Foreldre og mattvang

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en jente på 18 år og begynner til høsten på vg3, og har bestemt meg for å begynne å trene igjen etter å ha tilbrakt flere år som sofagris. Problemet er bare at det også innebærer at jeg må spise sunt og kontrollert, og den slags er som å banne i kirka i min familie. Så lenge jeg kan huske har mine foreldre smurt frokost, lunsj, middag og kvelds til meg, og tro meg: Det er ikke små porsjoner! Det nytter ikke å si at jeg er mett, eller at jeg ikke vil ha så mye mat som det er på tallerkenen, da blir de bare sinte og sier at jeg har spiseforstyrrelser og truer med å ringe psykologer osv. Dette er ganse frustrerende, siden jeg vet at jeg ikke trenger all den maten når jeg såvidt beveger meg (har ikke begynt å trene enda, heh..). Min bestemor sier det er psykisk vold å ikke la en 18åring selv få ta sine porsjoner eller avgjøre om hunnerr sulten eller ei.. Kan det stemme? for meg er dette bare vondt, og med det kostholdet her hjemme, vet jeg at treningen ikke vil få maksimal effekt. Har de rett til å gjøre dette mot meg?

Vanskelig, og litt kleint, emne å forklare.. Noen som har noen innvendinger til hva jeg kan si til dem, ett eller annet? Ville blitt glad :D

Anonym poster: 686f9ccd107ac7bde3413e713cf05fab

[tøydokka]

Det høres fullstendig unormalt ut! På tide å protestere kanskje?

[ChicaChica18]

Det høres fullstendig unormalt ut! På tide å protestere kanskje?

Jeg har prøvd og prøvd, da ender det bare med at mamma og pappa kjefter og smeller på meg, ber meg gå ned på rommet og ikke komme opp igjen, og så truer de med psykolog, at jeg er frekk mot dem, at jeg ikke respekterer dem osv... Jeg vet det ikke er normalt, derfor er det så befriende å være hos andre, hvor man kan ta så mye eller lite man vil selv. Å snakke dem til fornuft nytter ikke, jeg er rett og slett redd for å ta opp emnet med dem :/ føler meg litt rådvill...

[tøydokka]

tvangsforing er faktisk en torturmetode! Si du ikke aksepterer dette lengre. Når de truer med psykolog, så sier du bare det er en utmerket ide, og foreslår å gå dit sammen for å diskutere problemstillingen. Ingen psykolog vil støtte dine foreldre i å dominere ditt matinntak på denne syke måten..

[Tullepia]

Hei!

Jeg er en jente på 18 år og begynner til høsten på vg3, og har bestemt meg for å begynne å trene igjen etter å ha tilbrakt flere år som sofagris. Problemet er bare at det også innebærer at jeg må spise sunt og kontrollert, og den slags er som å banne i kirka i min familie. Så lenge jeg kan huske har mine foreldre smurt frokost, lunsj, middag og kvelds til meg, og tro meg: Det er ikke små porsjoner! Det nytter ikke å si at jeg er mett, eller at jeg ikke vil ha så mye mat som det er på tallerkenen, da blir de bare sinte og sier at jeg har spiseforstyrrelser og truer med å ringe psykologer osv. Dette er ganse frustrerende, siden jeg vet at jeg ikke trenger all den maten når jeg såvidt beveger meg (har ikke begynt å trene enda, heh..). Min bestemor sier det er psykisk vold å ikke la en 18åring selv få ta sine porsjoner eller avgjøre om hunnerr sulten eller ei.. Kan det stemme? for meg er dette bare vondt, og med det kostholdet her hjemme, vet jeg at treningen ikke vil få maksimal effekt. Har de rett til å gjøre dette mot meg?

Vanskelig, og litt kleint, emne å forklare.. Noen som har noen innvendinger til hva jeg kan si til dem, ett eller annet? Ville blitt glad :D

Anonym poster: 686f9ccd107ac7bde3413e713cf05fab

Du er atten år og myndig. Du kan selvfølgelig selv vurdere hvor mye mat du skal ha. Du bør kanskje vurdere å kjøpe inn maten din selv og ta litt initiativ til å smøre din egen mat før foreldrene dine rekker å gjøre det.

Det at foreldrene dine truer med å ringe psykolog og mener du har spiseforstyrrelser høres ganske spesielt ut. Men de er sikkert bare bekymret for deg. Har du tidligere hatt spiseforstyrrelser? I så tilfelle er det lurt å ha nær kontakt med lege og drøfte problemet med denne.

Har du ikke hatt spiseforstyrrelser er truslene til dine foreldre tomme, og du trenger ikke ta det alvorlig. Skulle det gå så langt at du faktisk skulle bli vurdert av lege/psykolog vil helsepersonellet selvsagt se at du er normal og sunn.

Så gi nå blanke i hva foreldrene dine sier og lev ditt liv som voksen. Men det innebærer at du tar aktivt grep ved å kjøpe/lage din egen mat. Tilby deg gjerne å lage middag for familien. Les kokebøker sammen og snakk sammen om hva dere tenker er sunn mat.

[AnonymBruker]

Du er 18 år, det er veldig lite foreldrene dine kan gjøre her. Helsevesenet vårt er heldigvis såpass velfungerende at det ikke bare er å knipse og få en tvangspsykologtime til en myndig datter som vil velge antall brødskiver hun spiser.

Anonym poster: d59e4510c04a0adb3bf164a62bfe4bb1

[Eliza Doalot]

Alle dere som mener foreldrene hennes er helt bak mål og benytter seg av torturmetoder... Dere har ikke tenkt tanken at jenta faktisk kan ha eller ha hatt en spiseforstyrrelse? Evt viser tegn på at hun begynner å utvikle det?

At det ikke er enorme mengder mat hun blir proppet med, men et minimum av næring hun må få i seg?

Jeg kan ikke mye om spiseforstyrrelser eller behandling av dette, så det kan godt være at dette uansett ikke er en god fremgangsmåte, men å kategorisk støtte TS og fordømme foreldrene i en sånn sak synes jeg er ganske uklokt.

[Silfen]

Jeg har vokst opp med en far som bedrev tvangsforing. Dersom TS er i en situasjon der dette reellt skjer, så ville jeg 1) flyttet, 2)funnet meg en lege med kompetanse på området og 3)fått utarbeidet en kost og treningsplan i samsvar med profesjonelle.

[Kråkesaks]

<p>

Alle dere som mener foreldrene hennes er helt bak mål og benytter seg av torturmetoder... Dere har ikke tenkt tanken at jenta faktisk kan ha eller ha hatt en spiseforstyrrelse? Evt viser tegn på at hun begynner å utvikle det?

At det ikke er enorme mengder mat hun blir proppet med, men et minimum av næring hun må få i seg?

Jeg kan ikke mye om spiseforstyrrelser eller behandling av dette, så det kan godt være at dette uansett ikke er en god fremgangsmåte, men å kategorisk støtte TS og fordømme foreldrene i en sånn sak synes jeg er ganske uklokt.

Enig. Det kan hende foreldrene driver tortur, men det kan også være at ts har spist lite og at de har vært bekymret. Om det er det siste kan jeg forstå foreldrene. De nevner ofte psykolog og det høres ut som en god ide, enten ts har en spiseforstyrrelse eller blir torturert.p>

[Eva_Oslo]

Hvis foreldrene dine nevner psykolog, må de være virkelig bekymret for deg. Har du kanskje hatt noen vekt problemer tidligere?

[ChicaChica18]

Hvis foreldrene dine nevner psykolog, må de være virkelig bekymret for deg. Har du kanskje hatt noen vekt problemer tidligere?

Nope, jeg har aldri vært tynn i hele mitt liv. Faktisk har jeg et par kilo mer enn jeg burde, men min mor har slitt med spiseforstyrrelser, og innbiller seg nok at hvis jeg ikke blir fort, får jeg også det..

[Zzyzx]

Jeg synes du skal ta imot tilbudet om psykolog.

[ChicaChica18]

Okay. Jeg har aldri i mitt liv slitt med spiseforstyrrelser, aldri. Jeg er ikke av den tynne typen, jeg er muskuløs, og har gjerne et par kilo mer enn jeg burde. Jeg viser absolutt ingen tegn på spiseforstyrrelser, det kan hvem som helst rundt meg bekrefte. Jeg tror noe av grunnen er at min mor har slitt / sliter med spiseforstyrrelser. Men jeg vet ikke hvorfor de oppfører seg sånn? Det er foressten ikke minimale porsjoner, de er ganske så store, og jeg blir tvunget til å spise opp hver minste rest. Fire store måltider er det, nå har de laget en gedigen kvelds til meg som jeg må spise, men jeg orker bare ikke dra meg in i rommet ved siden av og spise den, jeg er jo ikke sulten etter middag og dessert! Hva angår å lage egen mat / ta initviv til å smøre selv, jeg har spurt mange ganger, men de avviser meg kategorisk. Der er det ingenting å hente, bare sure miner og kjefting.

Vet det høres søkt ut, og at mange tror jeg sliter maten, bare ikke ser det selv, men jeg mener det oppriktig. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Thalassos]

Syns det er litt merkelig at du aldri har begynt å lage din egen mat egentlig. Du er jo faktisk 18 år, og burde begynt med det for lenge siden. Mamma gjorde det en stund for meg, men etterhvert satte jeg foten ned og forklarte at det skal jeg gjøre selv, da jeg var 15 år.

Det er jo faktisk ikke verre enn å ikke spise den. Du er myndig, og det er ingen verdens ting de kan gjøre. Etterhvet forstår de kanskje at det er på tide å la den lille jenta si vokse opp?

[-milla j-]

Som mamma til en tenåringsjente med spiseforstyrrelser må jeg bare få si at det kan være farlig å oppmuntre noen til å stå imot foreldrene selv om de er myndige og burde klare seg selv. Ja, selvsagt finnes det foreldre som pusher for mye. MEN: den som har en spiseforstyrrelse ser ikke selv (eller VIL ikke se!) hvor lite de spiser, hvor lite de veier osv. Å få støtte feil vei er ikke å hjelpe…

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med -milla j- , det kan være problematisk å oppmuntre noen til å stå i mot foreldrene når vi bare har hørt en side av saken.

Jeg har en datter som mest sannsynlig ville sagt det samme som trådstarter for et par år siden. Det hun ikke ville sagt, var at hun ikke spiste i det hele tatt om ikke jeg minnet henne på det.

Til trådstarter:

Hva med å snakke med foreldrene dine, og si at du ønsker å å ta ansvar for din egen mat, og at du ber om to måneder til å bevise at du klarer det.?

Den beste måten du kan gjøre det på, er å sette opp en god kostholdsplan sammen med en kostholdsveileder/klinisk ernæringsfysiolog, og ved å gjennomføre den vise dem at du vil spise regelmessig og i riktig mengde, selv om de ikke "mater deg".

Anonym poster: fe417228a33df9148cb4d4ba3536e3dd

[-milla j-]

Jeg er helt enig med -milla j- , det kan være problematisk å oppmuntre noen til å stå i mot foreldrene når vi bare har hørt en side av saken.

Jeg har en datter som mest sannsynlig ville sagt det samme som trådstarter for et par år siden. Det hun ikke ville sagt, var at hun ikke spiste i det hele tatt om ikke jeg minnet henne på det.

Til trådstarter:

Hva med å snakke med foreldrene dine, og si at du ønsker å å ta ansvar for din egen mat, og at du ber om to måneder til å bevise at du klarer det.?

Den beste måten du kan gjøre det på, er å sette opp en god kostholdsplan sammen med en kostholdsveileder/klinisk ernæringsfysiolog, og ved å gjennomføre den vise dem at du vil spise regelmessig og i riktig mengde, selv om de ikke "mater deg".

Anonym poster: fe417228a33df9148cb4d4ba3536e3dd

Akkurat hva psykologen til min datter anbefalte. Det å ta ansvar for sin egen helse og vise familien og helsepersonell at man klarer å gjøre det riktig gir frihet.