KVINNER: Hvor langt kan dere strekke dere for oppmerksomhet?

[Steinar40]

Blir du desperat hvis du ikke får nok oppmerksomhet av mannfolk?

Må du ut på byen da? Eller chatte etc.?

Spiller det noen rolle om du har kjæreste, eller må du ha oppmerksomhet av andre mannfolk uansett?

[sophiaM]

Jeg skal nok innrømme at jeg er avhengig av å bli lagt merke til. Det er vel ingen som liker å føle seg oversett og usynlig.. Men det er ikke sånn at jeg blir påvirket om det skulle gå en lengre periode uten at noen gir meg oppmerksomhet. Jeg liker å føle meg attraktiv, og det hjelper på selvtilliten at det motsatte kjønn legger merke til meg. Det gjelder både når jeg er i forhold og når jeg er singel. Men når jeg er i et fast forhold legger jeg kanskje ikke like stor vekt på å bli sett av noen andre, for da har jeg jo det jeg trenger fra han, og har oppmerksomheten hans.

Og jeg har det ikke sånn at jeg føler jeg må ut en tur på byen på grunn av manglende oppmerksomhet. Den oppmerksomheten jeg skulle kjenne på da, er på en måte litt mer "kunstig" enn man får i hverdagen, på grunn av at de fleste da er påvirket, og at byen er et kjent "sjekke damer, og få de med seg hjem for en natt- sted) Men allikevel- positiv oppmerksomhet på byen er jo heller ikke feil

[Gjest tommeltott]

Nei. Må du?

[Gjest "gjest"]

Strekker meg ikke overhodet for å få oppmerksomhet.

[Gjest Tidssone]

En periode da jeg nylig var blitt singel, var det veldig godt å få bekreftelse på at noen var interessert i meg, men det gikk over. Tror det handlet om at jeg ble tryggere på meg selv og dermed hadde jeg ikke lenger noe behov for oppmerksomhet.

Siden jeg ikke har noe behov for oppmerksomhet (selv om det er hyggelig å få det innimellom), sier det seg selv at når jeg er i et forhold, så får jeg oppmerksomhet fra mannen min. Og det synes jeg er nødvendig. Altså at min mann gir meg oppmerksomhet.

Dersom jeg er ute på byen, er det stort sett for å spise og ta et par glass vin med venninner. Da er det den sosiale sammenkomsten som er hovedfokuset, ikke hvorvidt menn gir oppmerksomhet.

Jeg chatter heller aldri.

[Gjest foremma]

Klarer meg fint med den oppmerksomheten jeg får, jeg ikke at det er unormalt mye eller noe.

[Gjest Uanonymbruker]

Har aldri følt at jeg ikke har fått nok oppmerksomhet fra menn, hverken som singel eller når jeg er i forhold, men jeg håper da at om det skulle skje at jeg plutselig blir oversett av alt og alle, at jeg ikke blir en sånn en som flipper helt ut og klemmer seg inn i alt for korte skjørt og trange topper og drar på en desperat manhunt gjennom byer og interwebs

[AnonymBruker]

Jeg pynter meg nok mer nå når jeg er singel, selv om jeg også gikk pent kledd da jeg var samboer. Men gjør ingenting for å få oppmerksomhet fra menn ute e.l. Er registrert på en nettdatingside og får jo litt oppmerksomhet der, det er hyggelig. Etter hvert i forholdet jeg var i, følte jeg at jeg var så og si usynlig for samboeren, unntatt når han ble irritert på meg. Men jeg søkte ikke bekreftelse fra andre menn for å kompensere på noen måte. Den eneste konsekvensen var vel at jeg fikk dårligere selvtillit og følte meg usexy, noe som har endret seg etter noen måneder alene.

Anonym poster: 3a7a57867c8f399f0f7dea6b3c3a1db0

[Cata]

Nei, jeg får vanligvis ikke oppmerksomhet så jeg gidder ikke la det stresse meg. Jeg er meg, og betyr det at jeg ikke er verdt å vise oppmerksomhet, så får det heller bare være.

[Gjest imli]

Det er sjeldan eg får oppmerksemd frå mannfolk. Vert jo glad når eg får det, men gjer lite/ingenting for å få det, og er absolutt ikkje avhengig av det. Det er ein bonus, liksom. Moro/koseleg, men ikkje noko eg ikkje kan leva utan i kvardagen.

[Silfen]

Jeg blir stresset av oppmerksomhet og smått paranoid fordi jeg lurer på hva faen som feiler folk, så det unngår jeg helst. Det er særs lett å unngå.

[Månestråle**]

Det kommer an på hva slags oppmerksomhet jeg får. Jeg tiltrekker meg mye av typen "anleggsarbeider"-roping på vei til RIMI og den typen PR liker jeg ikke. Jeg blir ille berørt og flau av det. Jeg liker heller ikke typisk "kvinnelig" oppmerksomhet pga. klærne jeg bærer eller hvordan jeg har sminket meg.

Det er jeg syns er så fint er når fremmede smiler til meg på gaten, når noen gir meg et kompliment på helheten (både utseende og væremåte) eller at noen er interessert i meg på flere måter enn bare sex. Jeg strekker meg ikke så veldig langt for å få oppmerksomhet, men verdsetter det når det er av den riktige typen. Da takker jeg høflig

Endret 29. juli 2012 av Månestråle**

[Anglofil]

Jeg synes i grunn det er ubehagelig med oppmerksomhet fra andre menn, så jeg har ihvertfall ikke noe behov for det nå som jeg faktisk er gift. Ikke at jeg har hatt et stort behov for det heller tidligere.

Mvh Yvonne