Moderskapet

[Birgitte]

Først av alt må jeg si at jeg har et utmerket forhold til min mor, Hun er grei og flott på alle måter. Hun har jo sine feil, og jeg har sikkert arvet de fleste av dem.

Men akkurat nå har jeg problemer med å forholde meg til et par av utsagnene hennes. Plutselig har hun begynt ålegge seg veldig mye opp i hva mine barn kan og må og bør. Eller helst hva de ikke kan og må og bør. De må ikke spise sjokoringer, de må ikke få pannekaker til frokost. Hæ?? Den stakkars sjuåringen må for all del ikke begynne på SFO så lenge jeg har fødselspermisjon med minsten. Stakkars barn! Å nei, ånei, jeg kan jo ikke begynne å jobbe når minsten er blitt ett år, ånei, da får vi heller snu på krona så jeg kan fortsette å være hjemme. Og jeg bør jo begynne å vaske entreen. Det går ikke an med ditt og det går ikke an med datt.

Jeg har fått helt spader av slike utsagn. Hvordan ber jeg henne holde opp på en pen måte? Når jeg begynner å jobbe, så begynner jo jeg å jobbe, og plasserer ungene mine trygt og godt. Hvordan skal jeg få henne til å forstå at det ikke er hennes valg?

[:-) anna]

Du smiler søtt og sier... "det trenger ikke du å bekymre deg for gamle mor. For det er faktisk opp til meg og mannen min å avgjøre."

Også gir du henne en klem og skiifter tema.

[Gjest Tex]

Slenger meg på anna her. For det er faktisk ikke hennes bissniss.

[Gjest Anonymous]

Min mor kan også være ganske brysom i så måte.

Men jeg er helt enig i at ikke barna dine bør spise sjokoringer og pannekaker som normal hverdagskost!! Det er næringsfattig mat som er uheldig for balansen blodsukker/insuling og som kan medføre overvekt, hyperaktivitet og (på sikt) diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer.

[Birgitte]

Det var da voldsomt. Pleier du alltid å male fanden på veggen? Håper ikke barna dine får slike beskjeder hvis de skulle spise en kjærlighet på pinne. Det kan jo også føre til bla bla bla.

[Gjest salma]

Er det en katastrofe om et barn av og til får pannekaker til frokost? Det må være noe av det teiteste jeg har hørt.

Jeg har flere ganger servert datteren min vafler til frokost eller kveldsmat, rett og slett fordi vi liker det godt, vi koser oss sammen når vi lager det og hun spiser masse når hun får det.

Midt i all denne fornuften må man ikke glemme å kose seg litt innimellom...

[-ida-]

Min kjære mor har også masse meninger om livet mitt og hvordan det bør leves og ikke minst om barneoppdragelse. Jeg hører på hva hun sier, fnyser av det til henne. Tenker over det når jeg kommer hjem og benyttet meg av de rådene jeg synes høres fornuftige ut. Resten prøver jeg og glemme.