To store jenter som ikke hjelper til - hva kan man egentlig forvente?

[Rakel]

Lurte på hva dere mener man kan forvente av hjelp hjemme fra større barn?

Nå er jeg komme i en situasjon hvor jeg kjenner at jeg er utrolig trist og skuffet over jentene mine. Jeg har virkelig fått sett virkeligheten og den var ikke noe fin.

Jeg har to jenter på 15 og 23 og en liten på snart 5 år. Mann er offshore og den minste har ferie fra barnehagen nå. (Vi skal ha hovedferien i desember/Januar i Sør-Amerika, derfor blir vi for det meste hjemme i sommer)

Om 2 uker skal jeg ha en svært krevende eksamen, noe som kom helt uforberedt på meg, slik at jeg kunne trengt litt hjelp fra jentene nå rett før eksamen.

Jeg ba dem om å hjelpe med å passe minsten litt så jeg fikk lest, men de kom begge straks i forsvar med "vi kan ikke..... fordi....".

Jeg sa til dem at alt hjalp, hva som helst.. Bare 1 time en gang i blandt.. og ba dem om å hjelpe meg litt fremover disse 3 ukene før eksamen. Sa at det var samme for meg når det var også, bare en gang i blant når det passet dem.

1,5 uker er gått og dessverre har de ikke hjulpet med en tøddel, snarere tvert imot. Hver dag er det jeg som handler inn, lager middag, vasker klær, støvsuger, vasker over badet som de griser til daglig.. Når jeg i tillegg har en liten som krever oppmerksomhet 24 timer i døgnet har det blitt liten tid igjen til studier.

Jentene sitter på PC, Tv, men merkelig nok skal de alltid noe når jeg spør om hjelp. Ikke engang å kjøpe et brød eller en glemt ingrediens til middagen kan jeg be om uten irriterte svar. Men middagen er velkommen når de en gang står opp på ettermiddagen..

(Hun eldste er litt unnskyldt da hun arbeider en del, og hun har bidratt litt til husholdningen en gang i blandt.) Men når hun har fri har hun heller valgt å gå ut, tv osv heller enn å hjelpe meg med minsten og studiene, så hadde nok ventet litt mer av henne akkurat i denne situasjonen.

Det er sjelden jeg maser så mye på de om hjelp, så de har hatt det ganske greit sånn sett. Har til vanlig klare forventninger om å sette tallerkner på plass og rydde etter seg, så det går greit.

Skuffelsen ble bare så stor når jeg oppdaget at de overhode ikke var interessert i å hjelpe meg i denne spesielle situasjonen. Tror ikke jeg kommer til å trenge hjelp heller slik som nå på lang fremtid.

Jeg har stilt opp for dem på alle måter begge to, og legger alt til side med en gang dersom de trenger hjelp.

Det var utrolig vondt å oppdage at det ikke er snev av vilje til å hjelpe meg, og ikke minst at de ikke bryr seg heller... så kaldt!

Er det jeg som har for store forventninger, eller er dette noe man kan forvente?

Hva er deres mening?

Endret 24. juli 2012 av Rakel

[jomfrua]

Mitt råd er å være mer konkret - sett opp en plan på tider hvor du skal lese og hvor de har ansvar for minste mann. Samarbeid med jentene om denne planen. DA kan du kjøre på med konsekvenser om de ikke følger opp. Men slik det virker som du har gjort det nå - så flyter det mer og er ikke konkret og også vanskelig for dem å forholde seg til.

Lykke til

[Silfen]

Den eldste kan du kreve husleie av og den yngre kan du ta vekk goder fra. Lære de til å jobbe for pengene.

Min fjortis fikk nylig inndratt en weekendtur da hun ikke gadd gå på butikken for meg en dag jeg ikke hadde mulighet. Kan man ikke bidra til fellesskapet får man heller ikke goder.

[AnonymBruker]

Hva med å slutte å rydde opp etter dem?

Anonym poster: 07c85854f0e2fa922283b95b81ab8c02

[lillevill]

JEg synes du skal sette deg ned med den eldste og si at du trenger hjelp, og at du er lei deg for at de alltid sier nei. At du er glad i dem, og at du har så mye å gjøre med studiene dine, og at hun skal få lønn for strevet. Når hun eldste får lønn,så blir hun yngre kansje inspirert til å hjelpe deg også?

Kansje alt som skal til er at du viser følelsene du har rundt det hele..slik at jentene får en vekker. Selv om de er late, så er de nok inderlig glad i deg.

[AnonymBruker]

Det er sjelden jeg maser så mye på de om hjelp, så de har hatt det ganske greit sånn sett. Har til vanlig klare forventninger om å sette tallerkner på plass og rydde etter seg, så det går greit.

Her er problemet. Foreldre MÅ ta ansvar tidlig, og be om hjelp oftere enn sjelden.

Beklager at dette blir et "angrep" på deg som forelder, det er ikke meningen å ta deg personlig. Jeg bare ser akkurat slike tilfeller VELDIG ofte, også på KG. Og da er det som oftest barn som har hatt for lite lærdom om pliker/hjelpe til.

Jeg er selv 23 år, og er veldig lat. Men selv om jeg er lat, så har jeg plikter og selvfølgeligheter rundt meg som gjør at jeg gjør "oppgavene" mine uten at jeg kan trekke meg unna pga andre planer.

Mange av de oppg skulle gjerne vært slått av ekstra later dager, men jeg kan ikke avvise ungen min selv om jeg ville foretrukket å sove lenge en søndagsmorgen for eksempel. Jeg har ingen mamma som kan vaske rundt eller lage meg middag, og har aldri hatt det. Og det er jeg glad for, nå som jeg står på egne ben.

Anonym poster: 4058fc27d4ec7e94090ace7366557687

[AnonymBruker]

Forresten, det var et bra forslag som kom over her.

Jeg, som veldig lat (men pliktoppfyllende dog), ville hatt vanskeligheter med så løse rammer. Sett føttene ned, og sett opp en enkel plan.

Siden ingen av de har tatt veldig ansvar så langt, så legger du gjerne litt ekstra på for å ta det evt tapte.

Er de hjemme hver dag? La de gjøre et par ting hver dag isåfall. (Den ene passer minsten mens den andre rydder/div husarbeid f.eks., slik at de ikke kan komme med "men hun sitter jo bare der mens jeg gjør alt", og dermed blir demotivert ganger 2.)

Er de urimelige så støtter jeg også det forslaget om husleie/tilbaketrekking av goder.

Bruk fornuft, vær konsekvent og bestemt- og ikke minst: Lykke til på eksamen

Anonym poster: 4058fc27d4ec7e94090ace7366557687

[Gjest BettyBoop]

Forresten, det var et bra forslag som kom over her.

Jeg, som veldig lat (men pliktoppfyllende dog), ville hatt vanskeligheter med så løse rammer. Sett føttene ned, og sett opp en enkel plan.

Siden ingen av de har tatt veldig ansvar så langt, så legger du gjerne litt ekstra på for å ta det evt tapte.

Er de hjemme hver dag? La de gjøre et par ting hver dag isåfall. (Den ene passer minsten mens den andre rydder/div husarbeid f.eks., slik at de ikke kan komme med "men hun sitter jo bare der mens jeg gjør alt", og dermed blir demotivert ganger 2.)

Er de urimelige så støtter jeg også det forslaget om husleie/tilbaketrekking av goder.

Bruk fornuft, vær konsekvent og bestemt- og ikke minst: Lykke til på eksamen

Anonym poster: 4058fc27d4ec7e94090ace7366557687

Seriøst. Til hun eldste trenger du ikke noen plan eller fordeling av idag skal du gjøre de to tingene og så gjør du de to tingene. Du kan ha det sånn for femtenåringen, men hun eldste? Hun er voksen. Hun er såpass at hun burde vite bedre og se det som en selvfølge å bidra så lenge hun bor hjemme. Til henne hadde jeg sagt at om du skal sitte på pcn og bare gå ut og ha det kjekt så lenge hun bor hjemme, så får hun betale husleie eller flytte ut.

[Løvetanten]

Du må være helt konkret. Helt 100% klar i det du sier og det du forventer.

Har unger i alle aldre her i huset, og det nytter ikke med "Kan du værsåsnill å kanskje handle litt melk når du har gjort ferdig x y z?" Da bare der du om et "Veeent! Ikke nåååå"

Jeg har satt hardt mot hardt her en gang. Jeg sluttet å gjøre ting i huset fordi jeg ville vise de hva som skjedde om jeg også sluttet å bidra til fellesskapet. Det betød ingen middag, ingen handling annet enn det jeg selv trengte, ingen klesvask annet enn mitt eget, ingen ryddig, ingen kjøring noen steder. Ingenting! Det tok ikke lenge før de var på banen og skjønte at her måtte de gjøre noe for å få meg "tilbake".

Jeg har også fratatt goder og privilegier til unger som nekter å bidra til fellesskapet. En av ungene måtte sitte hjemme mens vi andre dro på en lenge planlagt og etterlengtet tur. Vi har dratt fra 2 stykker på et dørgende kjedelig herberge på den danske landsbygda fordi de ikke giddet å stå opp og forventet at hele familien skulle vente på at de en gang skulle komme seg opp av senga (en var over 18 og fullt i stand til å ta vare på både seg selv og søsken). De kjedet seg en hel dag mens vi andre hadde det supert i København.

Jeg foreslår at du slutter å gjøre noe for de og i stedet bruker tiden din på deg selv, minstejenta og studiene. Du må sørge for at de har mat, men du må ikke lage middag til de hver dag. Det klarer de selv.

De klarer også å handle selv, rydde selv, komme seg fra a til å selv. Du bør rett og slett vise de at du mener alvor og at hvis de ikke bidrar så har det konsekvenser.

[AnonymBruker]

Dette bør du virkelig ta opp med de to eldste. Spesielt hun på 23 bør være voksen nok til å klare å ta på seg mye plikter. Når jeg var 23 år var jeg gift, hadde to barn og hadde bodd for meg selv i 8 år. krevde overhodet ingenting fra verden rundt meg. Når jeg har fått til det i tillegg til studier og jobb, bør nå din 23-åring klare å passe søsken i noen timer og hjelpe til med husarbeid. Om mine barn nekter å bidra til fellesskapet når de strengt tatt er voksne mennesker kommer jeg til å gi dem et ultimatum - hjelp eller flytt. Hvorfor skal hun sitte i sofaen og la deg være tjener, når du er så grei at du lar et voksent menneske bo hjemme? Hvordan skal hun klare seg om hun om noen år selv får ansvar for hjem og barn? Hun på 15 bør også lære seg dette snarest mulig. Her må du sette ned foten!

Anonym poster: b254d61c6621cede4f38b2f85deeeb49

[AnonymBruker]

Seriøst. Til hun eldste trenger du ikke noen plan eller fordeling av idag skal du gjøre de to tingene og så gjør du de to tingene. Du kan ha det sånn for femtenåringen, men hun eldste? Hun er voksen. Hun er såpass at hun burde vite bedre og se det som en selvfølge å bidra så lenge hun bor hjemme. Til henne hadde jeg sagt at om du skal sitte på pcn og bare gå ut og ha det kjekt så lenge hun bor hjemme, så får hun betale husleie eller flytte ut.

Du skriver som om jeg var TS som postet det innlegget du siterte, men det var det altså ikke Forsåvidt enig, men denne 23åringen høres ut som om hun trenger et "what to do"-list, ettersom hun ikke har skjønt at hun regnes som voksen. Hun burde kanskje vite dette, men om moren har latt henne slippe unna en del (jeg har lest at TS har oppdratt dem til å rydde etter seg altså) selvfølgelige plikter som går ut på andre enn seg selv også, så mener jeg fortsatt at hun kanskje trenger en konkret "gjør ditt og datt, da og da".

Anonym poster: 4058fc27d4ec7e94090ace7366557687

[Gjest imli]

At ein 15-åring er lat og ikkje gidder og bidra til fellesskapet, er éin ting. Men ein 23-åring? Nett som ein annan brukar over her, var eg og gift og hadde to ungar då eg var 23. Seier ikkje at det er noko mål akkurat - men det må då vera eit mål at jenta skal bu for seg sjølv. Kvifor i all verda bur ho heime? Ho har vore myndig i 5 år og har jobb? Du skriv at ho "har bidratt litt ein gong i blant" for å unnskulde ho - herregud, at ho bidrar burde vera sjølvsagt. Betalar ho for å bu heime? Viss ikkje, set ei rimeleg husleige som gjer litt innhogg i lønna hennar, i tillegg til faste plikter. Når ein bur for seg sjølv, er det jo vanleg å bruke opptil halvparten av lønna på utgiftar til husleige/huslån, og då er det ingen som betalar faste utgiftar og mat OG gjer alt husarbeidet for deg! Jenta lev jo som ei dronning, ikkje rart ho ikkje flyttar heimafrå. Du må setje krav til ho no, med mindre du vil ha ho heime til ho er 50.

Det er du som bestemmer så lenge jentene bur i huset ditt. Ikkje spør om dei kan hjelpe deg - sei frå om at "mandag kl 15-18" skal "Lise" lage middag og passe lillebror/syster så du får lest. Tysdag til same tid skal "Kari" gjera det same. Viss ikkje det "passar" dei, kan du be Lise om å flytte ut og nekte Kari å dra på fredagsdisko.

[Gjest BettyBoop]

Du skriver som om jeg var TS som postet det innlegget du siterte, men det var det altså ikke Forsåvidt enig, men denne 23åringen høres ut som om hun trenger et "what to do"-list, ettersom hun ikke har skjønt at hun regnes som voksen. Hun burde kanskje vite dette, men om moren har latt henne slippe unna en del (jeg har lest at TS har oppdratt dem til å rydde etter seg altså) selvfølgelige plikter som går ut på andre enn seg selv også, så mener jeg fortsatt at hun kanskje trenger en konkret "gjør ditt og datt, da og da".

Anonym poster: 4058fc27d4ec7e94090ace7366557687

en 23 åring som trenger en to do list er mentalt tilbakestående. Hun er voksen. Hun er gammel nok til å bo for seg selv. Det fins jenter på hennes alder med eget hjem og familie for pokker. Eneste som hjelper her er pay or move.

[Isstråle]

Ser det er mange som vil "inndra goder", jeg ville heller sagt det på en annen måte. Som: Etter eksamen skal vi "gjøre det og det" om dere er greie og hjelper til, istedefor: " Den weekendturen som vi har planlagt etter eksamen, blir ikke noe av om ikke hjelper til!

Dette ville jeg hverfall prøvd med 15åringen, 23åringen stilles i et annet lys... Jeg ville snakket med henne om forventningene mine til henne som en voksen ansvarlig..

[Løvetanten]

Man skal ikke måtte lokke ungene til å "hjelpe til". Det er en selvfølge at alle drar lasset i en familie, og unger skal hjelpe til helt fra de er små.

De er så store, og den ene faktisk godt voksen, at de trenger ingen incentiver. De bør og skal se at mor har behov for at de trår til fordi hun har noe viktig hun må få gjort. Når de i tillegg vet at mor sliter fordi de ikke hjelper henne så er det ingen unnskyldning.

Den eventuelle weekendturen hadde vært skrinlagt rimelig kjapt om det hadde vært her... Kunne forøvrig vurdert å tatt den på egen hånd uten to late og egoistiske småtroll

Endret 24. juli 2012 av Løvetanten

[AnonymBruker]

jeg synes det er kjempe rart de ikke vil hjelpe til! å bor de begge hjemme burde de allefall ta i et tak! jeg bor ikke hjemme ei har jeg heller gjort det på en del år. er like gammel som din eldste jente,og har 2 yngre søsken som er 5 og 9. mamma jobber turnus og jeg har pleier å passe dem når hun jobber. jeg har de 1 helg i mnd. og har passet på dem siden dem var små. jeg har de med på ferier osv.

nå er jeg kansje over engasjert i mine søsken men det minste du kan forvente er at de passer den minste 1-2 timer av og til!

å hadde jeg vært deg hadde jeg krevd husleie av den første. og en viss sum(passende til hvor mye hun tjener i forhold til jobben ) og evt trekke fra en 100 kr om hun passer den lille 2 timer. en slags ordning som det.

Anonym poster: 1b2ff1177d82ddd6682310f282ddf3ba

[Gjest BettyBoop]

Jeg forstår på en måte 15 åringen, selv om jeg ser det som en selvfølge at også hun hjelper til, men 15 åringer er hormonelle, bortskjemte og sure og vanskelige, så man må ta det opp med henne på en helt annen måte enn 23 åringen som burde ha en helt annen tankegang.

[AnonymBruker]

Lurte på hva dere mener man kan forvente av hjelp hjemme fra større barn?

Nå er jeg komme i en situasjon hvor jeg kjenner at jeg er utrolig trist og skuffet over jentene mine. Jeg har virkelig fått sett virkeligheten og den var ikke noe fin.

Jeg har to jenter på 15 og 23 og en liten på snart 5 år. Mann er offshore og den minste har ferie fra barnehagen nå. (Vi skal ha hovedferien i desember/Januar i Sør-Amerika, derfor blir vi for det meste hjemme i sommer)

Om 2 uker skal jeg ha en svært krevende eksamen, noe som kom helt uforberedt på meg, slik at jeg kunne trengt litt hjelp fra jentene nå rett før eksamen.

Jeg ba dem om å hjelpe med å passe minsten litt så jeg fikk lest, men de kom begge straks i forsvar med "vi kan ikke..... fordi....".

Jeg sa til dem at alt hjalp, hva som helst.. Bare 1 time en gang i blandt.. og ba dem om å hjelpe meg litt fremover disse 3 ukene før eksamen. Sa at det var samme for meg når det var også, bare en gang i blant når det passet dem.

1,5 uker er gått og dessverre har de ikke hjulpet med en tøddel, snarere tvert imot. Hver dag er det jeg som handler inn, lager middag, vasker klær, støvsuger, vasker over badet som de griser til daglig.. Når jeg i tillegg har en liten som krever oppmerksomhet 24 timer i døgnet har det blitt liten tid igjen til studier.

Jentene sitter på PC, Tv, men merkelig nok skal de alltid noe når jeg spør om hjelp. Ikke engang å kjøpe et brød eller en glemt ingrediens til middagen kan jeg be om uten irriterte svar. Men middagen er velkommen når de en gang står opp på ettermiddagen..

(Hun eldste er litt unnskyldt da hun arbeider en del, og hun har bidratt litt til husholdningen en gang i blandt.) Men når hun har fri har hun heller valgt å gå ut, tv osv heller enn å hjelpe meg med minsten og studiene, så hadde nok ventet litt mer av henne akkurat i denne situasjonen.

Det er sjelden jeg maser så mye på de om hjelp, så de har hatt det ganske greit sånn sett. Har til vanlig klare forventninger om å sette tallerkner på plass og rydde etter seg, så det går greit.

Skuffelsen ble bare så stor når jeg oppdaget at de overhode ikke var interessert i å hjelpe meg i denne spesielle situasjonen. Tror ikke jeg kommer til å trenge hjelp heller slik som nå på lang fremtid.

Jeg har stilt opp for dem på alle måter begge to, og legger alt til side med en gang dersom de trenger hjelp.

Det var utrolig vondt å oppdage at det ikke er snev av vilje til å hjelpe meg, og ikke minst at de ikke bryr seg heller... så kaldt!

Er det jeg som har for store forventninger, eller er dette noe man kan forvente?

Hva er deres mening?

Om de klager over at klæær ikke er vasket: Kom, skal jeg vise deg vaskemaskinen.

Om de er sulten: Ja, om du skreller poteter, så ta jeg det andre.

Så tar du ditt rot, og minsten sin (med hjelp) Etter tre dager uten at du rører noe, så tar du deg en runde rundt....ha penn og papir klart. Jeg bruker postitlapper. Skriver navnet til eieren å legger på.

HOLD DEG I RO I EN UKE. En dag du er hjemme, så skal du gi beskjed. Hver og en av dere, rydder sakene ders bort,Ha det inn på deres eget rom. Ellers blir alt samlet i en sekk og satt i garagen eller ute.

Du skal ikke gå rundt å spørre om hjelp. De bor der. Du gir beskjed om hva som skal gjøres.

Er det ikke gjort, vel da blir det sanksjoner.

Den eldte 23 år...herregud, få henne ut

Anonym poster: b53dc178ea0698d0324548dada9cb6b5

[Gjest BettyBoop]

Om de klager over at klæær ikke er vasket: Kom, skal jeg vise deg vaskemaskinen.

Om de er sulten: Ja, om du skreller poteter, så ta jeg det andre.

Så tar du ditt rot, og minsten sin (med hjelp) Etter tre dager uten at du rører noe, så tar du deg en runde rundt....ha penn og papir klart. Jeg bruker postitlapper. Skriver navnet til eieren å legger på.

HOLD DEG I RO I EN UKE. En dag du er hjemme, så skal du gi beskjed. Hver og en av dere, rydder sakene ders bort,Ha det inn på deres eget rom. Ellers blir alt samlet i en sekk og satt i garagen eller ute.

Du skal ikke gå rundt å spørre om hjelp. De bor der. Du gir beskjed om hva som skal gjøres.

Er det ikke gjort, vel da blir det sanksjoner.

Den eldte 23 år...herregud, få henne ut

Anonym poster: b53dc178ea0698d0324548dada9cb6b5

Vil bare legge til: off topic men likevel, jeg syns så synd på kvinner som ts som må leve slik. har hørt om nok av mødre der hverken ungene ELLER faren gidder å hjelp teil Det må være stress det. Lurer på hva taktikker en skal bruke for å få voksne menn til å skjønne at de skal ta sin del av jobben hjemme.

[AnonymBruker]

en 23 åring som trenger en to do list er mentalt tilbakestående. Hun er voksen. Hun er gammel nok til å bo for seg selv. Det fins jenter på hennes alder med eget hjem og familie for pokker. Eneste som hjelper her er pay or move.

Det er fullt mulig hun er mentalt tilbakestående, selv om jeg tviler sterkt på det. Når jeg leser måten hun har blitt stilt krav på opp igjennom årene, så tenker jeg automatisk at TS må starte et sted med å stille krav, gi konkrete setninger på hva som bør være gjort- rett og slett oppdra henne litt. Hun har jo helt klart tydeligvis ikke lært seg det som er så logisk for de fleste på hennes alder.

Nå får jeg følelse av at jeg forsvarer henne, ettersom du siterte mitt innlegg- men det gjør jeg selvsagt ikke. Og at hun skulle hjulpet til uten å bli spurt er helt klart, men det jeg ville frem til var ganske enkelt at det høres ikke ut som om dette er en tankegang hun er vant med ettersom TS ikke har stilt nok krav.

Hadde jeg bodd hjemme nå så hadde jeg selvsagt betalt husleie, handlet inn og gjort husarbeid. Men selv om vi er jevngamle, så må jeg si jeg foretrekker og ha mannen min og barnet mitt i mitt eget hjem, enn å bo hjemme. Da kunne jeg heller hatt lillesøsteren min hos oss også. Men det er en annen sak.

Anonym poster: 4058fc27d4ec7e94090ace7366557687