Hjelp meg, skal bli samboere, han vil jeg skal betale på lånet..

[AnonymBruker]

Tja, hva skal man si?

På den ene siden er det ingen som kan forvente å bo "gratis" noe sted når de fortsatt er så unge som deg. Det vanlige er å leie til man har egenkapital nok til å kjøpe noe selv, og man kan klage over at disse pengene går i lommene til de som allerede ligger bedre an økonomisk, men de har jo typisk hatt det slik en gang de også.

På den andre siden så kan man heller ikke forvente at andre skal betale ned ens eget lån synes jeg, bare hvis man kjøper seg inn i lånet.

Så jeg ville gått for en vennepris, og delt på utgifter. Det er jo strengt talt ikke helt rettferdig å betale prosentandel av inntekten engang, når den ene parten er vesentlig bedre etablert, er eldre og har bedre lønn enn den andre. Dette er jo goder man har fått over tid, og man må innse at en selv ikke automatisk fortjener å være gratispassasjer bare fordi den andre har kommet litt lenger i livet enn en selv.

Men å kreve 9000 i mnd er bra drøyt. Du skal ikke betale mer enn du gjør nå i leie, ei heller adskilling mindre. Synes jeg.

Anonym poster: 21161a46d25c853e758f218f8ab220a4

[Flanør]

Hadde situasjonen vært omvendt, hadde du garantert gnålt om at det er "typisk damer å være så griske" og at hun burde vært takknemlig for at mannen betalte litt av utgiftene. Sommergjester på forumet er så forutsigbare.

Nå snur du situasjonen på hodet. I de aller fleste tilfellene er det dama som surfer på hans betalingsevne, ikke omvendt. Og her på KG har jeg sett flere tråder hvor fyren får tyn fordi han krever at dama skal betale, og så har du en parallell tråd hvor det ropes om at hun må kreve at han betaler. Ikke så rart da at menn får inntrykket av at "hans penger er våre penger, mine penger er mine penger".

Men fyren vi har å gjøre med her er grisk ja, og urimelig.

[Gjest Sobril]

Vis han tråden? Hvis holdninger han viser her ligger grunnleggende i han, så kan du få det festlig fremover...

Presenterte problemstillingen for min egen samboer, og han er økonomisk anlagt for å si det slik. Han kom vel med omtrent samme svar som Flanør her.

Ingen kan skru opp avdrag skyhøyt for å korte nedbetalingstiden, for så og forvente at andre, som knapt tjener noe, skal komme og skyte inn halvparten. Man kan vel også regne med at han ikke har noen planer om å gi deg rentefradrag tilbake mht selvangivelsen.

Forstår han ikke at han er urimelig er jeg redd han har grunnverdier du kommer til å slite med i mange år før et brudd er uunngåelig.

Edit: mente avdrag - ikke renter

Endret 23. juli 2012 av Sobril

[I Grosny]

Å betale avdrag er urimelig, men hun må forventes å betale halvparten av rentene så lenge det er snakk om en normal rentebelastning og ikke skyhøye renter som følge av at han vil betale raskt ned på lånet.

Flanør, jeg er mer enig med deg enn noengang i disse økonomiske sakene.

Men jeg mener at hun bør bryte med den mannen fordi hun ikke tjener nok til å leve ett balansert liv sammen med han på hans premisser. Når han tjener 80 000, og hun 18000, og han mener at de skal dele alle utgifter likt, så har hun ingenting igjen , og er muligens slik stilt at hun har krav på bosttøtte og sosialhjelp.

Bostøtte og sosialhjelp når man bor med en som tjener 80 000 er helt på trynet.

Denne mannen bør skaffe seg ei dame som tjener det samme som han, og ts vil også ha det bedre med en som enten har samme inntekt som henne, eller som kjører en annen fordelingsnøkkel.

Huslei på engelk er "rent" og da tenker jeg på renter. Husleiepris har gjerne sammenheng med rentepriser, og halv rente+ halvparten av driftsdelen og fellesgjeldrenta av husleia + halv strøm og internett er rettferdig fordeling dersom paret har noenlunde lik betalingsevne. Her vil forsåvidt eier komme gunstigere ut pga skattefradraget, og han bør dersom han tjener mer iallfall redusere kravet til henne med skattefradragets verdi.

[Leeloo]

Rentene endres vel ikke pga raskere nedbetaling? Det er jo avdragene som blir høyere (evt. at man får en dårligere rente når lånet kommer under en mill, men mener de fleste banker gir deg den renta du hadde da lånet ble tatt opp +/- evt. renteendring i markedet).

Uansett er det hinsides å foreslå at du skal betale ned på avdrag han selv har satt kunstig høyt. Da min samboer flyttet inn min leilighet betalte han halvparten av alle felleskostnader (inkl husleia i borettslaget og litt renter på lånet), så kjøpte vi noe sammen etter ett år. Han tjener mer enn meg og betalte kanskje 2500. Jeg hadde investert ganske mye i leiligheten, og hadde mye EK, og jeg ville gjerne beholde fortjenesten fra salget med god samvittighet.

Jeg synes det mest rettferdige er å finne ut hva du måtte ha betalt for et eget sted i nærheten hvis du skulle bodd alene med den inntekten du har nå, og så betale litt mindre enn det, forutsatt at det beløpet dekker 50% av utgifter til strøm, internett etc. Da tjener begge på å flytte sammen.

Ta en prat med samboeren din, hvis han etter det fortsatt mener at 9000 + faste utgifter er rettferdig uten at du samtidig får kjøpe deg inn ville jeg satt spørsmålstegn ved hans motiver for å ville bo sammen med deg. Da er det jo bedre for deg å kjøpe en liten ettroms i nærheten, 9000 dekker fint lånet.

[I Grosny]

spørsmålstegn ved hans motiver for å ville bo sammen med deg.

Svaret er enkelt. Han er golddigger, og utvinner gulllforekomster ingen andre ser.

Endret 23. juli 2012 av I Grosny

[Flanør]

Flanør, jeg er mer enig med deg enn noengang i disse økonomiske sakene.

Men jeg mener at hun bør bryte med den mannen fordi hun ikke tjener nok til å leve ett balansert liv sammen med han på hans premisser. Når han tjener 80 000, og hun 18000, og han mener at de skal dele alle utgifter likt, så har hun ingenting igjen , og er muligens slik stilt at hun har krav på bosttøtte og sosialhjelp.

Bostøtte og sosialhjelp når man bor med en som tjener 80 000 er helt på trynet.

Denne mannen bør skaffe seg ei dame som tjener det samme som han, og ts vil også ha det bedre med en som enten har samme inntekt som henne, eller som kjører en annen fordelingsnøkkel.

Huslei på engelk er "rent" og da tenker jeg på renter. Husleiepris har gjerne sammenheng med rentepriser, og halv rente+ halvparten av driftsdelen og fellesgjeldrenta av husleia + halv strøm og internett er rettferdig fordeling dersom paret har noenlunde lik betalingsevne. Her vil forsåvidt eier komme gunstigere ut pga skattefradraget, og han bør dersom han tjener mer iallfall redusere kravet til henne med skattefradragets verdi.

Dumperådet er helt i KG-ånd, men jeg synes det er drastisk. Hvis han vil være sammen med henne må han gjøre det mulig for henne å være sammen med ham. Han kan ikke ha en råflott livsstil med fancy leilighet og høyt forbruk samtidig som han krever han hun skal ta på seg halvparten av dette når hun tjener mye mindre enn ham. Dette burde han vite uten å bli fortalt det, men når det ser ut til at han er litt treig av seg bør TS absolutt fortelle ham det.

[AnonymBruker]

Dersom det ikke er aktuelt å kjøpe seg inn i kjærestens leilighet må man finne en husleie som begge kan leve med.

Det er etter mitt syn rimelig at TS betaler halvparten av løpende utgifter til strøm/varmtvann, pluss eventuelt en liten kompensasjon for at kjæresten nå ikke kan leie ut halvparten av leiligheten til noen andre.

En bør se realistisk på om eieren av leiligheten kunne ha leid ut til en kamerat/en fremmed, og hva han eventuelt kunne fått for det. TS vil jo også leie på andre vilkår enn en fremmed ville ha gjort, blant annet siden hun deler soverom med eieren.

Det er ikke greit om en av partene alene høster den økonomiske fordelen ved å bli samboer. En skal også huske på at eieren selv har valgt leiligheten og kostnadsnivået. Det er rimelig å anta at begge ønsker å dele livet og hverdagen med hverandre, og da er det ikke greit om den ene må blakke seg for å kunne bo med kjæresten sin.

Anonym poster: 5f2a564d3158531f802941c22dfb8597

[I Grosny]

Dumperådet er helt i KG-ånd, men jeg synes det er drastisk. Hvis han vil være sammen med henne må han gjøre det mulig for henne å være sammen med ham. Han kan ikke ha en råflott livsstil med fancy leilighet og høyt forbruk samtidig som han krever han hun skal ta på seg halvparten av dette når hun tjener mye mindre enn ham. Dette burde han vite uten å bli fortalt det, men når det ser ut til at han er litt treig av seg bør TS absolutt fortelle ham det.

Igjen ett innlegg fra deg som jeg ga kudos til.

I forhandlinger så er det ganske vanlig å bryte når forskjellen mellom partene er latterlig stor,

men det kan tenkes at du har rett, og at gutten rett og slett trenger en skikkelig samtale.

Jeg tenker at han burde lese denne debatten, og det hadde vært interessant å se ett innlegg i fra han .

At han faktisk ikke evner å tenke så langt , og sette seg inn i hennes situasjon er fullt mulig, men allikevel i svakeste laget for en som tjener 80000 i måneden, og man følgelig bør forvente å inneha en viss tenke- og visualiseringsevne.

[Carrot]

Har han utbetalt 80 000 og du utbetalt 18 000 eller er dette summer før skatt?

[dilletante]

Hvis du betaler ned på lånet hans, må dere ha en (skriftlig) avtale på at du blir gradvis medeier i leiligheten, og at han kjøper deg ut utfra dette dersom det skulle bli slutt. Og her er det jo tydelig at dere må dele etter evne - hvis han tjener så mye og betaler så store avdrag på lånet, kan han ikke forvente at du som arbeidsledig (og antagelig mer moderat lønnet når du får jobb) skal betale like mye! Det går an å dele økonomien likt, men da må en leve etter hva den med lavest inntekt har råd til, ikke etter den med høyest...

[AnonymBruker]

Han tjener som sagt kjempegodt, vi snakker omtrent 80 000 i mnd, han betaler masse ned på lånet for kvitte seg med det fortest mulig. Jeg tror bare ikke han tenker over at jeg ikke tjener litt av det samme en gang.

Jeg skal foreslå det med renter, men ikke lån, det virka mye greiere for meg, renter + halvparten av de andre utgiftene.

Jeg betaler 4500 i leie for den jeg bor i, forresten.

Anonym poster: bc8b72b7101deddd8b101814e33e5e16

Har dere ikke vært sammen så lenge? Fikk bare en følelse av at dere ikke var sånn veldig nære hverandre ettersom dere ikke engang har snakket om inntektene deres i forhold til nedbetalingen av lånet?? Jeg mener bare det at jeg syns det er nokså gnient av kommende samboer å forlange så mye av deg, når du til nå betaler så lite og tjener mye mindre enn han? (hvor mye tjener du egentlig??) Med 80 000 i mnd inntekt har han jo mer enn god nok råd til å egentlig bare betjene alt alene. Hadde han tjent en del dårligere kunne jeg forstått det. Men med den lønna da gitt! Også har han jo selv valgt kort nedbetalingstid og summen på et så lite lån er jo skyhøy. Er du av betalingsevne av alt det du mener han forlanger? Kommer han til å bruke av sine penger på deg og andre felles ting slik at økonomien blir felles? Jeg og kjæresten har fra første stund bare hatt det slik at inntektene våre er en felles post for alt av utgifter. Samme hva det blir brukt til. Men det er oss da...

Anonym poster: e3f114aa6e3485ba9198c249007c898f

[StjernePerle]

Du kan jo bare si at dere må vente med å flytte sammen fordi du ikke har råd til det her da. Syns hans krav er urimelig med tanke på at du må gi opp jobben din og at han tjener så mye mer enn deg. Med den lønna trenger han vel strengt talt ikke så mye ekstra fra deg? Virker litt gnient syns nå jeg.....!

[Karmosin]

Å betale avdrag er urimelig, men hun må forventes å betale halvparten av rentene så lenge det er snakk om en normal rentebelastning og ikke skyhøye renter som følge av at han vil betale raskt ned på lånet.

Kun hvis de i så fall fordeler skattefradraget for rentene, og jeg synes overhodet ikke det er naturlig å betale renter på andres lån til noe jeg ikke eier. Hvorfor forventes det? Jeg mener forøvrig ikke å virke yppal når jeg spør, det er bare totalt fremmed for meg. Det er for meg som å forvente at man skal dele rentene på et forbrukslån til vaskemaskin som bare den ene eier, om du skjønner.

[AnonymBruker]

som sagt tidligere i tråden ikke flytt! du har ikke garantert jobb å han forventer en meget høypris på å bo sammen.

det høres nesten ut som du er sammen med min eks samboer. vis det er han lykke til ,han er ekstremt penge grisk.

vi delte feks på å kjøpe mat,når vi hadde store innkjøp. vi delte ved å betale annen hver gang siden prisen ble ca lik. men når han hadde betalt ville han alltid at jeg skulle betale halvparten tilbake. så jeg betalte det meste av maten. det er bare et eksempel.

Anonym poster: c59daa0bc55c83bed41ef64958a66d50

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg er skeptisk til hans motiver for å flytte sammen. I praksis skal jo du ha prosentvis rett på leiligheten fra første krone du bruker fra første dag dere bor sammen. Det gjelder alt som går under husleie, lån, mat, og annet som begge to bruker.

Tenk litt mer over om du virkelig vil satse på han.

Anonym poster: 563ddc2534a4bf70ce0a073e2668ffc3

[QueenOfTheSidewalk]

Hva skjedde med at folk kjøpte seg inn i leiligheten?! Det gjorde de før i tiden. Det kan løses veldig enkelt.

[Flanør]

Kun hvis de i så fall fordeler skattefradraget for rentene, og jeg synes overhodet ikke det er naturlig å betale renter på andres lån til noe jeg ikke eier. Hvorfor forventes det? Jeg mener forøvrig ikke å virke yppal når jeg spør, det er bare totalt fremmed for meg. Det er for meg som å forvente at man skal dele rentene på et forbrukslån til vaskemaskin som bare den ene eier, om du skjønner.

Hvorfor ikke? Dette er jo løpende kostnader som huseier er nødt til å betale. Se for deg at TS flytter inn til ham og hvor de deler alt unntagen kostnadene som er knyttet til selve huslånet, dvs. renter og evt. husleie. Da vil TS ende opp med å betale en vesentlig mindre andel av de månedlige utgiftene enn typen, og hun vil betale langt mindre enn hun ellers ville ha vært nødt til å punge ut med hvis hun hadde eid eller leid selv. Det er urimelig. Å betale på avdraget er annerledes, fordi hun i så fall ville ha bidratt til verdistigning på boligen som hun selv ikke hadde fått del i, som på sin side også ville ha vært urimelig.

Selv om jeg mener det bør være noen fordeler ved å være huseier er jeg tilbøyelig til å være enig i at også skattefradraget for rentene bør deles.

[Flanør]

Jeg må si jeg er skeptisk til hans motiver for å flytte sammen. I praksis skal jo du ha prosentvis rett på leiligheten fra første krone du bruker fra første dag dere bor sammen. Det gjelder alt som går under husleie, lån, mat, og annet som begge to bruker.

Tenk litt mer over om du virkelig vil satse på han.

Anonym poster: 563ddc2534a4bf70ce0a073e2668ffc3

Dette er jo fri fantasi, og det vet du. At hun kjøper dasspapir og såpe gir henne hverken prosentvis eller promillevis andel i kåken hans.

[Karmosin]

Hvorfor ikke? Dette er jo løpende kostnader som huseier er nødt til å betale. Se for deg at TS flytter inn til ham og hvor de deler alt unntagen kostnadene som er knyttet til selve huslånet, dvs. renter og evt. husleie. Da vil TS ende opp med å betale en vesentlig mindre andel av de månedlige utgiftene enn typen, og hun vil betale langt mindre enn hun ellers ville ha vært nødt til å punge ut med hvis hun hadde eid eller leid selv. Det er urimelig. Å betale på avdraget er annerledes, fordi hun i så fall ville ha bidratt til verdistigning på boligen som hun selv ikke hadde fått del i, som på sin side også ville ha vært urimelig.

Selv om jeg mener det bør være noen fordeler ved å være huseier er jeg tilbøyelig til å være enig i at også skattefradraget for rentene bør deles.

Herremin så vanskelig det var å få forumet til å virke nå.Renter er, mener jeg, løpende kostnader som ikke uten videre følger boforhold. De er knyttet til låntagers personlige økonomiske forhold. Det er låntager som har valgt å ta opp lånet (ikke at det er så mye valg med boliglån for de fleste) og er ansvarlig for det. Det er heller ikke urimelig at huseiers samboer har lavere boutgifter enn det hun ville hatt om hun hadde eid eller leid selv, da hennes boutgifter i dette tilfellet er knyttet til reelle kostnader ved å bo i den aktuelle leiligheten. Jeg synes ikke det er rimelig å forvente at en part i et samboerskap skal bidra til den andres personlige økonomi.Men hvis man blir enige om å fordele rentene, må det være en selvfølge at låntager ikke sitter med hele skattefordelen. Og alt dette må inn i samboerkontrakten.