Janes Skrevet 23. juli 2012 #1 Skrevet 23. juli 2012 Jeg tenker og ta bioingeniørutdanning på HIST, senere kanskje master i molekylær medisin på NTNU. Jeg lurer på hvilke muligheter man har i forhold til pasienter med dette? Kan man f.eks. forske pasientnær?
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2012 #2 Skrevet 23. juli 2012 Nei da burde du heller bli lege. Jo det finnes personer som forsker pasientnært, men det er svært få stillinger.. Anonym poster: f6cfa9935420413e1b77b59abd3b2f68
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2012 #3 Skrevet 23. juli 2012 Egentlig ikke. Forskning innenfor det feltet dreier seg hovedsaklig om analysemetoder. Bioingeniør er ikke et yrke med noe pasientkontakt av betydning. De er viktige, men de er ikke akkurat først i køen når pasienten skal takke folk. Faktisk vil de sjeldent vite at du i det hele tatt har vært involvert. Anonym poster: 242b5ade10cc7406981d80ffdcb0e360
Janes Skrevet 24. juli 2012 Forfatter #4 Skrevet 24. juli 2012 Jeg har dessverre for lavt snitt til å komme inn på medisin. Hadde det bare vært høyere.
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2012 #5 Skrevet 24. juli 2012 Egentlig ikke. Forskning innenfor det feltet dreier seg hovedsaklig om analysemetoder. Bioingeniør er ikke et yrke med noe pasientkontakt av betydning. De er viktige, men de er ikke akkurat først i køen når pasienten skal takke folk. Faktisk vil de sjeldent vite at du i det hele tatt har vært involvert. Anonym poster: 242b5ade10cc7406981d80ffdcb0e360 Du tar feil! Å forske på analysemetoder krever da ikke kontakt med pasienten. Prøvene blir tatt av noen og sendt opp på labben.. Er det derimot forskning på lunder eller hjerter kan man ha pasientkontakt selv om man har master i molekylærbiologi.. Anonym poster: f6cfa9935420413e1b77b59abd3b2f68
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2012 #6 Skrevet 24. juli 2012 Du tar feil! Å forske på analysemetoder krever da ikke kontakt med pasienten. Prøvene blir tatt av noen og sendt opp på labben.. Øh, det er jo akkurat det jeg sier. Anonym poster: 242b5ade10cc7406981d80ffdcb0e360 1
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2012 #7 Skrevet 24. juli 2012 Hvorfor ikke hygienesykepleier? <br /><br /> Anonym poster: f5d017269db6b09fc8b522bbf6ee1acd
Janes Skrevet 24. juli 2012 Forfatter #8 Skrevet 24. juli 2012 Jeg har interesse innen biologi og medisin.]
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2012 #9 Skrevet 24. juli 2012 Lege, sykepleier og fysioterapeut er vel de med størst mulighet for pasientkontakt. Spørsmålet blir vel om det viktigste er å hjelpe eller å få skryt. Man kan være livsviktig og hjelpe masse selv om man sitter bortgjemt på en lab og ikke får pleid egoet sitt med ros og skryt fra pasienter. Anonym poster: 242b5ade10cc7406981d80ffdcb0e360 2
Janes Skrevet 25. juli 2012 Forfatter #10 Skrevet 25. juli 2012 Jeg har interesse for å ha med pasienter å gjøre, og har interesse for å drive med mest mulig medisinske fag, og det vil vel utelukke fysioterapi og sykepleie, antar jeg i hvertfall. Det er vel mye pasienter med fysioterapi og sykepleie, men jeg antar at man ikke kan drive så mye innen medisinske fagområder med fysioterapi og sykepleie som hvis man tar bioingeniør og master i molekylær medisin.
Janes Skrevet 25. juli 2012 Forfatter #11 Skrevet 25. juli 2012 Jeg har tenkt på medisin. Jeg skal nå gå på forkurs i realfag. For å klare opptakskravene på medisin må jeg ta privatist i kjemi 1 og fysikk 1 paralellt med forkurset. Ved siden av bioingeniør må jeg klare følgende: 2 realfag privatist pr. år paralellt med bioingeniør. Altså: Biologi 1, biologi 2, kjemi 2, Fysikk 2 og R2. Jeg har R1 fra før som jeg har 5 i både standpunkt og eksamen. De øvrige realfagseksamene må jeg ha 6 i, samtlige. Pluss jeg etter bioingeniør må ha geofag 1 og 2, forskning og teknologi 1 og 2. Jeg må ha 6 i dem også. Dette pga. at jeg er dårlig spesielt i norsk, men også engelsk. Jeg vet ikke om jeg klarer dette. Jeg må hvertfall lese en del på somrene pluss ett år etter bioingeniør.
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2012 #12 Skrevet 25. juli 2012 Jeg har interesse for å ha med pasienter å gjøre, og har interesse for å drive med mest mulig medisinske fag, og det vil vel utelukke fysioterapi og sykepleie, antar jeg i hvertfall. Det er vel mye pasienter med fysioterapi og sykepleie, men jeg antar at man ikke kan drive så mye innen medisinske fagområder med fysioterapi og sykepleie som hvis man tar bioingeniør og master i molekylær medisin. Det er som sagt lite pasientkontakt som bioingeniør. Det er først og fremst et labfag, og det meste av forskning skjer der. Jeg har tenkt på medisin. Jeg skal nå gå på forkurs i realfag. For å klare opptakskravene på medisin må jeg ta privatist i kjemi 1 og fysikk 1 paralellt med forkurset. Ved siden av bioingeniør må jeg klare følgende: 2 realfag privatist pr. år paralellt med bioingeniør. Altså: Biologi 1, biologi 2, kjemi 2, Fysikk 2 og R2. Jeg har R1 fra før som jeg har 5 i både standpunkt og eksamen. De øvrige realfagseksamene må jeg ha 6 i, samtlige. Pluss jeg etter bioingeniør må ha geofag 1 og 2, forskning og teknologi 1 og 2. Jeg må ha 6 i dem også. Dette pga. at jeg er dårlig spesielt i norsk, men også engelsk. Jeg vet ikke om jeg klarer dette. Jeg må hvertfall lese en del på somrene pluss ett år etter bioingeniør. Du skriver dårlig og usammenhengende, så det er vanskelig å skjønne hva du prøver å si. Du vil ta forkurs i realfag for å komme inn på bioingeniør og samtidig ta kjemi 1 og fysikk 1. Når du så har kommet inn på bioingeniør skal du ta fem realfag mens du går der? Og du skal ha 6 i alt? Nå er ikke realfagene fra VGS så ekstremt vanskelig, men bioingeniør er samtidig et relativt krevende studie. Det er 8-15:30 klasserom/labopplegg der tilnærmet all undervisning er obligatorisk. Det er veldig lite frihet. Jeg ser ærlig talt ikke poenget med planen din. Hva er vitsen med å bruke 3 år på å bli bioingeniør hvis det er lege du vil bli? Det er ingenting fra bioingeniørutdanningen som gir uttelling på medisinstudiet (bortsett fra noe av kunnskapen da). I tillegg får du ikke lån både for 3 år med bioingeniør og 6 år med medisin. Du må i så fall finansiere ett år selv. Det virker mer fornuftig å droppe bioingeniør og bare forbedre VGS over et par år for så å søke medisin. Det virker ikke som om du egentlig er interessert i bioingeniøryrket men bare har en illusjon om et livsvarig forskningsprosjekt som er langt på utkanten av hva bioingeniører vanligvis driver med og som dermed er heller sjeldent. Har du noensinne snakket med en bioingeniør? Vet du hva hverdagen deres går ut på? Å velge bioingeniør fordi det er det eneste annet medisin som lar deg gå med hvit frakk uten å være et pleieyrke er neppe et godt utgangspunkt. Anonym poster: 242b5ade10cc7406981d80ffdcb0e360
Janes Skrevet 25. juli 2012 Forfatter #13 Skrevet 25. juli 2012 Jeg er i tillegg til å være interessert i medisinske fag også interessert i analyser av biologisk materiale, synes det også høres interessant ut, så jeg er interessert i det. Jeg er også gla i laboratoriearbeid.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå