Er du "sjef" for hvordan hjemmet skal se ut?

[AnonymBruker]

Jeg har gått og tenkt mye på en ting i det siste, jeg føler ikke at jeg kan gjøre hva jeg vil i hjemmet mitt. Som altså er min samboer sitt hus som jeg flyttet inn i for en stund siden. Jeg elsker interiør, dekor og å pynte opp hjemmet så det ser fint ut. Jeg overdriver på ingen måte med farger og lignende så det ser ut som et sirkus, for da hadde det vært grunn til å reagere. Men jeg føler jeg må spørre samboer før jeg kjøper gardiner om han liker dem, puter og ellers litt større ting.

Jeg har lyst til å pynte opp en stor tom vegg med ett eller to maleri, sånn type blomster-aktig. Men det var for "homsete" for han......

jeg kunne tenkt meg å bytte ut ett bilde på veggen som han hadde her i sin "ungkarsbule" før jeg flyttet inn, med noe penere. Men det vil han ikke.

Jeg skjønner jo at man er to i samme hus...men jeg skulle ønske han ikke brydde seg om hvordan ting ser ut på veggene osv. at jeg kunne kjøpt gardiner og andre ting uten å måtte spørre han.

Mulig jeg er sytete og det er vell egentlig en bagatell jeg har ikke hatt samboer på mange år og da sto jeg for dekoreringen da også.

Hvordan er det hjemme hos dere? tar dere alle avgjørelser om slike ting sammen eller bryr ikke mannen din seg om det?

hilsen interiørdilla

Anonym poster: 7c41edf15e9a27d75f146cb17bda0e26

[AnonymBruker]

Jeg har gått og tenkt mye på en ting i det siste, jeg føler ikke at jeg kan gjøre hva jeg vil i hjemmet mitt. Som altså er min samboer sitt hus som jeg flyttet inn i for en stund siden. Jeg elsker interiør, dekor og å pynte opp hjemmet så det ser fint ut. Jeg overdriver på ingen måte med farger og lignende så det ser ut som et sirkus, for da hadde det vært grunn til å reagere. Men jeg føler jeg må spørre samboer før jeg kjøper gardiner om han liker dem, puter og ellers litt større ting.

Jeg har lyst til å pynte opp en stor tom vegg med ett eller to maleri, sånn type blomster-aktig. Men det var for "homsete" for han......

jeg kunne tenkt meg å bytte ut ett bilde på veggen som han hadde her i sin "ungkarsbule" før jeg flyttet inn, med noe penere. Men det vil han ikke.

Jeg skjønner jo at man er to i samme hus...men jeg skulle ønske han ikke brydde seg om hvordan ting ser ut på veggene osv. at jeg kunne kjøpt gardiner og andre ting uten å måtte spørre han.

Mulig jeg er sytete og det er vell egentlig en bagatell jeg har ikke hatt samboer på mange år og da sto jeg for dekoreringen da også.

Hvordan er det hjemme hos dere? tar dere alle avgjørelser om slike ting sammen eller bryr ikke mannen din seg om det?

hilsen interiørdilla

Anonym poster: 7c41edf15e9a27d75f146cb17bda0e26

Du får si rett ut hva du har lyst til å gjøre, evt får dere flytte sammen ett annet sted. du skal jo ikke føle deg som gjest i eget hjem?

Anonym poster: f3bb3adc6def8fbf5980ae34cfaffd67

[AnonymBruker]

jeg flyttet inn til en samboeren å da ble det sånn for han bodde der jo først. å eide . så det var jo hans. det var skikkelig kjipt for det ble aldri mitt. og det magiske trikset er: kjøpe en leilighet eller hus sammen!

Anonym poster: c1b769c025208145a56128c28364df69

[Gjest Gjest]

Det kan være greit å kvitte seg med det man har fra før og kjøpe noe sammen for å unngå slike ting. Som det er blir du aldri "hjemme", du lever "hos ham" for evig.

Jeg gjør aldri store ting uten å konferere med mannen først, han bor her og har sitt å si. Vi skal være enige om alt fra gardiner til sofaer. Men han lager ikke bråk om jeg får for meg at jeg vil ha turkise gardiner med rosa hjerter. Han bare sier at de ikke er fine. Men så vet han at sånt sjeldent blir hengende lenge, gardiner er utbyttbare, 50 kr faget på KID.

Tapet derimot, eller møbler, bilder.. der er vi enige. Blir vi ikke enige om en ting, så kasserer vi det helt og går for noe annet.

Vi har bodd sammen i 13 år.

[Tabris]

Man er jo faktisk to som bor der. Hvorfor i alle dager skal ikke mannen også ha råderett over interiør?

Hos oss er det enkelte ting jeg bryr meg om mer enn ham (fargenyanse på duker og tilhørende bordpynt), og da bryr han seg ikke så mye om hva jeg setter frem - men sier fra hvis det ikke er noe han liker.Når det gjelder farger på vegger og gardiner, bilder på veggene, samt interiør ellers, har han like mange meninger som meg.

Joda, jeg synes selvsagt det er synd når han ikke vil ha noe opp på veggen som jeg synes er veldig pent. Samtidig skal jo dette være vår leilighet, ikke min. Han skal trives der like mye som meg.

[Gjest _Blomsten_]

Det er en av de tingene jeg gruer meg mest til med å få samboer. Noen som har vært sammen med en med en annen interiørstil enn dere selv? Holdt forholdet?

[Gjest Badabing]

Det er nok jeg som tar initiativ til å kjøpe ting, men jeg hører alltid med ham først. Han har en mer minimalistisk og industriell stil enn meg, så vi må ofte litt frem og tilbake for å bli enige.

Kan du ikke si at du ønsker å skifte ut et bilde, og høre om dere i fellesskap kan finne et nytt, et dere begge liker?

[Gjest Badabing]

Det er en av de tingene jeg gruer meg mest til med å få samboer. Noen som har vært sammen med en med en annen interiørstil enn dere selv? Holdt forholdet?

Haha.. Ja, vi har vært sammen i snart 8 år. Han elsker minimalistisk industristil, mens jeg liker naturmaterialer og gamle ting, jeg vokste opp med en far som var antikvitetshandler. Vi har kommet frem til kompromisser. Skandinavisk design f.eks er minimalistisk nok for ham, og har samtidig nok form for meg. Så da er det en del gammel skandinavisk design her.

[Gjest Lisbeth Salander]

Det er en av de tingene jeg gruer meg mest til med å få samboer. Noen som har vært sammen med en med en annen interiørstil enn dere selv? Holdt forholdet?

HAHA Nei. Det gjorde ikke det. Men det var vel ikke ulik interiørstil som var hovedproblemet. Men uansett hadde han en helt hinsides stygg smak. Verste jeg veit er store feite skinnsofaer som blir nesten som et monument i stua. Det var viktigst for han gitt. Og så likte han blondeduker, stygge utdaterte veggseksjoner, falske blomster i bukett som en kan finne på ekstremt glorete kinarestauranter, og så hang han PLAKATER rett opp på veggen. Forferdelig stil!

Han jeg er sammen med nå er heldigvis ganske lik meg når det kommer til interiørsmak, og er veldig opptatt av hvordan det ser ut i heimen, heldigvis

[Gjest norah]

Jeg har prøvd, men det funker ikke da fyren har veldig bestemt smak.

Jeg vil helst bo i noe som kunne liknet et samtidsmuseum med et par retroinnslag og minst mulig fargeinnslag, han synes mange av mine forslag er for minimalistiske.

Han tror jeg helst vil bo i noe som likner en kombo av et bibliotek og en kul antikvitetsbutikk.

Så det blir mange nei fra han side, gitt - men heldigvis har han jo i det minste en brukbar smak.

Hadde nok blitt litt mer dårlig stemning om jeg ville leve i hvitt pynte-chabby chic og han hadde typisk furu/sorte skinnmøblerstil. Høres litt ut som TS og mann er litt sånn?

[Gjest Gjest]

Hvis man tar det beste fra hvert ståsted og kombinerer dette i et felles uttrykk så kan det bli meget bra, det fordrer at man ikke roter det til med noe en bare må trumfe igjennom uten noe som helst hensyn.

En kan f.eks. ha et Hi-Fi anlegg i heimen, så lenge en har overført all musikken og gjemt den på en harddisk istedenfor at halve stua ser ut som et svett nærradiostudio.

[Gjest Fairydust]

Når man bor sammen, er man to om interiøret. Sånn er det bare. Interiør er viktig for hvordan man trives i hjemmet, og det er jo viktig at begge trives. Hos oss er det mer han som bestemmer enn jeg. Men vi har sånn ca samme smak så det har ingen betydning.

[Tabris]

Jeg forstår ikke de kvinner som ikke ønsker at mannen skal ha noen meninger eller noe å si ved interiørvalg. Skal ikke hjemmet være deres? Skal ikke han også trives? Hvor godt føles det egentlig om man tvinger gjennom egen vilje, og ender opp med et hus som bare er ditt? Hvor din smak skinner gjennom i ethvert rom og mannen er usynlig?

[AnonymBruker]

De jeg har bodd sammen med (3 stk) har ikke hatt noe smak overhodet når det gjelder interiør. De har ikke lagt merke til om jeg har skiftet ut gardiner og tepper og har ikke har noen preferanser mtp møbler bortsett fra at de skal være funksjonelle, altså at sofaen skal være god å sitte i. Dette har jeg vært storfornøyd med og satser på å få meg en "smakløs" samboer neste gang også. Liker å bestemme selv hvordan det skal se ut inne.

Anonym poster: bacc60f0ed8875d32202abdb687bceeb

[Tabris]

Liker å bestemme selv hvordan det skal se ut inne.

Anonym poster: bacc60f0ed8875d32202abdb687bceeb

Så det skal være ditt hjem, ikke deres?

Endret 28. juli 2012 av Tabris

[AnonymBruker]

Så det skal være ditt hjem, ikke deres?

Jeg kan da ikke tvinge mannen til å mene noe om interiør?

Anonym poster: bacc60f0ed8875d32202abdb687bceeb

[Tabris]

Jeg kan da ikke tvinge mannen til å mene noe om interiør?

Anonym poster: bacc60f0ed8875d32202abdb687bceeb

Det var ikke det jeg mente. Det var ditt utsagn om at du håpet du traff en som ikke brydd seg fordi du "liker å bestemme selv" hvordan det skal se ut. Da lurer jeg på om du ønsker det skal være bare ditt hjem, siden det egentlig ikke skal vise at mannen også bor der.

[AnonymBruker]

Det var ikke det jeg mente. Det var ditt utsagn om at du håpet du traff en som ikke brydd seg fordi du "liker å bestemme selv" hvordan det skal se ut. Da lurer jeg på om du ønsker det skal være bare ditt hjem, siden det egentlig ikke skal vise at mannen også bor der.

Nei, det er fordi jeg, med bakgrunn i tidligere forhold, vet at jeg synes det er veldig greit å ha en mann som ikke bryr seg om dette. Synes det siste reklamen fra IFI (tror jeg det var) er fin, jeg - Nå 900 flere farger å krangle om! eller noe sånt. Jeg synes det er en merkelig innstilling du har til dette. Skal folk tvinges til å mene noe om alt? Så lenge vi begge er fornøyd med at han ikke vil være med på å bestemme, hva er da problemet?

Anonym poster: bacc60f0ed8875d32202abdb687bceeb

[dilletante]

Nå er jeg singel, men da jeg hadde samboer var en av de tingene som fungerte bra, faktisk at vi hadde hver våre meninger om interiør. Jeg kunne nok ønske at han var litt mer opptatt av å endre på dårlige løsninger, bytte ut de mest slitne tingene osv, men ellers kom vi fram til kompromisser som antagelig var bedre enn vi hadde funnet hver for oss. Noen ganger kunne jeg være negativ til noe han foreslo, men når jeg "tillot" ham å gjøre det så jeg jo ofte at det fungerte mye bedre enn jeg hadde sett for meg. Motsatt også. Synes det er litt viktig å være klar over at ens egne forestillinger og meninger ikke nødvendigvis er bedre enn den andres. Så lenge en ikke blir direkte hindret i å få sette sitt preg på boligen da.

Foreldrene mine totalrenoverte nylig et hus, og det ferdige resultatet er i følge dem selv annerledes enn hvis en av dem hadde fått viljen sin i alt - men det fungerer veldig godt og ser absolutt helhetlig ut. Hadde bare pappa bestemt tror jeg det ville blitt praktisk og "museumsaktig", men kanskje ikke så koselig, hadde bare mamma styrt ville det blitt veldig estetisk, men muligens litt kaotisk og upraktisk (hun er veldig usystematisk...).

[SøteMy]

Jeg og "typen" bor vær for oss, men like mye "sjef" i hverandres hjem.

Han må jo trives hos meg og jeg hos han. Hadde ikke jeg eller han trivdes hos hverandre hadde vi ikke sett hverandre så mye som vi gjør.