Gjest Turid Skrevet 22. juli 2012 #1 Skrevet 22. juli 2012 Må si jeg er sjokkert. Men er mulig det jeg skal fortelle om, er mer vanlig enn man skulle tro, og at jeg ikke burde være sjokkert i det hele tatt? En god venninne av meg fortalte meg nylig at hun er blitt seksuelt misbrukt av faren sin gjennom flere år av sin barndom. Dette hadde kommet opp da hun var tenåring, for ca 15 år siden, hun hadde selv fortalt det til søsteren og moren sin. Begge disse to - og resten av familien - var innforstått med at faren hadde begått overgrep, han innrømmet det selv... likevel er han fremdeles en del av denne familien. Dvs. at moren til min venninne fremdeles er gift med han. Søsteren og hennes barn har også god kontakt med han. Han virker som en helt vanlig, stille og rolig, mann. Jeg har selv møtt han. Nå har min venninne fått egne barn, og har kuttet kontakten med han pga at hun er redd for overgrep mot sine barn. Men ingen andre i familien har tatt norn grep. Og min venninne føler at hun står alene mot resten av familien. Hun er langt nede og det virker som hun trenger råd for hvordan hun skal takle situasjonen. Men jeg vet ikke hva jeg skal si eller råde henne til!
Sweet77 Skrevet 22. juli 2012 #2 Skrevet 22. juli 2012 Råd henne til å stå for det valget hun har tatt og ikke fire. Ingen ting er mer drepende enn å gå på kompromiss med seg selv. Her har hun tatt et riktig valg, og bør være STOLT av at hun har greid det, spesielt når det er så lite støtte i familien. Men det kommer til å kreve en ryggrad fremover å holde fast ved det valget. Oppmuntre henne til det, og gi henne støtte for å være så modig. Man det kan hende hun praktisk trenger noen som kan støtte henne med ting familien vanligvis hjelper til med, slik at hun f.eks får litt tid til seg selv. Og kanskje hun kan ta kontakt med helsestasjonen, for de er vant med å råde mennesker som står alene på en eller annen måte, hun er garantert ikke den første. Tror hun trenger noen å snakke med som kan forstå akkurat hennes situasjon. Du kan hilse henne fra meg og si at jeg har stor respekt for at hun står opp for seg selv og barna sine på den måten. Jeg vet at det der koster 2
Gjest Gina Skrevet 23. juli 2012 #3 Skrevet 23. juli 2012 Uff for en vond historie! Som Flair sa må du få henne til å være stolt av å holde avstand fra familien. For jeg kan ikke forstå annet enn at det må være utrolig tøft! I tiden framover må du passe på at hun har et ellers bra sosialt liv og at hennes venner er der for henne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå