Datter vil hjem, men far vil hun skal bli

[AnonymBruker]

Datteren vår på 12 år er på overnatting i noen dager i familiehytten. Hun er med tanten sin, fetteren og kusinen sin. Våre to andre barn skal ut der i morgen.

Jeg fikk nettopp sms fra datteren vår om at hun vil hjem.

Hun har hjemlengsel og om kveldene får hun en ekkel magefølelse og blir dårlig i magen. Hun får ikke sove pga dette.

Hun får ofte hjemlengsel som dette og reagerer på samme måte hver gang.

Jeg mistenker at hun har utviklet en angst for dette. Og det går veldig inn på meg fordi jeg lider av angst selv og det har vært et helvete for meg. Jeg ønsker ikke dette for min datter.

Pappaen sier at hun skal prøve og være der i noen dager til og at hun har bare godt av det. Jeg er uenig og sier at hvis hun vil hjem, så må hun få komme hjem.

Det kan hende at han har rett, men jeg er veldig i tvil....

Anonym poster: da3e2cadb7d7276e63d1544e5e991a60

[Løvetanten]

Han har rett.

Du må passe deg for å lese dine egne følelser i jenta di. Det er den "beste" måten å overføre dine egne problemer til henne, for bevisst eller ubevisst vil du handle som om jenta føler ting på samme måte som deg.

Hun trenger å lære seg å mestre, og jeg regner med at hun har det bra på hytta sammen med folk som er glade i og bryr seg om henne.

Endret 27. juli 2012 av Løvetanten

[Gjest Uanonymbruker]

det er synd hun har det sånn, men om det faktisk er angst så vil det ikke bli bedre om hun hele tiden blir tatt ut av situasjonen hun er redd for. Det er bare noen dager, hun er trygg og sammen med mennesker som er glad i henne og som hun er glad i. Ja det er ekkelt, men mye i livet er ekkelt.

[Gjest Hovedinnlegger]

Hun har det bra, men i morgen kommer bestemoren og hun kan være litt "tøff". Hun er den som mener at man bare skal ta seg sammen, så går ting bra. Og hun har lidd av angst selv i mange år,,,,,,

Datteren vår har vært der siden Onsdag, så hun har jo vært flink. Og jeg synes at hun da kan få komme hjem nå, men faren er uenig. Pluss at han gjerne vil ha barnefri, for det har vi ikke hatt på en god stund.

Men jeg kommer ikke til å klare og slappe av når jeg vet at datteren vår har det sånn.....

[lillevill]

Jeg synes det beste du kan gjøre er å bygge henne opp med "dette klarer du!" og "du er flink og modig og nå er det ikke lenge til du kommer hjem, så skal vi finne på noe morro"

Når noen har angst, så er det ikke bra å la angsten styre livet. Hun er trygg og hun alt hun trenger, og snart er hun hjemme! Kansje datteren din vil få det veldig kjekt i morgen, hvem vet.

[Silfen]

La henne være. Det verste normale foreldre kan gjøre er å overføre sine angster og fobier til ungene. Slik som du tydeligvis har gjort, bevisst eller ubevisst.

[Gjest Magdalene]

Hun bør absolutt bli.

At du virker veldig nervøs og redd hjelper henne ikke. Du bør heller bygge henne opp!

Det er da helt vanlig å få litt hjemlengsel ved leggetid.

La henne være der, som planlagt.

[AnonymBruker]

DU har angst.

Datteren din har hjemlengsel - noe veldig mange barn sliter med i perioder, eller over lengre tid.

Du hjelper henne ikke på noen måte ved å fjerne henne fra situasjonen, antagelig vil dine løsninger være svært ødeleggende, du må passe deg for at hun ikke utvikler angst på bakgrunn av at du overdramatiserer hennes helt normale tanker/opplevelser.

Anonym poster: cf2c545e7f43bced217e53638ecf86da

[AnonymBruker]

Mannen din har rett,

Anonym poster: 574192f84af5b1c62315d4b2bc3cb563

[Løvetanten]

Og du må for all del ikke lage noe drama eller love henne noe moro når hun kommer hjem.

Hun er i en helt dagligdags situasjon sammen med familien sin, og ved å gjøre det til noe hun "er flink til" så bare bekrefter du at dette er en situasjon utenom det vanlige.

DU har angst og du snakker om angst i hvert innlegg her. DU klarer ikke å slappe av, så derfor trekker du konklusjonen at datteren din "lider". Jeg synes kanskje at du bør la faren hennes takle dette, for det virker veldig som om dette er en situasjon som DU ikke mestrer.

Tenk litt på det jeg sier her om å ikke overføre sykdommen din eller dine følelser til barnet ditt. Det er veldig viktig og krever en god del jobbing samt en bevisst holdning fra deg.

[Gjest Hovedinnlegger]

Datteren vår har reagert på samme måte i forskjellige situasjoner. Hvis f eks en av oss blir syk med kvalme o.l, så blir hun veldig nervøs og bekymret. Hun var også "kvalm" hver kveld i en lang periode og det gikk også utover skolen. Tok henne med til legen 3 ganger og ingenting var galt med henne. Og siden ingenting var galt med henne fysisk, så var det mest sannsynlig psykisk sa legen.

Hun har i flere år vært bekymret for å overnatte borte og kommer ofte hjem igjen på kvelden når hun skal overnatte hos venninner fordi hun blir "kvalm". Venninnene bor også i nabolaget, så det er bare en kort gåtur hjem.

Jeg mistenker at hun har utviklet iallefall litt angst pga måten hun har vært på/er på i enkelte situasjoner.

Jeg har skjult min sykdom for barna våre. De vet ingenting. Jeg beholder roen når de er til stede og blir det så ille at jeg må legge meg, så sier jeg ifra til samboeren. Spør barna våre om hvorfor jeg legger meg, så sier jeg bare at jeg er trøtt o.l.

Min mor lider også av angst, men hun fikk det lenge etter at jeg ble voksen og flyttet ut.

Men jeg og datteren ble enige om at hun skal prøve og være der i helgen og se hvordan det går.

[Far til 2]

Mestringsfølelse er viktig for denne aldersgruppe (bør stå: også denne aldersgruppen).

Om hun klarer å mestre dette vil hun sikkert klare vanskeligere ting senere.

Jeg tror ikke hun vil lide av å være der noen dager til. Kanskje hun kommer stolt hjem senere og forteller at hun løste "problemene" selv .

La henne få noen dager på seg og ta problemet opp med faren fremfor datteren deres.

[Blod]

Du har rett.

[AnonymBruker]

Når er hele greia er at ungen har ikke angst, det er DU som har angst. Men du overfører til de grader følelsene dine til datteren din. Jeg har vokst opp med en mor som er uføretrygdet grunnet angst så jeg vet typen du er. Det du gjør er å overføre din egen helt ubegrunnet og psykisk syke redsel over til datteren din noe som vil føre til at hun kommer til å bli like angstfull som deg når hun blir stor. Vil du virkelig at datteren din skal bære rundt den angsten du selv har?

Anonym poster: 76278c025aec39f161689fa79960d68d

[AnonymBruker]

Du har rett.

Nei.

Kom tilbake når du er blitt eldre enn 14.

Anonym poster: cf2c545e7f43bced217e53638ecf86da

[Blod]

Nei.

Kom tilbake når du er blitt eldre enn 14.

Anonym poster: cf2c545e7f43bced217e53638ecf86da

Jeg er mye eldre enn 14.

Jeg vet hvor forferdelig det er å ha hjemlengsel når man ikke får lov å komme hjem. Det har ødelagt så mye for meg, selv den dag i dag.

[AnonymBruker]

Jeg er mye eldre enn 14.

Jeg vet hvor forferdelig det er å ha hjemlengsel når man ikke får lov å komme hjem. Det har ødelagt så mye for meg, selv den dag i dag.

Beklager, du er 16 - men det er ikke mye eldre enn 14 Du er likevel ikke voksen nok til å kunne si at hjemlengsel som liten har ødelagt for deg som voksen - fordi du ikke er voksen enda.

Jeg slet selv med ekstrem hjemlengsel som barn og ungdom, det gikk over i løpet videregående og nå har jeg ikke problemer med dette i det hele tatt.

Du skjønner vel selv at du ikke kan si at det er helt feil og ødeleggende, når du ikke er 18 engang? Du kan ikke se tilbake på din oppvekst og si at det ødela livet ditt - fordi du er fortsatt et barn som vokser på seg og av seg ting.

Anonym poster: cf2c545e7f43bced217e53638ecf86da

[Belima]

Barnebarnet mitt som var 2 år mars, vil også hjem til mamma om kvelden når hun skal sove hos meg. Kjører henne ikke hjem!!! Hun må lære seg at andre voksne også kan ta seg av henne. Jeg er mer enn bra nok helt til hun kommer på badet for kveldstellet.

En 12 åring som har hjemlengsel om kvelden bør ikke tas hjem av den grunn. Alle barn har godt av å frigjøres fra foreldre etter hvert som de utvikles.

Det er desverre moren her som som lager "persilledusk" av datteren sin, pga sin egen angst. En veldig farlig situasjon for et barn som er i brytning mellom barn og ungdom.

Hvis moren får fortsette å overføre sin angst til datteren, så ødelegger hun jenta si.

Her må nok pappa'n komme sterkere på banen, for han har etter min mening helt rett.

Så må mødre slutte å svare positivt på sutremeldinger. Vi vil jo alle at barna våre vokser opp og blir sterke, selvstendige og trygge voksne.

[Blod]

Beklager, du er 16 - men det er ikke mye eldre enn 14 Du er likevel ikke voksen nok til å kunne si at hjemlengsel som liten har ødelagt for deg som voksen - fordi du ikke er voksen enda.

Jeg slet selv med ekstrem hjemlengsel som barn og ungdom, det gikk over i løpet videregående og nå har jeg ikke problemer med dette i det hele tatt.

Du skjønner vel selv at du ikke kan si at det er helt feil og ødeleggende, når du ikke er 18 engang? Du kan ikke se tilbake på din oppvekst og si at det ødela livet ditt - fordi du er fortsatt et barn som vokser på seg og av seg ting.

Anonym poster: cf2c545e7f43bced217e53638ecf86da

Jeg er ikke 16.

Men jeg synes uansett ikke man skal tvinge noen til å være et sted man ikke vil være. Jeg sier ikke at man skal la noen få viljen sin hele tiden, men det er vel ikke hyggelig for noen at det er sånn?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke 16.

Men jeg synes uansett ikke man skal tvinge noen til å være et sted man ikke vil være. Jeg sier ikke at man skal la noen få viljen sin hele tiden, men det er vel ikke hyggelig for noen at det er sånn?

Hvorfor har du skrevet dette i flere innlegg og tråder da?

Anonym poster: cf2c545e7f43bced217e53638ecf86da