Aspergers syndrom?

[AnonymBruker]

Hei! lurer på om det er noen i forumet som har eller kjenner til aspergers syndrom?

Jeg vet mye om aspergers, hva det går ut på etc. har en bror som har fått aspergers, og selvsagt han er ikke som alle de andre. men hvordan kan jeg gjøre ting bedre for han, jeg prøver men det er litt annerledes når han har dette. og jeg ikke hvordan det påvirker han personlig? selvsagt jeg kan spørre og snakke med han, men han er ikke den som snakker om seg selv.

håper noen som har/kjenner personer som har aspergers syndrom kan svare! hadde hjulpet mye!

Anonym poster: 6636bb749b20e0ffca32ead9daccf891

[AnonymBruker]

Hvis han nettopp har fått diagnosen så skal dere i familien få tilbud om å snakke med fagfolk om dette. Altså en slags "terapi" for dere som står han nærmest der dere lærer å takle situasjonen. Du kan jo spørre de.

Jeg vet ikke mye om asbergers, men har et barn som skal utredes for autisme<br /><br /> Anonym poster: d2a70c9074e4520aa4d0509189ff0dd6

[jomfrua]

Hei! lurer på om det er noen i forumet som har eller kjenner til aspergers syndrom?

Jeg vet mye om aspergers, hva det går ut på etc. har en bror som har fått aspergers, og selvsagt han er ikke som alle de andre. men hvordan kan jeg gjøre ting bedre for han, jeg prøver men det er litt annerledes når han har dette. og jeg ikke hvordan det påvirker han personlig? selvsagt jeg kan spørre og snakke med han, men han er ikke den som snakker om seg selv.

håper noen som har/kjenner personer som har aspergers syndrom kan svare! hadde hjulpet mye!

Anonym poster: 6636bb749b20e0ffca32ead9daccf891

Må rette litt på deg her

Det er ikke noe som heter Aspergers mer - nå er alle typer autisme samlet sammen i en diagnose. Barn/mennesker med autistiske trekk.

Din bror har ikke "fått" aspergers........han er født med aspergers

Husk din bror er ikke annerledes enn før de satte ord på det eller stilte diagnose.

Du kan søke råd inne på autismeforeningen..........der vet du at du vil få råd fra folk med erfaring. Her vet du ikke det. Du aner ikke hvem som svarer.

Husk!!! Din bror er unik..........noen sier: Har du møtt en autist så har du møtt èn autist. Altså det gir deg ikke svar på hvordan en annen autisk er.

[Carrot]

Må rette litt på deg her

Det er ikke noe som heter Aspergers mer - nå er alle typer autisme samlet sammen i en diagnose. Barn/mennesker med autistiske trekk.

Din bror har ikke "fått" aspergers........han er født med aspergers

Eeh, stemmer dette? At man ikke lengre diagnostiserer med Asbergers syndrom selvom det er en del av en mer sammensatt type lidelser får man fortsatt diagnosen såvidt jeg skjønner fordi det er forskjellige kjennetegne på de forskjellige typer av det som felles kalles "autism spectrum disorders"

Eller er det noe nytt nå?

Ser for eksempel at Autismeforeningen på sine hjemmesider sier at Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret.

Samtidig skjønner jeg hva TS mener når hun sier "fått" fordi de aller fleste barn ikke viser tegn som er tydelige før i treårsalderen og sjelden får diagnosen før de er i skolealder, ofte senere...

En del av det å ha asbergers er såvidt jeg forstår basert på nære venner med barn som har diagnosen at alt må forberedes og forklares slik at barnet vet hva som skjer, at forutsigbarhet er viktig?

Samtidig er det vel ofte slik at barn med denne diagnosen er lærevillige og ofte litt "opphengt" i de tema de brenner for og vil lære alt om dette mens dagligdagse ting som sosiale ferdigheter ofte er vanskeligere å tilegne seg?

[jomfrua]

Eeh, stemmer dette? At man ikke lengre diagnostiserer med Asbergers syndrom selvom det er en del av en mer sammensatt type lidelser får man fortsatt diagnosen såvidt jeg skjønner fordi det er forskjellige kjennetegne på de forskjellige typer av det som felles kalles "autism spectrum disorders"

Eller er det noe nytt nå?

Ja, det er relativt nytt

[Carrot]

Ja, det er relativt nytt

Denne er fra Juli i år:

http://www.autismeforeningen.no/malgrupper/fagfolk/92-generelt/426-et-sammensatt-syndrom

Burde i så fall ikke autismeforeningen kjenne til dette?

[jomfrua]

http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/321303

sjekk denne - jeg var kanskje litt forut i tid

[Gjest _Lita_]

Litt vanskelig å vite, hvor en hver autist kan være forskjellige.

[jomfrua]

Akkurat som andre mennesker er forskjellig

Noen liker sånn, andre er redd for sånn..........noen er hard rammet, andre er ikke.

De som har fått autisme-diagnose er mennesker på godt og vondt som andre - men kanskje noen litt uforståelige og ulogiske utfordringer

[AnonymBruker]

Spiller vel ingen rolle hva navnet er på dette. Dere kjenner vel til asbergers og vet at det er en alvorlig grad av autisme.

Gi nå heller råd enn å diskuter hva det heter.

Syns du skal snakke med foreldrene dine. De har nok fått tilbud om veiledning og familie rådgivning<br /><br /> Anonym poster: d2a70c9074e4520aa4d0509189ff0dd6

[jomfrua]

Asperger er ikke noen mer alvorlig grad av autisme enn andre.........det er individuelt

[AnonymBruker]

Det heter forsatt Asperger syndrom. Det har vært diskutert å endre dette i DSM-V (den nye versjonen av det amerikanske diagnosesystemet) og kalle alt for autismespekterlidelse og gradere det, men dette har ikke skjedd ennå.

Uansett er det ikke DSM vi bruker i Norge, men ICD (det internasjonale diagnosesystemet), så de endringene som evt blir gjort i DSM har ingenting å si for diagnosene i Norge.

Det er kanskje vanskelig for deg TS å snakke med broren din, men jeg vil anbefale deg å gjøre det likevel. Det er vanskelig å gi noen konkrete råd, da folk med Asperger syndrom er svært forskjellige.

Anonym poster: 87e10848f74e79279e9cd1f79cc82fd4

[Myosotis]

Jeg har også en bror som har aspberger. Han er 13, men fikk diagnosen ganske tidlig. Hvor gammel er broren din?

Min familie snakker aldri med broren min om aspberger. Han vet han har diagnosen, men vi gjør liksom aldri noe spesielt utav det. Og det synes jeg heller ikke at det burde være. For det er ingenting å skamme seg over, diskutere opp og ned eller gi noen spesiell særbehandling for. Han skal ikke føle seg annerledes enn alle andre.

Men foreldrene mine har hatt en tett og god dialog med skolen, slik at han har fått ekstra leksehjelp og fått organisert det slik at når han nå begynner på ungdomsskolen så skal han få lov til å begynne i en klasse med venner som han kjenner, og noen elever som sliter litt med det samme. Det tror jeg blir bra. Men ungdomsskolen er jo den aller værste tiden, og jeg presser stadig på foreldrene mine at de må følge min bror med haukeblikk. Skjer det noe så skal det taes tak i med en eneste gang! Min bror er fantastisk og med verdens største hjerte og omsorg, og han skal slippe å bli mobbet av drittunger.

Min bror er den yngste i flokken, og må kanskje gjennomgå litt "søskenkjærlighet" av og til. Vi skjuler ikke at vi synes han er en treiging og en raring. Han blir nok litt ekstra erta for sine spesielle karaktertrekk hjemme hos oss. Men vi mener det jo ikke vondt. Det er bare slik søsken er. Og vi plager hverandre like mye. Jeg synes egentlig vi takler diagnosen hans ganske bra.

Så hva du kan gjøre for broren din vil nok variere med hvor gammel han er, og når han fikk diagnosen.

Ellers har jo autismeforeningen mye bra stoff, og et blad man kan abbonere på.

Endret 24. juli 2012 av Myosotis

[Havtorn]

Bestevennen/rotekompisen/soon to be kjæresten min (hah, komplisert definisjon) har aspergers! Bare siden vi ble kjent har han forbedret seg kjempemasse på flere områder (eller, VI har forbedret OSS sammen ved å lære å kjenne hverandre), han er fullstendig klar over diagnosen sin, men han jobber selv hardt for å lære seg f.eks ironi og sarkasme.

Det er jo som sagt utrolig forskjellig fra person til person hvordan man oppfører seg, i hans tilfelle merkes det best på f.eks rutiner (klarer til en viss grad å være spontan, men det må være kjente, trygge ting), kosthold (går ikke mye matlei nei ) og ikke minst hvordan å tolke hva som blir sagt til ham. For eksempel kan jeg smile og kalle ham en dust på kjærlig vis, men han blir kjempebekymret for om han har gjort noe galt, hvorfor jeg synes han er dum osv. Nå ønsker ikke jeg å endre min oppførsel for mye rundt andre, så jeg har heller sagt at han må spørre dersom han tror han misforstår. Og det gjør han.

Så vi finner ut av det tilsammen, jeg overdriver kroppsspråk og mimikk og forsøker å holde meg klar og tydelig (silence treatment og å regne med at han er en tankeleser funker ikke.. klager jeg over at jeg ser feit ut i en kjole og han bare blir stille, mener han det forhåpentligvis og mest sannsynlig ikke vondt ).. og gjøre litt rutine ut av det å være spontan. Kunne aldri byttet ut NOE med personligheten hans. Aldri. Fargerik personlighet er gøy og kjempefint, akkurat som med andre fine mennesker kan det virkelig være verdt det å nå under huden på de beste!

[Gjest Anonym]

Bestevennen/rotekompisen/soon to be kjæresten min (hah, komplisert definisjon) har aspergers! Bare siden vi ble kjent har han forbedret seg kjempemasse på flere områder (eller, VI har forbedret OSS sammen ved å lære å kjenne hverandre), han er fullstendig klar over diagnosen sin, men han jobber selv hardt for å lære seg f.eks ironi og sarkasme.

Det er jo som sagt utrolig forskjellig fra person til person hvordan man oppfører seg, i hans tilfelle merkes det best på f.eks rutiner (klarer til en viss grad å være spontan, men det må være kjente, trygge ting), kosthold (går ikke mye matlei nei ) og ikke minst hvordan å tolke hva som blir sagt til ham. For eksempel kan jeg smile og kalle ham en dust på kjærlig vis, men han blir kjempebekymret for om han har gjort noe galt, hvorfor jeg synes han er dum osv. Nå ønsker ikke jeg å endre min oppførsel for mye rundt andre, så jeg har heller sagt at han må spørre dersom han tror han misforstår. Og det gjør han.

Så vi finner ut av det tilsammen, jeg overdriver kroppsspråk og mimikk og forsøker å holde meg klar og tydelig (silence treatment og å regne med at han er en tankeleser funker ikke.. klager jeg over at jeg ser feit ut i en kjole og han bare blir stille, mener han det forhåpentligvis og mest sannsynlig ikke vondt ).. og gjøre litt rutine ut av det å være spontan. Kunne aldri byttet ut NOE med personligheten hans. Aldri. Fargerik personlighet er gøy og kjempefint, akkurat som med andre fine mennesker kan det virkelig være verdt det å nå under huden på de beste!

Bare pass på at du ikke utnytter fyren, for så å hoppe på neste "normale" fyr ved første anledning. Og jeg håper du ikke har noen mentale "sykdommer" selv, for det kan virkelig slite på de som har Aspergers hvis du selv er ustabil i humør osv. Er vel ingen verre kombo enn at den ene i forholdet har depresjon/angst, mens den andre er asperger

[Gjest _Lita_]

Asperger er ikke noen mer alvorlig grad av autisme enn andre.........det er individuelt

Veldig enig i dettte.

Om man velger å snakke med personen i familien som har denne diagnosen, det får i grunn bli opp til en selv, men det er ikke noe fasitsvar på om de skal snakkes med eller ikke.

Syntes ofte fagfolk kan få uttale seg litt mer og når det angår p.u, for ofte kan de ha mange gode innspill.