Kalorier inn, kalorier ut, er det virkelig så enkelt?

[AnonymBruker]

La oss si at du skal gå i underskudd på 500 kalorier for å gå ned i vekt. Du har spist slik at du ligger på 1000 kalorier i underskudd og trenger et måltid til. Dette spiser du rett før du legger deg. Betyr det da at du ikke vil gå ned siden du legger deg og sover? Jeg leste også at hva slags kalorier du får i deg også er viktig. For eksempel det at kalorier fra protein trenger flere kalorier for å bryte ned enn kalorier fra fett og karbo? Er det da så enkelt som kalorier inn, kalorier ut?

Anonym poster: f3b1ae46dd2cb95463ae2332839e0c7a

[Envy]

I bunn og grunn er det så enkelt.

[Golde]

Ja

[HedvigR]

Kroppen din forbrenner selvfølgelig kalorier når du sover og, det har ikke noe å si når du spiser. Kalorier brennes ved å holde deg i live, det slår seg ikke av når du sovner.

[girlie88]

Ja. For å forbrenne 1 kilo fett må du kvitte deg med ca 7000kcal. Dette klarer du på 14 dager med et underskudd på 500kcal/dag, eller på 1 uke med et underskudd på 1000kcal/dag.

[AnonymBruker]

Ja og nei.

Ja, kalori inn og kalori bestemmer nettoen, men det er ikke det samme hva slags kalorier du inntar. Det er ikke slik at disse to variablene ikke påvirker hverandre. Spiser du mer, så vil en frisk kropp svare med å øke NEAT (Non-exercise activity thermogenesis) for eksempel. Altså at du blir mer rastløs og tripper med beina eller trommer med fingrene eller stadig skifter sitte/liggestilling. Spiser du mindre enn den trenger så vil kroppen svare med å skru ned på prosesser som krever energi. For eksempel skru ned kroppstemperaturen bittelitt. Dette gjør den for at du skal overleve lengre hvis du var i en reell sultesituasjon.

Karbohydrater gjør at mange spiser mer enn de trenger for eksempel. Og som du nevner så bruker kropper flere kalorier på å forbrenne proteiner. Så nei, det er ikke fullt så enkelt som mange skal ha det til.

Anonym poster: 33bf77e0a7415952d1d79d50fbfedba8

[girlie88]

Når man sier 500kcal i underskudd er det en abstraksjon. Det er i realiteten litt mer komplekst: KANSKJE trenger du 480kcal dersom måltidene har en viss makronæringsstoffkomposisjon, eller 520 dersom det kun er karbohydrater. Det overordnede poenget er imidlertid at du må skape et kraftig underskudd som gjør at kroppen tærer på fett. Det funker for ALLE.

[Supraspinatus]

La oss si at du skal gå i underskudd på 500 kalorier for å gå ned i vekt. Du har spist slik at du ligger på 1000 kalorier i underskudd og trenger et måltid til. Dette spiser du rett før du legger deg. Betyr det da at du ikke vil gå ned siden du legger deg og sover? Jeg leste også at hva slags kalorier du får i deg også er viktig. For eksempel det at kalorier fra protein trenger flere kalorier for å bryte ned enn kalorier fra fett og karbo? Er det da så enkelt som kalorier inn, kalorier ut?

Anonym poster: f3b1ae46dd2cb95463ae2332839e0c7a

Jeg tror at en av grunnene til at lavkarboleiren og anti-lavkarboleiren (you know who you are!) aldri blir enige er fordi de snakker forbi hverandre.

På lokalt nivå er det ingen tvil om at kcal inn vs kcal ut teller. Men den virkelig store forskjellen er hvorvidt den manglende energien tas fra lagret fett, glykogen, eller annet vev.

Det man bør snakke om er hvor mye fett som brukes kontra hvor mye fett som lagres. Dersom insulinnivåene er forhøyet (som de er etter man har spist [primært karbohydrater]) så forhindrer man at cellene gir fra seg deler av seg selv til energi. De går heller over til å lagre ting inn i cellen.

For muskler vil dette være glukose->glykogen, fett og aminosyrer.

For fettceller vil det være fett.

Hvis man stadig lar insulinen komme i store, eller større doser reduseres insulinsensitiviteten og man må ha større doser insulin for å fremme denne lagringen. Det er dette som er begynnelsen på insulinresistens. Det kjedelige for oss er at muskelceller blir fortere insulinresistente enn fettceller.

Her kommer trening inn også. For trening øker insulinsensitiviteten i musklene. Slik at musklene kan bygge seg opp igjen etter å ha blitt brutt ned.

Det er også en annen signifikant forskjell i vanlige folks oppfatning av energibalansen og de som har latt seg overbevise av den alternative hypotesen. Nemlig at energiforbruket ikke er konstant.

Vanlige folk som påberoper seg å bruke termodynamikken glemmer det mest vesentlige de lærte i fysikken på videregående. Nøyaktighet og uavhengige/avhengige variabler.

For at vi skal kunne regne ut hvor mye energiforskjellen er, slik at vi kan bli kvitt de 7000kcal med fett vi ønsker, må vi finne ut hvor mye vi inntar. Lett. Man tar bare matvarer og brenner dem og så ser man hvor mye energi de gir fra seg. Omtrent slik har man "målt" hvor mye potensiell energi en matvare har.

Så er det bare å legge sammen alt du spiser.

Så var det å finne hvor mye du bruker. Enda lettere. Jeg veier jo XX og er så og så høy, endelig har jeg blitt gammel nok til å kjøpe sprit og kjøre lastebil så da fyller jeg det inn i skjemaet også. Vips. Så mye bruker jeg når jeg ligger flatt. Min BMR. Denne er selvfølgelig konstant og energiforbruket varierer kun med løpingen som jeg gjør hver onsdag kl 18. Og da løper jeg til tredemøllen sier 500kcal. Supert.

Til slutt trekker man fra det man spiser fra det man bruker og da finner man ut om man er i underskudd eller ikke. Er det rart at folk kan spise 1400kcal i døgnet og likevel ikke gå ned i vekt?

Eller spise 1700kcal og likevel gå opp i vekt?

For en bedre tilnærming og forklaring kan man f.eks lese var denne legen skriver: http://eatingacademy.com/nutrition/do-calories-matter