steder pga. jobb, og dette har ikke gjort ting bedre.. vet, jo, at det er dette jeg vil, men jeg lever og ånder ikke for bryllupet, og er ikke i noen rosa lykke-rus. noen dager er jeg selvsagt det, men så langt fra alle...blir bare mer forvirret av mitt eget skriveri, jeg...det må sies at vi har vært sammen i flere år og at den nyforelskede følelsen har forsvunnet med tiden, det er sterke følelser der, men ikke slike som får deg til å boble hele tiden bare du tenker på den andre..nå slutter jeg, dette blir jo bare surr..

[Gjest Anonymous]

jeg og min forlovede har vært sammen i 2og 1/2 år, og vi er bare mer forelska enn noensinne!!!! HERLIG!!!

[Gjest Anonymous]

Hei.

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Jeg og min kjære har nok litt samme greia. Vi jobber veldig mye og er sjeldent ikke hjemme før 23 i ukedagene pga av jobben. Det fører til at i helgene når vi har fri og har virkelig tid til hverandre så er det ikke noe energi til noen ting. Det eneste man vil da er å sove og slappe av. Planleggingen av bryllupet er det stort sett jeg som står for selvom han er med litt innimellom. Men det er ikke så mye. Da hans oppfatning er at det er lenge igjen. Tror ikke mannfolk vet hvor mye som må gjøres før et bryllup jeg. Og jeg tror det kan være årsaken til at de ikke engasjerer seg like mye som det vi jenter gjør. Forleskelsen er nok ikke der like mye som det den var i begynnelsen av forholdet, men den har ganske enkelt gått over til kjærlighet. Innimellom så får jeg slik nyforelskelses følelses inni meg, men de forsvinner igjen også. Men det går i bølger. Eneste jeg vet 200 % sikert er at han er mannen jeg vil tilbringe livet mitt sammen med. Enten om han er aktiv i planleggingen eller ikke. For det er hans valg. Og han vet at jeg ikke vil ta noen avgjørelse uten hans mening om saken med tanke på brylllupet og ellers i hverdagen. Småting selvsagt, emen når det kommer til de store tingene så må vi være enige begge to. Tenk at nå kommer sommeren og ferie og da får man mye mere tid til hverandre og da skal du se at denne følelsen av forelskelese dukker opp hos deg også. Og du skal se at han blir nok mere med i planleggingen av bryllupet etter hvert.

Lykke til

[Engel]

Nå tråkker jeg sikkert noen på tærne, men hvis dere "sliter med forholdet" hvordan kan dere planlegge bryllup? Det høres ut som mer enn en "endagskrangel" for å si det sånn. kanskje dette burde ordnes opp i før man begynner med bryllupsplanleggingen? planleggingen kan ta på forholdet, nettopp fordi menn og kvinner gjerne har litt forskjellig syn rundt dette, og da er vel ikke et forhold med problemer noe godt utgangspunkt. Og det kan da umulig bli noe lystbetont når det er sånn? Grunnen til at jeg gleder meg til å gifte meg er fordi vi har det så utrolig godt sammen, og fordi det fortsatt etter over 5 år faktisk bobler i magen når jeg tenker på min kjære!12

[Gjest Anonymous]

Hei Engel.

Det var jeg som skrev innslaget over ditt. Jeg vil bare si at jeg og min kjære har et supert forhold og vi har det kjempebra sammen. Jeg får også bobler imagen når jeg tenker på han, og savner han veldig når han ikke er der jeg er. Vi har ikke noe problemer med forholdet. Men nå har det seg slik at vi begge jobber sent og ofte 10t om dagen. Og da sliter det litt på forholddet. Men vi vet begge at det er bare en overgangsperiode og vi jobber med det. Det jeg prøver og si er at den følelsen man har konstant når man er nyforelsket forsvinner etterhvert for så å komme tilbake på besøk. Hvis du skjønner? Jeg sier ikke at jeg ikke er forelsket, men ikke på samme måte som da vi var nyforelsket. Da denne forelskelsen har gått over til kjærlighet. Og kjærligheten er sterk. Jeg vil kanskje si at den er sterkere enn forelskelsen... Men det er sikkert noen som er uenig i det også. Jeg er som jeg skrev 200% in love med mannen jeg skal gifte meg med og jeg ville aldri tenke tanken på å bytte han ut med noen. Han er mannen i mitt liv og vi har et kjempefint forhold. Men det går opp og ned og det skal det gjøre i et forhold.

[viwi]

Vi er ikke nyforelsket hele tiden, men inni all planleggingen gleder vi oss begge og vi blir litt sånn nyforelska igjen mtp hva som skal skje.. vi har vært sammen i snart 7 år så det er liksom en liten fornyelse...

Men vi har hatt mye vonde ting som har skjedd det siste halve året og det har knyttet oss så nærme hverandre-og nå når vi endelig kan tenke på bryllupet sånn skikkelig så er vi litt ekstra glad og fornøyde!!!12

[Stinemor]

Alt er nok ikke rosenrødt hele tiden nei, ikke her i heimen ihvertfall. Men vi har ett veldig bra forhold og vi har 2 barn sammen som knytter oss veldig sammen. Selvfølgelig har vi opp og nedturer, men det er jo sånn et forhold skal være. En kan ikke være like fornøyd hele tiden..........og forelskelsen "forsvinner" nok litt i hverdagen, det er så mange andre ting som ofte blir prioritert før det å sette seg ned å bare være kjærester. Litt lett å glemme hverandre noen ganger oppi alt hverdagsstresset.

Samboeren min er også ganske passiv når det gjelder planleggingen av bryllupet, han tenker nok også at det er lenge igjen enda, så stresse kan vi gjøre senere! Men han sier at han har så lite greie på mange ting ang. pyntingen, bordkort ol. at han vil overlate det til meg som har "peiling". Men han har lovet meg en ting............han SKAL møte opp i kirka når vi skal gifte oss!

Men selv om vi ikke er nyforelsket lengre,så har vi en familie sammen og har vet begge at vi har funnet den vi vil tilbringe resten av livet sammen med. Og vi har det bra sammen, veldig bra........selv etter nesten 12 år sammen!

Men som sagt, alle forhold går i berg og dalbane, og det skal det også gjøre, dessuten tror jeg det er veldig sunt det å krangle litt innemellom..........også blir det veldig godt når en er blitt venner igjen.........veldig!

Lykke til ;o)12

[Salamandra]

Er nok ikke nyforelsket hele tiden, det tror jeg er litt urealistisk.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart et år, men vi har kjent hverandre i mange år før det, og han er det fineste mennesket jeg vet om...

Han har alle de kvalitetene og egenskapene jeg ønsker meg hos en mann (og enda noen til jeg ikke visste om at jeg ville ha )og jeg kan ikke forestille meg et liv uten han, derfor svarte jeg ja når han fridde til meg i går..

Det er klart jeg kan bli kjempeirritert når det er meg som må rydde ut av oppvaskmaskinen for åttehundredeogniogfjørtiende gang og av å plukke opp tøy han har kastet fra seg ved siden av skittentøyskurven, men hva betyr vel sånne ting i det store og det hele?

Jeg har vært singel og alene med sønnen min i noen år før jeg ble sammen med kjæresten min, og jeg vet hvor vanskelig det er å finne en bra mann der ute, så jeg vet å sette pris på han når jeg først har funnet en

Det aller beste syns jeg er den følelsen av å vite med 110% sikkerhet at han _aldri_ ville gjort noenting han vet jeg kan bli lei meg for, samt å være så heldig at jeg får lov til å være sammen med (og gifte meg med.. jippi!! ) det fineste mennesket jeg vet om i hele verden..12

[Angelina]

Nei, det går nok opp og ned hos oss, som hos de aller fleste. Det krever litt arbeid å "ta seg tid" til å väre nyforelsket av og til, spesielt i vårt tilfelle, siden vi også arbeider sammen. Blir ofte til at man sitter hjemme og diskuterer jobb i stedet for å konsentrere seg om å väre kjärester.

Jeg tror grunnen til at mange virker så nyforelsket oppi all planleggingen, er at man for en gangs skyld skal gjöre noe som virkelig poengterer for hele verden at man elsker hverandre. Da er det ofte enklere å kjenne på fölelsene sine, siden det er årsaken til all denne jobben vi påtar oss med planlegging.

Hörte en gang noen som sa at hemmeligheten bak den store kjärligheten var at man forelsket seg mange ganger...i samme person. Tror nok det er noe i det. Pröver å leve litt etter prinsippet om at "enn om morgendagen ikke kommer...?" Er ikke alltid så enkelt, men av og til må jeg sette meg ned litt å analysere hva det var som fikk meg til å forelske meg förste gangen. Da får jeg gjerne tilbake en periode med "nyforelskelse".

Tror vel ikke at noen har det slik konstant, men det er mulig å bevisst vekke til live fölelsen med jevne mellomrom. Resten av tiden får man väre tilfreds med å ha noe dypere, tross alt, det er de fölelsene som har fått oss til å ta bestemmelsen om å gifte oss, ikke fölelsen av å väre nyforelsket!

Angelina