Følelsen av å være fattig når man strengt tatt ikke er det.

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med barn i mange år. Etterhvert har jeg tatt meg utdannelse, nedbetalt hus osv.

Jeg vil idag påstå at jeg har en grei økonomi, med ca 16 000 til rådighet når alle faste utgifter er betalt. Føler selv at jeg noen ganger vipper over gjerrighet...

Problemet mitt er at jeg føler meg fattig. Jeg får dårlig samvittighet om jeg f.eks bruker for mye på mat (over 800 kr uka). Hva slags fenomen er dette egentlig? Eller blir følelsen av fattighet opprettholdt fordi mine venner som lever i parforhold har så mye mer?

Noen andre som har det sånn? <br /><br /> Anonym poster: dc5abf75528fb1101a6abccfbd5f18fc

[AnonymBruker]

Det er ikke mange som sitter igjen med 16 lapper etter at alt er betalt. Jeg bruker i underkant av 2000 i måneden på mat, det høres lite ut, men jeg får mye mat for de pengene (enslig). Spiser som regel sunt, men unner meg også ting som er litt dyrere og ikke fullt så sunt.

Jeg merker en slags "stakkars deg" holdning når folk ikke kan skjønne at en person kan klare å kjøpe mye mat for 2000 i måneden, og at de selv bruker minst det dobbelte. Jeg leser om par som sier at de bruker godt over 8 lapper på mat. Vel, da kjøper dere fra dyre kjeder, og kjøper det dyreste, neida, her ikke gilde pølser (eksempel godt nok). Nei, vi skal ha de fra jacobsens utvalge som koster en halv måndslønn for kiloen (en liten overdrivelse).

Jeg har råd til å bruke mer på mat, men hva er vitsen, skal jeg kjøpe i en dyrere butikk, og at det blir rundt 3000, istedenfor i underkant av 2000, bare for at folk ikke skal mene at jeg er fattig?

Du er ikke fattig, uansett hvor mye du bruker på mat, du kjøper kanskje billig, det handler også om smaksak. Jeg kjøper ikke hattings hvitløksbaguetter, nei, jeg kjøper first price. Rett og slett fordi jeg syntes at hatting ikke er verdt prisen, dessuten er de fra first price bedre.

Dette er også en smakssak. Jeg har funnet mange billigprodukter som er bedre eller like bra som de dyrere alternativene. Og da kjøper jeg heller de, og setter de pengene jeg sitter igjen med i måneden inn på sparekonto.

Stå på ts.

Anonym poster: 7a1c9e54d9afa86322264324f8cb538d

[AnonymBruker]

Det kalles "money hoarding". Noen samler på ubrukelige gjenstander (ekstreme samlere på fjernsynet), mens noen samler på penger. Ofte har sistnevnte opplevd nød/fattigdom/sparsommelighet som barn.

Jeg sliter selv med dette, klarer ikke å bruke penger på meg selv uansett hvor mye jeg har.

Anonym poster: 7105dc97c357844f28bbce4972b601bd

[Gjest Cuntzilla]

Jeg brukte lang tid på å riste av meg student-mentaliteten, hvor mat var det jeg knep aller mest inn på og halvparten av det man finner i en gjennomsnittlig matbutikk var uaktuelt. Det satt langt inne å kjøpe min første indrefilet selv når jeg hadde mer enn nok penger til det.

Det handler jo også om prioriteringer, jeg går fremdeles rundt og snur litt på krona i matbutikken imens andre jeg kjenner som tjener det samme som meg bare kaster alt de vil ha i vogna av hjertens lyst for det er et felt i livet hvor de unner seg alt det beste og ikke ønsker å begrense seg. Jeg er derimot helt pengeblind når det kommer til uteliv og sikkert har noen barregninger som ville fått andre til å dåne. Vi sløser alle på noe, og kniper alle inn på noe. Hva man får dårlig samvittighet av kommer vel an på hva man er vant med og føler det er verdt å bruke mye penger på.

[AnonymBruker]

16000 kr etter at regninger er betalt og ordet strengt tatt ikke fattig kan ikke brukes i samme setning

Anonym poster: 89487a1e938b9d4b803e0d34059bd44c

[girlie88]

16000 kr etter at regninger er betalt og ordet strengt tatt ikke fattig kan ikke brukes i samme setning

Anonym poster: 89487a1e938b9d4b803e0d34059bd44c

Takk for deg, du leste åpenbart ikke tråden.

[Scherbatsky]

Du sitter nok fast i den mentaliteten. Samme som skjer med folk som er vant til å ha mye penger, så ikke har samme summen hver mnd og dermed havner i "luksusfellen". Så lenge du sparer litt til deg selv og til barna, og har nok til mat og andre utgifter... så er det kanskje på tide og la deg selv få leve litt godt. Unn deg litt hverdagsluksus en gang i blant.

Men og være forsiktig med penger er alltid greit å ha en vane med. Tenk alltid to ganger før du drar kortet. Færre bomkjøp slik.

[belle_]

Kunne ønske jeg var litt mer sånn, selv er jeg big spender. Bruker opp hver en øre jeg har og sitter igjen med nada. Men jeg klarer meg da jeg også. Jeg er én person og bruker om lag 3000 kr på mat i måneden. Det er veldig mye i grunn. Kunne ønske jeg hadde klart meg på halvparten, men sløser noe veldig.

[Gjest NozMonster]

16000 i mnd når du er alene er det absolutt langt ifra alle som kan skryte av!!

selv sitter jeg igjen med ca 1200 nå i sommerhalvåret hvor jeg bruker lite strøm.

Penger er til for å brukes TS- du blir ikke lykkeligere av å bare samle dem opp uten

å unne deg noe! (ikke at visuelle gjenstander heller gjør en lykkelig altså)

Les svarene du har fått, og prøv å ta dem inn over deg. Du har tydeligvis god nok råd!