Gruer meg voldsomt til å starte studiene igjen. Tror jeg har valgt feil.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg skal begynne 2. året på en bachelor ved en høgskole i Norge. Har fra før av et årsstudium i noe annet enn det jeg studerer nå. Problemet er at jeg gruer meg utrolig mye til å begynne igjen! Selve byen er helt grei, og studentmiljøet og høgskolen er koselig. Men selve studiet... Nei, huff.

Jeg synes spesielt 3 forelesere er fæle, og det er de jeg må forholde meg til store deler av studiet (i hvertfall dette året). Jeg har de på forelesning flere ganger i uka, og har i tillegg innleveringer som jeg må bestå for å kunne gå opp til eksamen. Med andre ord er det mennesker jeg må omgås, og ikke kan ignorere. Jeg synes ikke jeg blir tatt seriøst som student av disse foreleserne, fordi de ved flere anledninger har lurt oss (sagt at vi skal få en viss type spørsmål ved en flervalgsprøve, men gitt oss en helt annen type prøve. Behandler oss som barn, snakker "ned" til oss. Er lite motiverte under forelesning, og gir tydelig uttrykk for at de ikke trives med jobben). Jeg gruer meg allerede nå til å ha disse foreleserne.

I tillegg er jeg redd selve studiet er feil. Jeg finner lite motivasjon til å lese, synes temaene er for diffuse, vanskelig å lære pensum, studiemiljø som er svært konkurransepreget. De siste ukene før eksamen er alltid verst, og jeg drives stort sett av en sterk frykt for å stryke på eksamen, og dermed skuffe meg selv, familie og venner.

Årsaken til at jeg har valgt dette studiet er at jeg vet det er gode muligheter for jobb senere, jeg vet ikke hva jeg ellers vil studere, jeg er redd for å velge feil enda en gang, og jeg har allerede fullført et år, så jeg tenker at jeg liksågodt kan fullføre.

Jeg liker godt å reise, oppdage nye kulturere, bli kjent med andre skikker, lære historie og lære språk. Desverre er jeg redd dette er temaer som er vanskelig å få en god jobb innenfor. Jeg vet heller ikke hva jeg skulle studert som integrerer alt dette. Har tenkt på reiseliv, men har fått inntrykk av at det handler mer om hvordan man kan tilrettelegge for turisme i Norge, eller lage opplegg for grupper som skal på tur. Jeg vil gjerne jobbe med noe mer "eksotisk" enn det. Har dessuten fått inntrykk av at man slett ikke trenger noen bachelor i reiseliv for å jobbe i reiselivsbransjen...

Huff. Jeg trenger gode råd og tips om hva jeg skal gjøre videre. Jeg står litt fast, og gruer meg mer og mer til studiestart for hver dag som går. Prøver å si til meg selv at det kommer til å gå bra, og at dette året kommer til å bli bedre enn det forrige sålenge jeg innstiller meg på det, men jeg gruer meg likevel voldsomt

Anonym poster: 2573a0b7405645373875f5597372b85d

[AnonymBruker]

Først: det er du som skal jobbe med det du studerer, IKKE familie og venner. Å skuffe dem er det SISTE du skal tenke på.

Så: det er alt for mange i dag som velger studie etter hva som gir jobb og god lønn. Det er kanskje lett og si dette, men jeg har troen på at hvis alle valgte mer det de interesserte seg for og hadde talent for så ville det vært flere flinke folk, og jobbene ville vært flere.

Jeg har selv gjort denne "tabben" og sitter nå med en utdannelse jeg ikke ønsker å skaffe meg jobb innenfor. Jeg angrer veldig mye på at jeg ikke bare sluttet og gjorde noe annet til jeg fikk tenkt meg litt bedre om. Men som deg, så følte jeg press fra alle, inkludert meg selv. Jeg gikk 3 år, og det var et rent..@#"¤&. For deg virker det som det er lærerne som plager deg mest.. det er jo kjedelig. De får man ikke byttet ut sånn uten videre, men hvis studiet er ok kommer man seg igjennom det. Men er det begge deler...ja, da kan det bli veldig, veldig tungt!

HUSK at det er deg selv som bestemmer! Det viktigste er at du selv har det bra. Selvfølgelig noen ganger i livet må vi gjennom tunge tider, og utdannelse kan være utrolig tungt til tider. Men prisen må ikke bli for høy Lykke til!

Anonym poster: 58bd7fb9f8895ee6fd4b51b7959bfcd5

[Gjest test123]

Tror du gjør rett i å ikke velge reiseliv. Jobber hvor man får oppdage kulturer og slikt tror jeg knapt eksisterer. Men du kan jo oppleve ganske mye som student, studer i utlandet, og kombihner det kanskje med et utveksningsår fra det landet, sommerferier, veldedig arbeid i utlandet osv.

[AnonymBruker]

Anbefaler "Kultur og kommunikasjon" på Universitetet i Oslo. BYTT, det er ikke verdt å sitte med en utdannelse hvis du har liten tro på at du vil trives i etterkant. Unntaket er om du går en bachelor hvor du kan starte på en mastergrad du anser som mer interessant.

Anonym poster: 66de5f9f53b49e4d749189db7ce39786

[Gjest Badabing]

Hva med å ta et pauseår der du jobber som guide? Jeg tror du vil se at det ikke er så eksotisk som det høres ut som, dessverre. Uansett blir det et år der du lærer litt språk og får litt tenketid, så bortkastet vil det ikke være. Har ei venninne som gjorde dette, og hun hadde ingen utdanning innen det.

[Gjest Daenerys]

Det finnes enkelt og greit ingen nye kulturer å oppdage, verden er kartlagt. Men det er nok av interessante ting med de allerede eksisterende kulturer. Du kan jo lese litt om sosialantropologi

[Cata]

Brett opp ermene og studér. Det er du som skal lære pensum, ikke foreleserne, og er de mer eller mindre udugelige så må du lese desto mer på egen hånd. Men, beklager, det finnes ikke det studie skapt der det er bare gode forelesere.

Du trives med studiestedet, skolen og medstudentene. Allier deg med de sistnevnte. Det er nok ikke bare du som synes foreleserne er håpløse. Får man slike så rotter man seg sammen med medstudentene og jobber sammen med stoffet. Man må ikke nødvendigvis gjøre det hele tiden (noen liker best å jobbe alene), men det kan uansett være lurt å komme sammen og ta et dypdykk i emnene i fellesskap i blant. Har du 2-3 personer du kan jobbe sammen med i perioder så er du kommet langt. Det den ene ikke skjønner, skjønner forhåpentlig en av de andre, og hvis ingen skjønner noe som helst så er dere flere som kan prøve å finne svaret sammen. Dessuten blir det uansett morsommere å være frustrerte sammen . (Been there, done that...)

Jeg er enig med AB#2 et stykke på veien - det er du som skal ha en utdannelse, så ikke bry deg om at du skuffer familie og venner om du bryter løpet. Men pass på så du ikke skuffer deg selv ved å gjøre det. Hadde du hatt noe annet du virkelig ønsket å studere, så hadde saken vært en annen, men så lenge du ikke har noen store ønsker om annet studievalg så kan du komme til å brenne deg på det.

Du tenker rett når du går i retning av en utdanning der det er gode sjanser for å få jobb. Å jobbe med noe man brenner for er vel og bra, men da må man "brenne" så mye at man blir en av de få vinnerne i kampen om jobber i yrkesretninger der det er overskudd av arbeidskraft. Ellers er det like lurt å sikte seg inn på noe man faktisk kan få jobb innenfor. Arbeidsledighet betaler verken studielån eller andre regninger.

Jeg brant ikke på noen måte for mitt yrke. Jeg førte det opp bare fordi jeg måtte sette et eller annet da jeg søkte videreutdanning etter VGS. Jeg ramlet inn i det ved en tilfeldighet og ante ikke om jeg hadde verken evner eller noe som helst annet i den retning. Nå, snart 30 år etter, har jeg utdannet meg videre innen samme type fag og jeg jobber fremdeles rettet mot det fagfeltet jeg tilfeldig ramlet inn i. Og jeg har aldri direkte angret, selv om jeg dann og vann har konstatert at jeg kanskje kunne tatt smartere valg den gang da. Den type funderinger har gått mer på at det er enklere å få jobber i andre fagfelt enn akkurat det jeg ramlet inn i, ikke på at jeg føler jeg er på feil hylle i livet og absolutt skulle jobbet med noe annet.

Jeg trives med tilfeldighetsvalget mitt - det meste av tiden.

[Miah]

Når TS sier "oppdage nye kulturer" tror jeg ærlig talt hun ikke mener å oppdage en eller annen tidligere ukjent kultur i regnskogen i Brasil, men at hun reiser rundt, møter og opplever kulturer hun tidligere ikke hadde opplevd.

[AnonymBruker]

Anbefaler "Kultur og kommunikasjon" på Universitetet i Oslo. BYTT, det er ikke verdt å sitte med en utdannelse hvis du har liten tro på at du vil trives i etterkant. Unntaket er om du går en bachelor hvor du kan starte på en mastergrad du anser som mer interessant.

Anonym poster: 66de5f9f53b49e4d749189db7ce39786

Hva blir man egentlig med en bachelor i kultur og kommunikasjon?

Anonym poster: 27dcee395ba52afb4b9c81767edc54a0