Når slutter barn å være vanskelig å legge?

[AnonymBruker]

Er så frustrert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Enda en kveld med kampen mot ungene... Har to barn på 4 og 5 år som deler rom. De nekter plent å sove på kvelden! Med en gang vi legger dem begynner det med krangling, snakking, leking og skriking. Tar vi den ene inn på vårt rom er det uansett det samme - de roper på oss, går ut av rommet og styrer på. Sånn holder de på i 2-3 timer hver eneste kveld, og gir seg ikke før rett før vi skal legge oss. Får derfor ikke noe kveld, og aldri noen mulighet til å slappe av. De legger seg klokken 19.30.

Jeg er bare så ufattelig utslitt av dette, og ønsker bare at de skal legge seg og sove på kvelden Vi har samme rutine hver eneste kveld med kveldsstell, tannpuss, synge sang, lese eventyr og så skal de sove. Hver dag og hver kveld snakker vi om at de skal vise at de er flinke til å sove, men det er glemt med en gang lyset slokkes. De roper etter vann, dobesøk, ting de krangler om osv. Jeg vet at det er sånn det er å være forelder og jeg prøver å ikke klage, men jeg er så ufattelig utslitt! Vi får ikke slappet av på kvelden, har helt sluttet å ha sex, får aldri noe kjærestetid.

Kan noen fortelle meg hvor lenge dette fortsetter? Skal det være sånn i mange år fremover? De har begge to vært vanskelig å få til å sovne hele livet... De står opp 6.30 og sover ikke noe på dagen. Trenger virkelig noen tips her! De sover på samme rom pga plassmangel forresten, og får ikke større hus før om et års tid...

Anonym poster: 915797718ebaa8aa7f00f4295b509cd9

[Leanne]

Du får være tydelig på at natt betyr natt. Jeg ville valgt å legge de på hvert sitt rom, altså at det ene barnet sovner i deres seng og bæres tilbake når dere skal legge dere.

Ikke lag så mye styr ut av kveldsrutinene. Når de pusser tenner ber du de drikke om de er trøste, for dette er siste sjanse! Be de gå på do for siste gang osv. Når de er i seng, så er de i seng. Da skal de ikke opp, og de skal ikke mase på dere. Lukk dører (og ørene). Vær konsekvent, og vis at du mener det.

Kanksje kan de få høre på hver sin lydbok i stedet for at du leser for de? Med en avtale om at de skal ligge i sengene, uten å skrike, tulle osv. Du får lånt mange fine lydbøker på biblioteket.

Lykke til

[AnonymBruker]

Takk for svar! Er egentlig klar over at jeg er for lite konsekvent, men jeg er så sliten at jeg orker ikke ta kampen... Jeg vet at hvis jeg ikke gir dem drikke blir det skriking LEEEENGE, og da ender det med at den ene vekker den andre, hvis en av dem har sovnet... Men jeg må kanskje bare ta den kampen en gang til... Nå ligger de på hvert sitt rom, og den ene har sovnet. Den andre ligger og leker, så jeg går inn hvert femte minutt og tar vekk leker =P Syns det er så vanskelig å vite hvilke konsekvenser jeg skal gi også. På dagtid er de blide og fornøyde, og vet at jeg mener det når jeg kommer med advarsler om konsekvenser. Men det er liksom ikke så mye jeg kan "true" med på kvelden. Kan jo ikke tvinge dem til å ligge i ro og sove heller...

Anonym poster: 915797718ebaa8aa7f00f4295b509cd9

[Gjest imli]

Ver klar på at dobesøk gjer dei før dei går i senga. Vatn kan dei vel ha på nattbordet? Når dei er i senga, og du har gått ut, så er det natta. Så store ungar har ikkje vondt av å liggje og sutre og mase litt, så du får ta ein "skrikekur" på dei Kranglar dei, får du nesten berre la dei krangle, trur eg, med mindre det høyrest ut som om det går på helsa laus. Kanskje det går an å skaffe ein slags sengehimmel e.l som gjer at dei ikkje får sjå kvarandre? Og så lystett rullegardin, viss ikkje du har det alt. Kanskje prøve å fjerne leikene frå rommet ein periode?

Dette høyrest slitsomt ut, ungane mine kan halde på sånn innimellom dei og, men heldigvis sjeldan mellom kvar gong no (3 og 4 år). Trur rett og slett det å ikkje gje dei oppmerksemd når dei masar er det som må til.

[AnonymBruker]

Hva med å si at hvis de ikke legger seg fint så vil det få konsekvenser på dagtid? Jeg så et program med Jo Frost hvor det var en gutt som var enkel på dagtid og en "tyran" på kvelden. Han var veldig glad i å være ute på dagen. Jo Frost ba denne moren ta fra han det gode på dagen hvis han ikke la seg greit om kvelden. Han måtte sitte inne uten å gjøre noe etter første natten, men dette gikk gradvis over og ganske raskt sovnet han fint.

Anonym poster: 9d0d2850f0e8c5f896158094a60c0214

[Xstrella]

Mine er 7 og 11, de er slik enda....aldri en kveld i fred her. Har ingen gode råd å gi.

[Missy1]

Nå ble jeg litt "lei meg" for jeg har en 2åring som trasser i et par timer hver kveld når han skal sove og hadde håpet på at det gav seg snart.

Kan du fjerne lekene fra rommet? Gjøre soverommet til et rom som kun er for soving og ha lekene et annet sted?

Jeg har dessverre ingen bedre forslag

[AnonymBruker]

15, 16 år, etter det gjør de som de vil. Phuuuuuuu

Anonym poster: ce068f7dcee1ecf65114c20b182d8886

[AnonymBruker]

har bare 1 men hun har aldri vært vanskelig å legge.

men det jeg har gjort helt siden hun var liten er forberede på å sove: nå er det 30 min til vi skal pusse tenner å sove. hun kunne jo ikke klokken da,men uansett. så etter litt nå er det 15 min til vi skal pusse tennene. hun er forberedt på hva som skjer. så går vi inn å pusser tennene helt uproblematisk, leser en bok,og eller synger(det får hun bestemme hva hun vil.) så snakker vi litt om hva som skjer i morgen. sier natta og nusser henne på panna.

hender noenganger at hun roper på noe å da kommer jeg inn ,spør hva det er ,typisk en dukke eller bamse hun vil ha i sengen så sier jeg at jeg går i stua nå er det natta å da må du sove.

Anonym poster: 57471a3a63e184d8638a5bf1daf80542

[AnonymBruker]

Mine er 7 og 11, de er slik enda....aldri en kveld i fred her. Har ingen gode råd å gi.

Hvordan var 11 åringen å legge før 7 åringen ble født?

Anonym poster: 9d0d2850f0e8c5f896158094a60c0214

[cilja]

Når slutter barn å være vanskelig å legge?

Svar: Når foreldrene tør å bestemme og stole på seg selv...

Har du sett noen av disse "Super Nanny" programmene. Der er det veldig tydelige råd (som også er i tråd med logisk tenkning og mange bøker om temaet barneoppdragelse). Logisk tenkning er vanskelig når det handler om våre kjære barn. For å få til en rutine er det nødvendig å være "nazi" i en periode, så kan man heller slakke litt på kravene etter hvert.

Rutine:

Først og fremst må foreldrene være trygge på at barnas behov har blitt møtt, dvs barnet har fått mat og drikke, og barnet har gått på do før leggetid. Natta-historie/sang og nattasuss/klem.

På dette punketet vet du at barnet har det bra, derfor MÅ du nekte alle innskudd fra barna. Det er KUN unnskyldninger for å tøye leggetid og teste grenser.

Si god natt og forlat rommet med en gang (på en naturlig måte). Heretter skal du IKKE ha øyekontakt med barnet (før neste morgen vel og merke...)

Kommer barnet ut første gang: Før barnet tilbake til sengen, ta på dyne og si "nå er det leggetid, god natt".

Kommer barnet ut andre gang: Før barnet tilbake til sengen, ta på dyne og si "god natt"

Kommer barnet ut trejde, fjerde, femte osv osv gang: Før barnet tilbake til sengen, ta dyne på og forlat rommet.

Hvis dere holder ut å drive dette kjøre i gang i tre-fire dager slik at barna skjønner at dere mener alvor, er problemet så godt som løst.

Kanskje kan dere legge 4-åringen en halvtime før 5-åringen for å unngå noe av den uheldige samhandlingen dem imellom.

Lykke til, og stol på dere selv!

[Sulosi]

Jeg har vert veldig konsevent men allikevel så ble det ikke ro før guttene var fylt 8 år. Før det pleide jeg å ta ut en av dem og putte den i min seng. Da ble det ro et par tre kvelder og så på'an igjen. Nå har de hvert sitt rom men "overnatter" hos hverandre i ferier og helger uten at det blir mye tull. Derimot er den eldste (15) begynt...sier godnatt og midt på natta hører jeg plutselig sang og gitarspilling hehe

[Marsipan]

Er det en mulighet for at de rekker å bli overtrøtte før de legger seg? Unger er så forskjellige, men mine hadde vært rene monstre i den alderen hvis de var oppe halv sju om morgenen og ikke kom i seng før halv åtte om kvelden.

Trøtte ban er mye lettere å legge enn overtrøtte her i huset, ihvertfall.

Ellers er det som flere nevner her bare en utvei. Ta kampen! Du sier du er sliten og ikke orker å kjempe med dem, men du er nødt til å ta et valg. Enten biter du tenna sammen og gjør det som gjøres må, for så å få det bedre etter en tid, eller så må du bare lære deg å leve med det. Brutalt men sant.

Lykke til!

[Silfen]

Jeg henger meg på Cilja her. Selv har jeg aldri opplevd problemer, noe jeg tror er en blanding av flaks, ungenes personlighet samt at jeg ikke tålererer bullshit. Mulig jeg er ganske streng på enkelte områder.

[Redbull]

har bare 1 men hun har aldri vært vanskelig å legge.

men det jeg har gjort helt siden hun var liten er forberede på å sove: nå er det 30 min til vi skal pusse tenner å sove. hun kunne jo ikke klokken da,men uansett. så etter litt nå er det 15 min til vi skal pusse tennene. hun er forberedt på hva som skjer. så går vi inn å pusser tennene helt uproblematisk, leser en bok,og eller synger(det får hun bestemme hva hun vil.) så snakker vi litt om hva som skjer i morgen. sier natta og nusser henne på panna.

hender noenganger at hun roper på noe å da kommer jeg inn ,spør hva det er ,typisk en dukke eller bamse hun vil ha i sengen så sier jeg at jeg går i stua nå er det natta å da må du sove.

Anonym poster: 57471a3a63e184d8638a5bf1daf80542

Det er viktig å forberede ungene ja, istedet for å rive de ut av leken

Her er jenta også enkel og legge. Har vært tydelig ifra hun var tre uker på at er det natt så er det natt. Då kommer hun ikke ut av rommet, alt skjer i mørket. Det er vi som bestemmer, ikke hun. Hun sover fra 18.30 til 8.30 og er ett og ett halvt år. Vi har absolutt igjen for gode rutiner, selv om vi fikk en sovebaby

[Hedda-78]

Har en toåring og en treåring som driver på samme måten. Men det ble mye bedre da vi skilte dem, nå har de hvert sitt rom. Jeg vet ikke hvem som holdt hvem våken, og kjeftet snart på den ene og så på den andre...

Treåringen står ikke opp (sjelden i allefall), men ligger/sitter i sengen og roper, sutrer, kaster dyne og pute på gulvet og sier han fryser, og finner på alle mulige slags påskudd for at vi skal komme inn til ham. Nå har jeg begynt å spørre ham om det er noe han trenger før jeg går ut av rommet. Innimellom har jeg jo glemt å fylle på vannflaska hans, han vil ha en annen bamse, lyset må stå på eller han vil ha et teppe i stedet for dyna eller hva som helst. Da har han sjansen til å liste opp alle "krav" han har, og jeg spør også om han må tisse mer før natta. Da er det lettere for meg å vere konsekvent etterpå. Jeg forteller ham også at jeg sitter i stua og ser på TV, og det er ikke nødvendig å rope på meg. Og roper han, ignorerer jeg ham.

Toåringen har også vært vanskelig å legge, det har vært hyl og vræl, klatrer ut av sprinkelsenga osv. Da han var ca ett år var han TV-slave, og sovnet på fanget mitt foran TV-en om kvelden, og når han våknet om natta ville han se TV.... Huff. Heldigvis innså vi ganske kjapt hva vi hadde gjort (gitt ham dårlige vaner ved å kose foran TV-en rett før leggetid), og tok en kamp. Nå får han lese i bøker før han sovner. Han sitter i senga si, med lyset på, og blar i bøkene sine. Etter en stund sovner han og vi går inn og legger dyne på og slår av lyset.

Men ja, jeg skjønner at du ikke har lyst å ha en vrælende unge som vekker den andre, som så også begynner å hyle og så har du plutselig full baluba. Men du og mannen din må nok gjøre noen grep for å ta kontroll om kvelden.

[AnonymBruker]

Det er viktig å forberede ungene ja, istedet for å rive de ut av leken

Her er jenta også enkel og legge. Har vært tydelig ifra hun var tre uker på at er det natt så er det natt. Då kommer hun ikke ut av rommet, alt skjer i mørket. Det er vi som bestemmer, ikke hun. Hun sover fra 18.30 til 8.30 og er ett og ett halvt år. Vi har absolutt igjen for gode rutiner, selv om vi fikk en sovebaby

gode rutiner er gull verdt!

Anonym poster: 57471a3a63e184d8638a5bf1daf80542

[Gjest Enny]

La de få hvert sitt rom.

[Chiquita]

Legg de på hvert sitt rom.

Om de velger å sitte i senga si og leke litt (stille) før de sovner, gjør det noe da?

Min 6 åring har et mindre søvnbehov enn 5 og 7-åringen, og han sitter i senga si og bygget lego en time eller to etter leggetid.

Man kan ikke forlange at noen skal sove, men man kan forlange at de er stille og på rommet.

Vær konsekvent, men 'senk skuldrene'!

[Harlekin]

La de få hvert sitt rom.

TS har jo skrevet at det ikke er mulig for øyeblikket.

Dog er jeg enig i at eget rom sannsynligvis hadde hjulpet på, så å legge den ene på foreldrenes rom kan være vært å prøve.