Føler meg som en taper...

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år, bor hjemme, strøk i mange fag på VGS, har verken bil eller lappen, en jobb jeg mistrives i, og føler meg egentlig bare deprimert om dagene... Jeg bruker aldri å klage, og forsøker å gjøre det beste ut av ting, men nå ser jeg virkelig ikke noe fremtid. Tenkte alltid at det vil ordne seg, at ikke alle trengte lang utdannelse, studielån for å klare seg og være lykkelig. Det er heller ikke det at jeg har vært lat, men har bare ikke funnet ut hva jeg vil gjøre og ikke funnet noe som jeg virkelig brenner for karrieremessig... Jeg var dum som virkelig trodde jeg ville finne ut av hva jeg ville etterhvert, men så sitter jeg her uten drivkraft eller motivasjon.

Har også møtt en fantastisk mann, men droppet han fordi jeg følte at det ville blitt utrolig pinlig og si at jeg fortsatt bor hjemme. Hvertfall når han selv har god og stabil økonomi, hus, tomt osv.

Hva kan jeg gjøre? Jeg har fortsatt null anelse om hva jeg vil gjøre, og vurderer å dra til utlandet og søke lykken der, men innser at det vil bli det samme. Kan NAV hjelpe meg på vei? Er det noen som er/har vært i samme situasjon? Blir veldig takknemlig for svar... Jeg er på samme stedet som da jeg var 18, og jeg vil gjøre noe med det!

Anonym poster: a924ae6a17a37227b895a1ac20f93bdf

[Nabokona]

Ser ut som om du endelig er klar til å gjøre noe annet! Foreslår at du begynner å studere, det er veldig stimulerende å være i et studentmiljø. Kanskje du kan ta noe på deltid - der er det ofte eldre folk enn de som akkurat er begynt, gjerne folk som har vært i arbeidslivet slik som deg, og nå vil noe nytt. Når man ikke har opplevd så mye, så er det ikke så lett å forestille seg hva det man ønsker seg er, derfor kan det være litt tiltak å komme i gang, men dette er ikke noe å vente på! Det første du kan gjøre er å leie deg en egen hybel eller leilighet - det tror jeg vil føles godt! Vet ikke om studier er noe du har tenkt på, men for mange kan det være en fordel å begynne å studere når man er litt eldre - da går alt mye kjappere. Og man slipper å rote bort studielån på at man var umoden som 19-åring.

Søk etter hybel nå og fly ut av redet!

[Presis]

Du har kommet godt i gang når du har bestemt deg for at du ønsker å gjøre noe med det. Selv om du ikke har vitnemål fra videregående, så kan du fortsatt søke høyere utdanning. På Utdanning.no kan du se om 23/5-regelen eller realkompetanse angår deg. Du er fortsatt bare 26 år, så du har all tid i hele verden til å bestemme deg for hva du skal bli. Mange er både 40 og 50 år før de begynner å studere.

Endret 24. juli 2012 av Presis

[Sulosi]

Søk deg inn på ett deltidsstudie så kan du fortsette å jobbe mens du prøver ut og ser om studier er noe for deg. Velg ett fag som er allsidig mtp ulike yrker. Pedagogikk er relevant i mang ulike yrker og kan gi deg en føling på hva du vil. Jeg var helt uten mål og mening etter vgs. Hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn på det studiet jeg ville og pga reform 94 ville jeg ikke rekke å ta opp igjen mange nok fag til å få den poengsummen jeg trengte. Så, i mangel på noe å gjøre tok jeg sosialpedagogikk på deltid. Ikke akkurat drømmestudiet men det fikk meg inn på andre tanker.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Føler skuldrene mine ble 10 kg lettere av å bare skrive det ned. Har bodd for meg selv før, flyttet ut når jeg var 16 men stedet jeg jobbet på gikk konkurs, så flyttet hjem når jeg var 22 og begynte i ny jobb, men inntekten var ikke nok for å leie. Tenkte at jobb var det minste problemet og at ikke alle stillingene krevde en utdannelse, men når jeg ser på Finn.no, og NAV så ser jeg jo fort at det ikke er realiteten.

Skal sjekke opp tipsene her! Takk igjen! Studie ser ut til å være det rette, bare jeg finner ut av hva jeg vil videre.

Anonym poster: a924ae6a17a37227b895a1ac20f93bdf

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg idag, TS?

Kjenner flere som føler seg tapere på grunn av studielån. Du har ingen garanti for at utdanning gir deg bedre lønn.

Anonymkode: 71690...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan går det med deg idag, TS?

Kjenner flere som føler seg tapere på grunn av studielån. Du har ingen garanti for at utdanning gir deg bedre lønn.

Anonymkode: 71690...355

Hva slags utdanning tok disse som føler seg som tapere? 

Anonymkode: 1a20c...2a3

[AnonymBruker]

Hei du :) Det er ikke for sent å gjøre noe med livet, men du må være motivert for å gjøre endringer. Jeg har vært i en lik situasjon som din, jeg fullførte ikke vgs før jeg var voksen (nettbasert). Kom til et punkt der jeg ble så lei av min egen tilværelse at jeg bestemte meg for å gjøre ferdig vgs. Noen år etterpå hev jeg meg rundt og fikk meg sertifikat. Jeg er enda uten bil, men jeg gleder meg stort til den dagen kommer når jeg kan kjøre rundt i egen bil - et sted må man starte! En stund etterpå startet jeg på utdanning, jeg har ikke angret. Jeg visste ikke helt hva jeg ville studere, jeg hoppet bare på et studie som hørtes interessant ut. Var heldigvis heldig, og jeg trives med studiet jeg har valgt :)

Det høres ut som du mangler motivasjon, men vet du - av og til kommer den når man starter på noe nytt. Om du ikke trives i jobben, synes jeg du skal søke en ny jobb, eller starte på et studie. Gjør noe ut av livet, stå på og finn noe du liker. Ikke slå deg til ro med en jobb du mistrives i. Kanskje du på sikt kan flytte ut, det er litt godt å ha sitt eget sted, selv om man i perioder må leie. Det kommer til å fikse seg dette her! Se etter muligheter, ikke problemer. Livet mitt ble SÅ mye bedre når jeg gjorde noe for meg selv. 

Anonymkode: 9f35e...311

[AnonymBruker]

Oi, tråd fra 2012 ja. Håper at hun har det fint i dag.

Anonymkode: 9f35e...311

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2012 den 2.56):

Jeg er 26 år, bor hjemme, strøk i mange fag på VGS, har verken bil eller lappen, en jobb jeg mistrives i, og føler meg egentlig bare deprimert om dagene... Jeg bruker aldri å klage, og forsøker å gjøre det beste ut av ting, men nå ser jeg virkelig ikke noe fremtid. Tenkte alltid at det vil ordne seg, at ikke alle trengte lang utdannelse, studielån for å klare seg og være lykkelig. Det er heller ikke det at jeg har vært lat, men har bare ikke funnet ut hva jeg vil gjøre og ikke funnet noe som jeg virkelig brenner for karrieremessig... Jeg var dum som virkelig trodde jeg ville finne ut av hva jeg ville etterhvert, men så sitter jeg her uten drivkraft eller motivasjon.

 

Har også møtt en fantastisk mann, men droppet han fordi jeg følte at det ville blitt utrolig pinlig og si at jeg fortsatt bor hjemme. Hvertfall når han selv har god og stabil økonomi, hus, tomt osv.

 

Hva kan jeg gjøre? Jeg har fortsatt null anelse om hva jeg vil gjøre, og vurderer å dra til utlandet og søke lykken der, men innser at det vil bli det samme. Kan NAV hjelpe meg på vei? Er det noen som er/har vært i samme situasjon? Blir veldig takknemlig for svar... Jeg er på samme stedet som da jeg var 18, og jeg vil gjøre noe med det!

 

 

 

Anonym poster: a924ae6a17a37227b895a1ac20f93bdf

dette var meg for 15 år siden. Jeg valgte ta opp fag for å ta en bachelor som var åpen nok til at de dekket de viktigste interessene mine (slik at jeg kunne velge bredt). Det betyr ikke at det er det du trenger å gjøre, veien kan se annerledes ut for din del. Poenget mitt er at det finnes håp. 

Anonymkode: e6115...53d