Skumle mennesker..hva har du opplevd?

[AnonymBruker]

Har du noen sinne opplevd ekle/skumle/ubehagelige mennesker?

Samfunnet bugner over av snålinger og bygdeoriginaler.

Fortell din historie her!

Anonym poster: c352e15c8a5f932cda58ecd2aa52140d

[AnonymBruker]

det er jo en kar som går rundt å sier blubb blubb til alle folk. han ni stirrer å når man ser på han igjen da sier han bare blubb blubb....

det som var ekkelt var da jeg satt på en benk,ventet på å bli hentet. kom det en tigger bort til meg,jeg sa jeg jeg ikke var noe interessert i å prate med han. han kom bare helt oppi ansiktet mitt. jeg fikk dyttet han vekk med skoen min,men det var skikkelig ekkelt han var skitten ,kvalm og gammel og jeg hadde hvit kjole på meg. og jeg liker ikke folk oppi ansiktet mitt.

Anonym poster: 8b379a8f22696d71434982a4dd79dab8

[this_is_she]

en gang jeg var ute og jogget passerte jeg en person. der hvor jeg jogget er det en grusvei som går rundt et skogholt. Flittig brukt av turgåere.

Tenkte ikke noe over fyren når jeg jogget forbi, men når jeg hadde jogget til andre siden av skogen stod han plutselig på stien der. Det vil si at han må ha sprunget veldig fort gjennom skogen for å ha kommet seg dit til jeg kom joggende. da ble jeg REDD, og det hjalp ikke akurat at han bare stod der rett opp og ned og glante som f*** på meg mens jeg jogget mot han. idet jeg passerte han tok han noen skritt mot meg og strakk ut ene hånda:s Begynte faktisk å bli reddd for at han skulle gjøre meg noe på det tidspunktet. når jeg kom hjem brast jeg i gråt og mamma ringte politiet. de søkte etter mannen og fant han. en polakk

[AnonymBruker]

en gang jeg var ute og jogget passerte jeg en person. der hvor jeg jogget er det en grusvei som går rundt et skogholt. Flittig brukt av turgåere.

Tenkte ikke noe over fyren når jeg jogget forbi, men når jeg hadde jogget til andre siden av skogen stod han plutselig på stien der. Det vil si at han må ha sprunget veldig fort gjennom skogen for å ha kommet seg dit til jeg kom joggende. da ble jeg REDD, og det hjalp ikke akurat at han bare stod der rett opp og ned og glante som f*** på meg mens jeg jogget mot han. idet jeg passerte han tok han noen skritt mot meg og strakk ut ene hånda:s Begynte faktisk å bli reddd for at han skulle gjøre meg noe på det tidspunktet. når jeg kom hjem brast jeg i gråt og mamma ringte politiet. de søkte etter mannen og fant han. en polakk

Hva skjedde da?

Anonym poster: 51eda80e80dae171c33f49cdcd2184b9

[AnonymBruker]

Når jeg var liten, var jeg styggredd julenissen. Denne figuren var så skummel, jeg brast i gråt, julenissen (som jeg nå vet var pappa) måtte forsvinne rimelig kjapt etter å ha avlevert et par gaver....

Det hjalp ikke at jeg fikk gaver eller gode ord fra nissen.

Derfor hater jeg julenissen sterkt den dag i dag, selv om jeg vet at julenissen ikke eksisterer.

Anonym poster: fa536f39297af3725b5575d7ff2136c7

[AuroraB]

Jeg ble forfulgt en gang. Jeg skulle gå fra ei venninne og hjem. Det var ikke langt, kanskje en kilometer langs stille gater. Det var seint på kvelden og lite trafikk. Da jeg hadde gått et stykke så merket jeg at det gikk noen et stykke bak meg. Da jeg snudde meg så var det en mann som gikk ca 20 meter lengre bak. Da jeg stoppet, så stoppet han, om jeg økte farten så økte han farten. Jeg var livredd! Dette var før jeg fikk meg mobil, så jeg kunne heller ikke ringe noen. Jeg var lettet for hver bil som kom kjørende, og gikk ellers så fort jeg kunne mens jeg ba inni meg om at jeg skulle møte noen jeg kunne be gå sammen med meg. Men det gjorde jeg ikke. Jeg torde ikke snu meg, og jeg torde ikke løpe, så jeg bare fortsatte å gå med bestemte, raske skritt.

Inngangen til oppgangen min var rett rundt et hjørne, så da jeg endelig smatt rundt hjørnet så låste jeg meg inn i full fart og gjemte meg i kjellertrappa. Gjennom glasset i døra kunne jeg se at han stoppet, kikket inn, røsket litt i døra og så seg rundt før han forsvant. Etter det var jeg ikke ute alene etter mørkets frembrudd på flere uker, og jeg sørget alltid for å bli fulgt til døra eller at drosjesjåfører ikke kjørte før jeg hadde låst meg inn.

[Gjest Oblivion]

Tja, noen av dealerne i Oslo kan bli litt slitsomme -hadde en gang en fyr etter meg, han fulgte meg rundt det ene gatehjørnet etter det andre, jeg var på vei hjem. Til slutt så snudde jeg meg bare rundt med det verste oppgitte blikket "Seriously? Are you seriously following me?" som om han var helt blank som ikke skjønte at det her ikke kom til å gå noen vei. Han ble litt paff og forstod vel tegninga.

Har mange sånne småepisoder -men jeg er trygg på meg selv når jeg er ute på byen og er vel ikke så redd.

[Giacomo_P]

Jeg blev omringet av en gjeng nordafrikanske banditter i Paris i en sen nattetime for mange år siden. Det begyndte med én, som spurte om å få fem francs. Jeg sa nei, og han gav seg ikke. I løbet av et lide minutt stod det plutselig rundt tyve stykker rundt meg, og jeg hadde en vegg i ryggen. De oppførte seg svært truende, men heldigvis kom det en politipatrulje rundt hjørnet, som nokså raskt skjønte hva som holdt på å skje, og de fikk fjernet dem (de måtte faktisk true dem med skydevåben før de vilde fjerne seg), og jeg blev anvist en taxi.

[Wonders]

en dritt kjærring sa jeg hadde liggi med hele byen jeg kommer fra til min nye kjæreste.

Møkkakjærring, jeg klarte å spore henne opp og konfronterte henne. Hun ba om unnskyldning og ynket seg.

Jeg var nemlig jomfru når jeg flyttet fra det stedet.

Skaden var allerede gjort selv om jeg ble renvasket av teite beskyldninger.

Det er bare slike menn i byen

[AnonymBruker]

en dritt kjærring sa jeg hadde liggi med hele byen jeg kommer fra til min nye kjæreste.

Møkkakjærring, jeg klarte å spore henne opp og konfronterte henne. Hun ba om unnskyldning og ynket seg.

Jeg var nemlig jomfru når jeg flyttet fra det stedet.

Skaden var allerede gjort selv om jeg ble renvasket av teite beskyldninger.

Det er bare slike menn i byen

Og det syntes du var SKUMMELT?

Anonym poster: 51eda80e80dae171c33f49cdcd2184b9

[Wonders]

Veldig ubehagelig ! Vet ikke om dere vet hva landsbygda egentlig avler opp av bygdedyr,... Kan ødelegge mye mye mye for de som ikke kommer seg unna.

Ellers har jeg blitt overfalt på gaten i Oslo.

Kastet i bakken av en villt fremmed.

Først kastet han seg ut mot biler i motgående bane. Jeg unngikk han, som alle andre på vei hjem oppover Ullevålsveien. Så prøvde galingen å få kontakt m folk, som bare styrte unna galingen.

Jeg gikk alene og ville slettes ikke ha kontakt, så jeg smatt inn på en kebabsjappe. Galingen kom etter!

Så jeg måtte bare gå ut, overbevise meg selv om at jeg ikke skulle være redd, det gikk masse folk på gaten.

Så... to gater unna der jeg bodde hivde han seg oppå meg,

reiv meg i armen å hivde meg i bakken med et brak. Jeg har trent mye Kickboxing, så jeg kan forsvare meg. Jeg tror fyren var dopa, så jeg spratt opp, og løp ut i veien, vekk fra han.

Han virket ikke stabil i det hele tatt.

Endelig kom en drosje, og jeg hivde meg inni og ba sjåføren ta klampen i bånn. Han så forvirret ut. Og den gale fyren løp etter å fikk sparket i drosjen.

Da snudde sjåføren seg mot meg å lurte på om jeg kjente vedkommende.

" NEI!",skrek jeg," jeg er livredd, kjenner han ikke, han har kastet meg i bakken, KJØØØØR!"

Så låste drosjsjåføren alle dørene med sentralknappen å kjørte. Jeg hadde akkuratt 100 kr. til en sirklering i området. Jeg ville ikke at galinngen skulle se hvor jeg bodde og jeg var så nære mitt hjem. Men jeg så han ikke igjen og kom meg inn. Redd. Da gråt jeg husker jeg.

Har sett han igjen, mens jeg satt på trikken noen år etterpå. Han jobbet på en byggeplass. Er det slemt å håpe noe skulle skje han der tullingen etter hva han gjorde mot meg???

[Ada123]

En dag når jeg var 16, skulle jeg vente på en buss stasjon i flere timer alene, var bare jeg som var der og en mann i 50årene som hadde masse skjegg, som satt noen benker unna.

Han kom han å satt seg ved siden av meg å sa at jeg var nydelig. Jeg flyttet meg noen seter lengre bort, så kom han etter å sporte hvor gammel jeg var. Jeg svarte at jeg var 16, og at jeg snart skulle dra. Han begynte å prate litt om at jeg var så ung og pen osv, å jeg ble kjemperedd. Det var noe ekkelt med han, fikk frysninger liksom..

Jeg gikk ut å stilte meg på et hjørne og tok en sigarett, mens jeg tenkte for meg selv at neida, han vil meg sikkert ikke noe vondt. når jeg så at det kom flere folk inn på buss stasjonen ble jeg litt tryggere og gikk inn igjen.. Satt vel i en ti minutt ca før han begynte å snakke uskyldig med meg igjen.. Så gikk jeg på do, å når jeg kom ut av "båsen" så sto han ved vasken (på jentedo) og bare "Du kommer deg ikke ut nå" Jeg ble dritredd og løp ut så fort jeg kunne.. Løp innover mot byen, han kom bak meg.. dro inn på en skobutikk, å der ringte jeg mamma som ringte politiet. Jeg måtte være på politistasjonen helt til bussen gikk på kvelden, så det var mange timer å vente. Fikk ikke gå til buss stasjonen for de var redd han skulle gjøre meg noe.. Så skulle de lete etter han, men fant han aldri. jeg har sett han mange ganger etter det, å det kiler litt i magen hver gang..

[skruf]

Jeg skulle ta bussen hjem etter ei seinvakt, klokka var vel nesten 23. Skikkelig folketomt i gatene, og det var mørkt ute. Var helt alene i buss-skutet. Etter ei stund så kom det en mann og satte seg på benken, han begynte å snakke til meg, men jeg bare overså han. Han ålte seg lengre og lengre mot meg, og begynte å ta på meg, og ble mere og mere hardthent. Prøvde så godt jeg kunne å forsvare meg,men han var mye større og sterkere enn meg. Ropte om hjelp, men det var helt folketomt.

Heldigvis kom det en drosje, han kjørte først forbi,men han hadde tydeligvis likevel oppfattet hva som skjedde, så han bråstoppet og rygget tilbake. Fikk mannen unna meg, og jeg hoppet inn i drosjen. Var helt skjelven og på gråten, og drosjesjåføren kjørte meg helt hjem.

Har aldri tatt buss hjem om kvelden etter den opplevelsen der.

[Gjest Bud]

Har fortsatt mareritt om Eli Rygh

[AnonymBruker]

Da eksen min skulle drepe meg. Jeg løp ut døra i bare sokkene, det var steinhard snø ute og føttene mine ble kuttet opp. Jeg satt ute i skogen mens jeg holdt meg for munnen, men pulsen dundret så høyt i ørene mine at jeg trodde hele verden hørte meg. Da var jeg livredd, jeg fryktet virkelig for livet mitt. Han passerte meg med kniven mens jeg satt i buskene, da sluttet jeg å puste. Det var midt på natta, men litt måne laget skygger over alt. Når jeg tenker tilbake på den episoden, kjenner jeg den frykten inni meg.<br /><br /> Anonym poster: 087a856e003c4bc3e1cc70f9cf297060

[Namine]

Når jeg var 8-9 år, gikk jeg hjem fra skolen en dag. Gikk litt sent, for jeg hadde vært med noen venner, så gikk alene (var 3 min å gå, ingen bilveier, kun skog, så lite folk). Når jeg gikk over fotballbanen, så var det en som klipte gresset der. Han som satt på gressklipperen (sånn gressklipper man kjører) ropte på meg, og spurte om jeg kunne hjelpe han litt, og dum og godtroende som jeg var, trodde jeg på det, så jeg snudde, å gikk bort til han.

Husker ikke nøyaktig hva det var han trengte hjelp til, men han spurte om jeg kunne se på noe. Plutselig sier han, på gebrottent norsk, at jeg var veldig søt og vakker, tar tak i armen min, prøver å sette meg på fanget sitt (i et hardt grep), å kysser meg i panna!

Jeg ble livende redd, klappet til han, og han ble tydeligvis veldig forfjamset, for han slapp, og da sprang jeg alt jeg maktet. Når jeg kom hjem, sprang jeg rett opp på rommet mitt. Litt etter lurte mamma på hvorfor jeg ikke så noe når jeg kom hjem, og da brast jeg i gråt, fortalte alt. Etter det husker jeg ikke så mye, for jeg var jo i sjokk, men jeg husker godt at pappa ble så sinna, at han sprang ut. Men mannen var borte innen da..

Han var ikke spesielt hyggelig han som stirret meg inn i øynene, og sakte sa: Jeg skal finne ut hva du heter, og hvor du bor, så skal jeg drepe deg, om det så er det siste jeg gjør! Hadde da akkurat lagt han jern, fordi han gikk bananas inne på utestedet (jeg er dørvakt), å slo nesten livet ut av en annen gjest, og deretter begynte å slå på meg. Heldigvis var det nok mest rus som snakket, for jeg lever jo enda, flere år senere. :gjeiper:

Endret 11. august 2012 av Namine

[Sarah Dee]

Stod på et busstopp i byen da det kom en eldre mann bort til meg. Han sa at jeg hadde fin veske (litt spesiell veske fra Peru) og at jeg hadde fine sko. Jeg takket pent og han gikk noen meter bort. Litt etterpå kom han tilbake for å spørre om han kunne ta bilde av meg, siden jeg hadde så fin veske. Jeg ble så paff at jeg svarte ja, han tok et bilde og skulle vise meg det etterpå for å spørre om jeg ble fornøyd. Tror ikke at han var helt frisk, men likevel var det en ekkel opplevelse.

Har også opplevd på veien hjem fra bussen at en som kom motsatt vei av det jeg skulle spurte om han skulle kjøre meg hjem. Da var jeg litt glad for at jeg skulle bli hentet.

[Wildchild]

En kunde som helt ut av det blå sa at jeg skulle likt å vite hva han tenker når han ser på meg. ÆSJ FOR FAEN.

[Aubree]

Ekkelt: Da jeg og en venninne satt på en benk, litt sånn under en gang-og-sykkelsti bru. Og det sto en eldre mann på den og gjorde runke bevegelser i buksa mens han så på oss. Vi skulle egentlig gå over denne bruen for å komme hjem til henne, men vi gikk under den og opp en annen sti. Da forflyttet han seg over på andre siden av bruen og fortsatte å stirre på oss.. Fysj!

Creepy: Jeg og en venninne skulle kjøre nordover fra Trondheim og vi hadde samme bilen etter oss fra Steinkjer til Saltfjellet. Hva er det da, sånn 60 mil kanskje? Kjørte jeg sakte, kjørte den sakte - gasset jeg på, gasset den på. Var en svart gammel folkevogn med malte flammer på. Da vi til slutt kom på saltfjellet kjørte den forbi oss. Etter 2 min nådde vi den igjen fordi den hadde stoppet på en parkeringsplass. Trodde den skulle fortsette og følge etter oss, men da så vi den faktisk aldri igjen

[Lucid]

Skulle hjem fra byen en kveld, og hadde avtalt med kjæresten at han skulle hente meg. Når jeg går opp til der vi hadde avtalt å møtes, så kommer en utlenning løpende mot meg og tar meg i armen. I ren refleks river jeg armen til meg og tar et steg bakover "vor skal du? vor skal du?" sier'n og kommer nærmere. "vor skal du?" "IKKE MED DEG I ALLEFALL!" roper jeg og løper. Følte meg litt tøff i trynet når jeg så kjæresten komme kjørende. Det skumleste var at fyren møtte en annen dust og begynte å gå i mot bilen der jeg satt, og skulle til å åpne døren, men ettersom vi har hørt og opplevd mange ekle ting i byen på kveldstid så har vi alltid dørene låst om vi så kommer i en kilometers omkrets av sentrum.

Ellers så hadde jeg mange episoder i fjortisperioden. Måtte gjennom en stor og mørk skog for å komme meg hjem, og jeg er velsignet med en sinnsyk fantasi, så det ble et par spennende møter på den meget sparsomt opplyste veien der, gitt. Selv om jeg er sikker på at de jeg møtte ble like vettskremt som meg..

Men den alle verste historien uansett må være når en fyr prøvde å drepe venninna mi, og står og veiver med kniven 20 cm fra ansiktene våre, med bare en liten (heldigvis sterk) fyr i mellom.