Vondt å være den siste som er singel... føler meg glemt!

[AnonymBruker]

Jeg har i mange år vært en av de siste single. De som fikk seg kjæreste opp gjennom årene, aner ikke hvordan det er å sitte å se på at en etter en får seg kjæreste og blir opptatt.

Akkurat nå har jeg bare noen få single venninner, og vi bor spredt pga jobb etter endt studie. Da tar man hva man får for å få arbeidserfaring og flytter på seg.

Å få seg nye venner er veldig vanskelig når man er 30, selv om jeg bor i Oslo, og en skulle tro det var mange å bli kjent med.

Det har vært mye nytt med en ny jobb det siste året, og mye å sette seg inn i. Er ofte sliten etter arbeidsdagen, og gleder meg til fridagene mine, selv om jeg tilbringer de alene.

Iblant skulle jeg ønske jeg var en av de første av venninnene mine til å få meg kjæreste. Da ville jeg sluppet alle bekymringene, og jeg ville fått mange nye venner, og jeg ville blitt invitert mer med sosiale ting.

Som single føler jeg meg utelukket av det meste, men 1-2 ganger i året prøver vi å møtes.

Føler meg på en måte såret, så jeg sier minst mulig om meg selv, da jeg føler de bare prøver å fiske masse info om meg og kjærlighetslivet mitt.

Føler det er tabu å være ensom som ung, og jeg er jo bare 30. Og jeg føler ikke for å fortelle hvor ensom jeg er, og at jeg - etter å ha bodd i Oslo i snart 1 år, ikke har klart å få meg noen venner. Er jo litt sjenert også, tilbakeholden? Men jeg prøver å være imøtekommende og hyggelig mot alle som tar kontakt... Fins da mer sjenerte personer enn meg som har kjæreste og har masse venner ... sukk sukk ...<br /><br /> Anonym poster: 37d02d17d77d7be4e0ecda8c8fadc688

[Gjest Mog]

Har du vurdert å melde deg på et kurs som har en interesse du liker å holde på med? Kanskje du møter noen der som du liker?

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg kjenner meg ekstremt godt igjen i det du skriver!

Anonym poster: d2631e25d1cdde577947a2c73d7064c0

[Steinar40]

Smart å bruke denne tiden til å kunne klare seg selv og på egen hånd. Det er aldri feil.

Og ingen vet hva som skjer i fremtiden. Den kan endre seg fort.

Ikke akkurat lett å bli kjent med folk i en by som Oslo hvis det ikke er noen kandidater på jobben.

Må nok nesten bli med på noen aktiviteter som interesserer deg, tenker jeg.

[Gjest Wolfmoon]

Du er nok ikke den eneste.

Hva med å prøve og henge deg med på en av trefftrådene her inne. Mange sliter med å etablere et vennenettverk i Oslo, og da kan kg være god å ha

Jeg har i alle fall møtt mange hyggelige kg-brukere på treff

[Gjest "gjest"]

Snart er det brudd, tro meg.

[Gjest Reza08]

Vet hvordan den følelsen er, den er ikke god. Har selv sittet å lurt på, hva faen skjer? Man føler seg temmelig hjelpesløs i en sånn situasjon. Blir ikke akkurat noe bedre hvis andre bringer deg ned heller.

Du må bare være optimist, tenke at livet er verdt å satse på, og at du har en lys fremtid i møte. Ta tiden til hjelp, så vil du sakte, men sikkert komme deg igjennom.

Noe som hjelper er å være med på fritidsaktiviteter, der du treffer andre mennesker som du kommer i kontakt med, og som du kan skape en relasjon til. Samtidig er det også underholdene å ha noe sånt å drive med. Det kan jo være at du driver med det allerede for alt jeg vet, men det er veldig lurt.

Jeg har aldri hatt det problemet med å snakke med folk, snakker med alt fra uteliggere, fotballsupportere og turister til toppolitikere. Så det kan være en fordel, å ikke være redd for å gjøre det.

[lillevill]

Kjære deg,

Inkluderer du seg selv da eller står du å venter på at noen skal hente deg? Legg fra deg sjenertheten og ta ansvar for egen lykke i dine hender, ikke la det være opp til alle andre at du skal være sosial og ha det morro.

Hva slags venner er det som bare treffer den en eller to ganger i året? Kansje du kan invitere til fest, ts? få det til å skje oftere.

[AnonymBruker]

Kjenner følelsen. Alle vennene er opptatte med samboere, familiestifting og husbygging. De har ikke så mye tid til meg. Og om de først har tid til å møte meg så snakker de bare om samboerting, barneplanleggingsting og husbyggingsting, som jeg ikke har noe erfaring med, og ikke kan bidra noe særlig med, og de er så opptatte med dette at de ikke er interessert i å høre hva jeg gjør om dagene... Om vi er flere sammen er jeg helt totalt utenfor, for da snakker de bare seg imellom om slike ting, og så sitter jeg der og føler meg usynlig. Sukk...

Nå har jeg meldt meg på dansekurs, i håp om å treffe noen der. I dag gikk jeg på kino alene, og i går tok jeg med meg boken ut i parken. For en ting er sikkert: å sitte inne og sture hjelper ihvertfall ikke. Det kommer ikke plutselig folk og ringer på døren min for å bli kjent med meg, jeg må ut og lete etter nye venner selv. Selv om det er fryktelig vanskelig når man er sjenert, og i tillegg såpass gammel at det virker som alle har fullt opp av venner fra før.

Anonym poster: 3bc8157ee1b3004d5fb86318f1ac1a2d

[Arcamenel]

Mitt (eneste?) tips: get out there! Man skulle trodd at det er enkelt å bli kjent med nye mennesker i store byer som Oslo, men min erfaring er den motsatte. Har du noen interesser som du kan engasjere deg i?

LNU arrangerer kurs i forskjellige temaer og emner, som kan være interessante å få med seg selv om man ikke er aktiv i noen organisasjon. Hvis du vet hvilket parti du holder med, kan du kanskje dra på noen medlemsmøter der? Oslopuls har en oversikt over kulturelle ting som skjer i Oslo - det er ingen skam å dra alene, og det er et ålreit verktøy for å finne mennesker med felles interesser som deg. Her er en liste over foreninger/lag i Oslo, kanskje du kan bli med i noen av dem?

Det er kjipt å føle seg alene - lykke til

[Gjest test123]

TS, kan godt hende at det du trenger er en kjæreste. Vanskelig å få ordentlig venner(synes jeg). Men man kan jo få ut ganske mye av det sosiale ved å melde seg inn i foreninger. Den Norske Turistforening kan kanskje være noe for deg? Man får i hvertfall snakket mye og noe å gjøre i helgene.

Om mulig så prøv å få til noen sosialt med kollegaene. Selv synes jeg lønningspils er kjekt. Hadde vært lovpålagt om jeg var arbeidsminister:-)

[Sophie-Ann]

Jeg vet hvordan du har det, jeg har 5 søstre som alle enten er gift eller i et stabilt forhold....Kjempe gøy å gå på familiemiddager og andre slike par ting og alltid være den som er alene.

[Steinar40]

Jeg vet hvordan du har det, jeg har 5 søstre som alle enten er gift eller i et stabilt forhold....Kjempe gøy å gå på familiemiddager og andre slike par ting og alltid være den som er alene.

Enig i den. Kjedelige greier.