Problemer med praksisplass

[AnonymBruker]

Nettopp begynt i en praksisplass i en butikk, etter at jeg har vært arbeidsledig i 1 år nå. Har til nå støtt på noen problemer:

Vanligvis ser jeg ting som kan gjøres, tar initiativ og lærer fort, men nå er jeg kjempeusikker. Jeg føler jeg må prestere og yte maks hele tiden, kanskje i kompensasjon for min usikkerhet, derfor går/står jeg hele dagen, og sitter kun i lunsjpausen.

Dette gjør at jeg blir kjempesliten i beina og føler meg overkjørt når jeg drar hjem etter endt arbeidsdag.

Og, som skrevet, blir jeg så usikker, så jeg blir for ofte (etter min smak ihvertfall) stående og lure på hva jeg skal gjøre. Jeg vil jo ikke spørre om hva jeg skal gjøre, for det hadde nok drept perfeksjonisten i meg.

Jeg har ikke peiling på hva de forventer av meg, men jeg ser jo at jeg har altfor store forventninger til meg selv. Kanskje det er forståelig at jeg blir fort sliten etter å ha vært utenfor arbeidslivet så lenge?

Jeg sammenligner meg med mine kolleger, som har fagbrev og/eller jobbet med faget i over 10 år. Jeg forstår at dette er dumt, men det er ikke enkelt å slutte sammenligningen.

Noen som har noen tanker om dette, forslag til hva jeg kan gjøre? Vil ikke gå på en smell nå, når jeg endelig har kommet meg ut i arbeidslivet igjen.

Anonym poster: 21bc8f1c5cdf445f2101375b0256592d

[AnonymBruker]

Bump

Anonym poster: 228d00b1d00f6e1557057c68ce8d64ee

[Glynis]

Det er helt vanlig å gå/stå hele dagen bortsett fra lunsjpausen når man jobber i butikk. Den generelle usikkerheten blir jo bedre jo mer du jobber.

[AnonymBruker]

jeg føler det samme problemet i praksisplasser, man føler at man er der litt på nåde, at man blir utnyttet fordi man ikke får lønn osv. ikke akkurat det beste utgangspunktet for det å arbeide opp selvtillit og mestringsfølelse

Anonym poster: 7ce6824c5110f988a68db7e9a8dbd09c