Laissez-faire økonomi - hva er det?

[AnonymBruker]

Kan noen forklare meg hva det betyr for noe? Har sett det begrepet brukes en del rundt omkring, men jeg skjønner nada av det. Har sett det opp på wikipedia, men jeg har glemt det igjen! Ja, late meg trenger teskje-metode. :-( Please, anyone? Det er ikke skoleprosjekt, eller noe. Bare et desperat behov for å forstå et begrep.

Anonym poster: 3a637712668024a403d3543480b5b576

[Gjest Eurodice]

Kan noen forklare meg hva det betyr for noe? Har sett det begrepet brukes en del rundt omkring, men jeg skjønner nada av det. Har sett det opp på wikipedia, men jeg har glemt det igjen! Ja, late meg trenger teskje-metode. :-( Please, anyone? Det er ikke skoleprosjekt, eller noe. Bare et desperat behov for å forstå et begrep.

Anonym poster: 3a637712668024a403d3543480b5b576

Laissez-faire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Laissez-faire er et fransk uttrykk som betyr «la det være» eller «la det skure». Det kan også uttrykkes via «laissez-passer», om betyr «la det gå sin gang/passere»

Det er også sagt at dette uttrykket har sin opprinnelse fra 1600-tallet, hvor økonomien i Frankrike var kraftig regulert. Kong Ludvig XIVs reguleringsvennlige finansminister Jean-Baptiste Colbert skal i et møte med en samling forretningsmenn ha spurt om hva han kunne gjøre for at økonomien og handelen ville styrkes. Da skal den liberale forretningsmannen M. Le Gendre ha svart lakonisk: «Laissez-nous faire», noe som direkte oversatt blir «la oss gjøre»^[1], betydningsmessig blir det tolket slik at han mente «la oss være i fred». Laissez-faire ble deretter et populært internasjonalt slagord for et fritt marked, motstand mot merkantilisme og begrenset statsmakt.

Laissez-faire-økonomi betyr at markedet fungerer best uten innblanding. For eksempel er det unødvendig at staten styrer forsyningen av varer til forbrukere i ulike deler av landet, slik det fungerer i land med planøkonomi. Markedet vil selv effektivt gi tilgang (tilbud) på varer hvor det eksisterer etterspørsel, på grunn av konkurranse og ønske om å tjene penger. Dersom tannkrem er etterspurt, vil markedet levere tannkrem. Hvis markedet etterspør sko i størrelse 45, vil markedet klare å levere slike.

Laissez-faire er en av grunnpilarene i den klassiske liberalismen.

[Guybrush]

Ordet betyr noe ala "la det gå sin gang". Det henspiller på et marked hvor staten ikke blander seg inn.

Idag er det meste av økonomi styrt av staten gjennom påbud, avgifter, byråkratiske regler/reguleringer, skatter og avgifter. I en slik økonomi vil det være markedet - altså leverandør og konsument som vil selv bestemme alle fasetter.

Staten kan med andre ord ikke konstruere prissamarbeid (bokavtalen eksempelvis) som da gjør at prisene kan bli kunstig høye siden staten tillater at ingen kan konkurrere. Det vil heller ikke bli lov med monopol av typen tine/prior/gilde som mer eller mindre får lov å gjøre akkurat hva de vil siden ingen kan konkurrere med de grunnet statlig innblanding. Ingen bedrifter vil få statlige subsidier som gjør at det vil bli langt enklere for nye bedrifter å konkurrere. Staten vil heller ikke kjøpe masse tjenester og varer som igjen vil føre til at priser ikke presses opp slik de gjør idag - med det resultat at de kan bli billigere for oss forbrukere.

Tanken er at et åpent og fritt marked vil utvikle seg langt raskere, vil gi de varer og med bedre priser som markedet ønsker. Statlig kontroll blir sett på som en hemsko og noe som gir enkelte en hvilepute (stor bedrifter som idag får fordeler ved statlig samarbeid) mens andre får unødvendig motgang (de som kunne konkurrert mot de som får fortrinn grunnet det samme statlige samarbeidet).

[Gjest Janus]

Enkelt forklart så er det en politisk ideologi som forfekter ekstrem markedsliberalisme uten statlig regulering eller innblanding. Statens rolle i samfunnet skal være svært begrenset og først og fremst beskytte individets rettigheter, samt sørge for forsvar, politi og rettsvesen.

I Norge har vi så vidt jeg vet kun Det Liberalistiske Folkeparti som forfekter ren laissez-faire kapitalisme, men de er ikke å finne på Stortinget i dag. Alle parti på Stortinget er sosialdemokratiske og det er et langt stykke selv fra Frp og til DLF.