Kan vi med bulimi elske et annet menneske?

[Gjest Evneveik]

Jeg har hatt bulimi i 10 år.

Det sier seg selv at dette ikke er noen god livssituasjon, men jeg fungerer greit i hverdagen. Jeg har vært hos psykolog tidligere, men vurderer å gå igjen.

Det jeg lurer på er om vi med psykiske problemer er mindre i stand til å elske andre mennesker - nettopp fordi vi ikke er fornøyde med oss selv og det vi presterer. Jeg har tre flotte unger som jeg selvfølgelig elsker over alt på denne jord, men min samboer klarer jeg ikke å føle en overveldende kjærlighet til.

Forholdet skrangler og jeg lurer på om det er min feil fordi jeg er ute av stand til å bli glad i og vise kjærlighet ovenfor et annet voksent menneske...

Er det noen som har opplevd sammenheng med psykiske problemer og samlivsproblemer?

Takknemlig for tilbakemelding.

[Gjest Gitte]

Hei Gjest! Ja, jeg sier "gjest", fordi jeg ikke liker det nicket du bruker. Du er nemlig ikke evneveik! :-)

Jeg er ikke i din situasjon, så jeg kan vel ikke svare så bastant på det du spør om.

Jeg kom bare til å tenke på at du kanskje henger deg så mye opp i din egen situasjon at du glemmer folk rundt deg. Klart at en vanskelig livssituasjon kan hemme deg på den måten.

Jeg tror ikke du er mindre i stand til å elske andre mennesker, men det kreves kanskje at du prøver å fokusere på andre ting enn din bulimi.

Slik det er nå bruker du så mye energi på dette og dine barn at du ikke får overskudd til din samboer.

Selvtillitt er viktig vet du. Har du ikke det sliter du med det meste.

Dine barn først, så din samboer. Din bulimi tar du tak i ved å gå til en flink psykolog. Du har allerede vært hos en, og vurderer å gå igjen. Gjør det!

Både du, dine barn, og din samboer vil ha nytte av det.

Men ikke kall deg evneveik, vær så snill

[Gjest sulten]

Spiseforstyrrelser og andre psykiske problemer er vanskelig både for den som har det og for pårørende. Men jeg tror ikke bulimien hindrer deg i å elske et annet menneske. Det som kan bli problem er selvsagt hvis du er redd for nærhet eller hvis du føler at du ikke fortjener hans kjærlighet.

Jeg har selv vært gjennom bulimi, depresjon og veldig dårlig selvfølelse. Selv om jeg var sammen med venner hver dag kunne jeg tro at ingen likte meg. Selv om jeg ble sjekka opp av mannfolk trodde jeg at ingen menn som ville ha meg. Jeg måtte jobbe mye med meg selv, både med forholdet til meg selv, venner og ikke minst menn. Etter å ha gått til en god psykolog og mye støtte fra venner fant jeg ut at også jeg er et menneske å bli glad i.

Nå er jeg sammen med verdens flotteste mann, han har hjulpet meg mye med å skjønne at kroppen min er som den skal være. Han har gitt meg et helt nytt syn på meg selv. Før jeg ble sammen med han mer eller mindre hatet jeg kroppen min og som sagt kunne jeg tro ingen likte meg selv om jeg hadde mange gode venner. Nå vet jeg at vennene mine,familien min og kjærestem min er glade i meg. Jeg er nesten helt blitt kvitt komplekser for kroppen.

Jeg tro og er ganske sikker på at bulimi og andre psykiske sykdommer kan gjøre det vanskelig i et forhold, men på ingen måte umulig. For meg har det at jeg har fått meg kjæreste redda meg.

Uansett så bør du oppsøke psykolog ijgen. Du bør også lese boka Maten Mysterium av Karin Christensen.

Lykke til!

[~BATgirl~]

Tror Gitte er inne på noe svært vesentlig når hun tar opp det at psykiske problemer som f.eks bulimi gjør det vanseligere å fokusere på andre enn seg selv. Jeg går ut i fra at selv om din hverdag går greit, er du sjelden eller aldri skikkelig glad og lykkelig? Tror kanskje det har en del å si. Selv om jeg ikke selv har slitt med slike problemer, har jeg erfart at det er når jeg er mest lykkelig og mest fornøyd med meg selv at jeg føler meg maks forelska/glad i min gutt/mennesker rundt meg generelt.

[Gjest Anonymous]

Takk for gjennomtenkte svar!

Tror dere har rett i at jeg trenger et fokusskifte. Mye av tiden går med til å tenke på mat, få dårlig samvittighet, skjule, føle skam osv...

Men med en mann som nesten ikke er hjemme, og som synes jeg bare skal være fornøyd med det jeg har og si "ja og ha", er det ikke så lett å komme ut av rutinene.

Jeg liker vintersport, men siden sambo ikke deler den interessen blir det desverre ikke noe av...

Hvilke grep kan jeg gjøre for å endre fokuset?

[Gjest Fighter]

Det har vært flere tråder om bulimi før. Sjekk ut denne:

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php...ighlight=bulimi

Søk etter bulimi finner du også flere.