Å bli alenemor

[AnonymBruker]

Veien går dessverre mot dette, men det er flere ting jeg bekymrer meg over. Økonomien blir selvsagt halvparten så god. Selv om dette ikke går ut over barnet er det selvfølgelig litt trist for oss foreldre å ikke kunne unne oss den samme luksusen.

Og hvordan gjør vi det med babyen? Den er bare noen måneder gammel og fullammes fremdeles, hvordan skal det gå an å dele 50/50? Ikke minst, hvordan skal jeg klare å være borte fra barnet mitt så mye?

Går det an å finne kjærligheten igjen? Selv om jeg nå føler for å bare låse meg inne med den lille... Fokusere på å være den best mulige moren.

Noen som har lyst til å dele erfaringer? Hvordan gikk det for dere?

Anonym poster: d1bb785346ea6f87a010ccbf3e0f87c6

[AnonymBruker]

Du får stønader så økonomien skal du ikke bekymre deg for.

Anbefales ikke å ha 50/50 omsorgsdeling på en liten baby. Bedre å starte med samvær hjemme hos deg når babyen er liten også starte med hele helger og overnatting etterhvert (dette blir dere enige om på mekling).

Jeg fant kjærligheten med en fantastisk mann da mitt barn var 5mnd gammel. Vi har det kjempe bra og han er som en pappa for barnet mitt (bf er ikke inni bildet da). Så ja det er mulig å finne kjærligheten igjen <br /><br /> Anonym poster: 681f32ec7a2f34c59c8cc1331b3be20d

[Gjest imli]

Om ein ikkje skal uroe seg for økonomien er det vel delte meiningar om.Det er heilt klart at økonomien kan verte eit problem. Overgangsstønad har vorte veldig restriktivt, få som får det no. Og då kan du ikkje ha jobb/permisjon frå jobb. Bostøtte kan du få (utan at det å vera åleineforelder er eit krav der, kven som helst med høge utgiftar til bolig og tilsvarande lav inntekt kan søke,bortsett frå studentar), og så får du ein ekstra barnetrygd. Er du i permisjon frå jobb/ i jobb får du ingenting anna enn ekstra barnetrygd og skatteklasse 2 (og evt bostøtte).

Det er ikkje anbefalt med delt omsorg for ein så liten unge. Sannsynlegvis får du full omsorg, og far korte, hyppige samver (t.d at far kjem og hentar ungen og har han/ho eit par timar av gongen, nokre gonger i veka). Etterkvart som ungen vert eldre, kan han/ho ha stadig lengre og sjeldnare samver med far, og evt auke til delt omsorg til slutt.

[Gjest Trøffel]

Dere må til mekling på familievernskontoret om dere går mot samlivsbrudd, dette er man pliktig til når man har barn sammen. Helst for å mekle for å kunne unngå bruddet, eller kun for å bli enig om barnefordeling dersom bruddet allerede er et uopprettelig faktum.

Men er du virkelig sikker på at samlivsbrudd er det eneste rette? Jeg aner ikke hva som ligger bak, men har dere virkelig prøvd alt? Er du villig til til å dele 50/50 fra barnet er 2 år gammelt, er du villig til at barnet ditt skal få ei stemor, en stefar, diverse halvsøsken osv? Det er utrolig tøft å aldri ha en partner å støtte seg på. Èn ting er jo dersom barnefar er en komplett drittsekk, men det å skulle ha sommerfugler i magen i 50 år er stort sett forbeholdt dem på film... Hva kan DU gjøre for å bedre forholdet? Hva kan HAN gjøre?

Det er forøvrig normalt at barnefar faller litt utenfor i graviditeten og det første halvåret med baby. Her var jeg også dypt fortvilet da jeg følte meg vanvittig ensom og alene de første månedene, med en vanskelig baby som sov lite og gråt mye. Barnefar viste liten innsikt i hvor sliten jeg var, hvor utrolig mye av livet mitt jeg oppgav for den lille mens han bare fortsatte med jobb og hobbyer som normalt. Men det ble MYE bedre da ungen var rundt 5-6 mnd og ble mer robust, og jeg klarte å slappe av litt mer. Jeg lærte meg å være mindre hønemor og å slippe andre til. Du skriver at du har mest lyst til å låse deg inne med den lille, og det tolker jeg som om du og den lille lever i en slags symbiose hvor barnefar ikke klarer/får lov til å slippe inn? Nå er barnet vårt forøvrig 15 mnd og skikkelig pappagutt, og vi har det bedre sammen enn noengang. Men jeg drømte masse om å få lov til å være alenemamma det første halvåret ungen levde...

[AnonymBruker]

Dere må til mekling på familievernskontoret om dere går mot samlivsbrudd, dette er man pliktig til når man har barn sammen. Helst for å mekle for å kunne unngå bruddet, eller kun for å bli enig om barnefordeling dersom bruddet allerede er et uopprettelig faktum.

Men er du virkelig sikker på at samlivsbrudd er det eneste rette? Jeg aner ikke hva som ligger bak, men har dere virkelig prøvd alt? Er du villig til til å dele 50/50 fra barnet er 2 år gammelt, er du villig til at barnet ditt skal få ei stemor, en stefar, diverse halvsøsken osv? Det er utrolig tøft å aldri ha en partner å støtte seg på. Èn ting er jo dersom barnefar er en komplett drittsekk, men det å skulle ha sommerfugler i magen i 50 år er stort sett forbeholdt dem på film... Hva kan DU gjøre for å bedre forholdet? Hva kan HAN gjøre?

Det er forøvrig normalt at barnefar faller litt utenfor i graviditeten og det første halvåret med baby. Her var jeg også dypt fortvilet da jeg følte meg vanvittig ensom og alene de første månedene, med en vanskelig baby som sov lite og gråt mye. Barnefar viste liten innsikt i hvor sliten jeg var, hvor utrolig mye av livet mitt jeg oppgav for den lille mens han bare fortsatte med jobb og hobbyer som normalt. Men det ble MYE bedre da ungen var rundt 5-6 mnd og ble mer robust, og jeg klarte å slappe av litt mer. Jeg lærte meg å være mindre hønemor og å slippe andre til. Du skriver at du har mest lyst til å låse deg inne med den lille, og det tolker jeg som om du og den lille lever i en slags symbiose hvor barnefar ikke klarer/får lov til å slippe inn? Nå er barnet vårt forøvrig 15 mnd og skikkelig pappagutt, og vi har det bedre sammen enn noengang. Men jeg drømte masse om å få lov til å være alenemamma det første halvåret ungen levde...

TS her.

Det er ikke graviditeten/babyen som har gjort ting vanskelig, det har vært slik de siste årene. Vi har en veldig lett baby å håndtere, og vi er begge veldig involverte. Han er en kjempegod far, men han er ikke den jeg har lyst til å tilbringe resten av mitt liv med. Han er absolutt ikke en drittsekk, men jeg har fått nok av å ikke være god nok. Jeg har så vidt blitt rørt på to år, hans hverdag består av porno og spill(og babyen nå så klart). Det er sikkert mye jeg kunne gjort; fått en smashing kropp, blitt en 'gamer' og ikke trengt forspill... Jeg kan forandre meg helt og blir noe han har lyst på. Men da mister jeg meg selv, og det var nok å få selvtilliten min knust av å se han lengte etter alle andre kropper enn min. Jeg orker ikke ha det vondt mer, jeg har ikke lyst til å gå rundt sinna hele dagen.

Vi er begge enige i at det beste for alle tre hadde vært å gå hver vår vei, det er egentlig bare ideen om et flott familieliv som holder oss tilbake. Vi har begge de samme drømmene, men det nytter ikke å nå et mål når reisen dit bare er dritt. Vi har forresten vært på familievernkontoret, men det hjalp lite med terapi. Jeg vil bare ha selvtilliten og livsgnisten tilbake, jeg vil at barnet mitt skal vokse opp med ei blid og lykkelig mor.

Anonym poster: d1bb785346ea6f87a010ccbf3e0f87c6

[Gjest Marmot]

Dere må til mekling på familievernskontoret om dere går mot samlivsbrudd, dette er man pliktig til når man har barn sammen. Helst for å mekle for å kunne unngå bruddet, eller kun for å bli enig om barnefordeling dersom bruddet allerede er et uopprettelig faktum..

Nei, mekling på fvk er kun for å snakke om samarbeidet rundt barnet/a, man skal ikke måtte "forsvare" bruddet sitt eller snakke om det i det hele tatt om man ikke vil. Dersom man ønsker familierådgivning for å mulig unngå et brudd, kan man deg, men da er det oftest andre terapauter man kommer til enn meklerne.

For å få OS må du være i aktivitet etter at barnet er fylt 1 år, frem til da kan du ha permisjon. Full OS er rundt 13.000 før skatt, og reduseres etter inntekten din, du får noen OS frem til inntekten er rundt 400.000,- Etter fylte et år er det krav om aktivitet, f.eks. jobb, utdanning, arbeidssøker osv. OS kan du normalt få i inntil tre år, men du kan få utvidet OS dersom du må ha utdanning for å komme i jobb. Du kan også få stødnad til barnetilsyn om du får OS.

[Lillehuldra]

Og husk at du ikke har rett på OS om dere deler 50/50. Regelen er visst at du må ha barnet/barna vesentlig mer enn den andre for å få det.

[AnonymBruker]

Og husk at du ikke har rett på OS om dere deler 50/50. Regelen er visst at du må ha barnet/barna vesentlig mer enn den andre for å få det.

Det stemmer, men det er jo helt galskap å ha 50/50 når barnet er "et par mnd" gammelt uansett. Barnet fullammes, og da er det ingen som kommer tilmå si noe annet enn at det må bo hos mor, det anbefales ikke engang med overnattingssamvær til barn sommfullammes. Amming er noe vi verdesetter høyt i Norge.

Hyppige samvær hjemme hos barnet er det som blir anbefalt når de er så små.<br /><br /> Anonym poster: 61947e4637ea9650a2b9583d7f06ff23

[Gjest Gjest]

Jeg hadde heller ikke taklet det med pornoen... Har han ikke noen vilje selv til å forandre på dette, når det går så utover familielivet? Han vil jo aldri finne en dame som synes det er ok at porno skal ha en så stor plass i livet hans.