Moren min er mer glad i søstra mi enn meg

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 20 , og min søster er 26

når søstera mi var 12 ble hun tatt ifra barnevernet på grunnlag av schizofreni , og siden vært borte ifra oss, dette er kun det jeg har blitt informert om tilstanden hennes, men iflg foreldrene mine har hun tydeligvis blitt feildiagnosert og er helt normal..

når hun ble 18 bestemte hu seg for å flytte ut derifra og fikk seg egen bolig, hun kuttet kontakten med oss helt, men i grunn tok hun også kontakt når hun ville ha store mengder av penger for å operere seg for å bli lik en viss kjendis ..

dette driver hun fortsatt med, jeg har alltid vært imot dette men mine foreldre hører ikke på meg, de er besatt av at hun skal få det som hun vil..

hun kuttet kontakten med oss som 19 åring til hun ble 25 og tok også nylig kontakt pga penger, hun har mast om å komme hjem til oss på besøk fordi hun mener jeg har fått spesialbehandling av moren og faren min.. vel, la meg si deg.. det er helt feil.. hvis du kan kalle konstant kjefting fordi jeg ikke gjør ting riktig(som å vaske opp) konstant hyling om at jeg aldri kommer til å klare meg i verden og at jeg ikke duger til noe, i tillegg til at hun ønsker at jeg aldri ble født..

ikke nok med det, begge foreldrene mine er uførepensjonert så jeg må jobbe for å betale regningene i tillegg til husleie, selv om jeg har sagt at jeg ikke vil har jeg fått bekreftet at de ikke vil ha noe mer med meg å gjøre hvis jeg ikke hjelper de.. så flytte for meg selv er uaktuelt under disse omstendighetene ..

hovedpoenget med dette innlegget er .. når søstra mi bestemmer seg for å komme hjem på besøk ved en sjelden , men nå oftere anledning..

behandler hun meg som dritt, og mine foreldre som slaver.. og dette godtar de..

hun har kommet til å kaste stoler og klore meg til jeg blør, i tillegg til å slå meg og si de mest forferdelige ting til meg uten at min mor eller far reagerer..

ja, hun har også diktert at min far ikke har lov til å være hjemme når hun kommer så han drar ut av huset og bor på hotell når hun er her..

min mor eller far har aldri forsvart meg for henne eller støttet meg, de lar henne si det hun vil selv når de ser at jeg blir knust og gråter..

når hun ikke er her mimrer min mor konstant om at hun savner søstra mi og at hun er så perfekt og at hun ønsker hun var her, hun gråter t.o.m for henne fordi hun savner henne så fælt ..

heldig hun er ja.. hun gnir også inn at hun er mer glad i søstra mi enn meg ..

de kjøper alt hun ber om, spurte min far om en pakke tyggis for 6 år siden.. har ikke sett til den enda..

det er utrolig vanskelig for meg å skrive dette ned.. hendene mine skjelver over tastaturet.. jeg har valgt å være anonym , for visse grunner..

vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre mer.. det er bare et ork å stå opp ..

Noen ganger har jeg merket at jeg ønsker å bare gå ut i motorveien og bli påkjørt, eller kjøre motsatt retning med bilen.. angrer på at jeg ble født..

Anonym poster: f119a6d654201a0aebbd3b2997addf24

[lillevill]

Men kjære deg! Hva i alle dager er dette for noe!

Dine foreldre vil ikke ha noe med deg å gjøre om du flytter ut, fordi de vil at du skal betale regninger?

Du vet hvor sykt dette er?

Du har rett på å flytte ut om du det vil, og du er voksen og du har rett på å ha et liv. Om dine foreldre blir sure på deg og tar avstand fordi du ønsker å være selvstendig, så er de faen meg ikke helt rette i hodet.

Du kan flytte ut og ikke vær redd, selv om de blir sure (fordi de må betale regnigene sine selv) så kommer de ikke til å kaste deg ut av livet sitt.

[Gjest Gjest]

Hadde foreldrene mine oppført seg slik mot meg, så hadde jeg pakket og reist. Jeg hadde ikke orket å bli behandlet på den måten uten noe grunn. Og det er ikke ditt ansvar å betale regningene til foreldrene dine, hvis du har lyst til å hjelpe dem, fint for dem, men å på en måte "tvinge" deg til det er helt uakseptabelt. Hvis den eneste årsaken til at de holder kontakt med deg, er på grunn av at du hjelper med regningene, så syns jeg du skal flytte ut med en gang. Jeg forstår ikke at du orker å fortsette å bo der, når du blir behandlet på den måten, du er tyve år og klarer deg på egenhånd, såfremt du har jobb og eier litt økonomisk sans, så burde det ikke være noe problem.

Nå har en sak alltid flere sider, det kan hende du unngår å nevne noe du har gjort, og situasjonen ikke er så svart-hvitt som du fremstiller det her, men å leve under slike omstendigheter burde du ikke gjøre. Flytt fra foreldrene dine, til en helt ny plass kanskje? Få deg en jobb og skap deg ditt eget liv.

[AnonymBruker]

FLYTT FLYTT FLYTT FLYTT. En 20åring har godt av å komme seg ut av barndomshjemmet uavhengig av hvordan foreldrene oppfører seg.

Flytt og skap din egen lykke!!

Anonym poster: e90c3a10d8aaf61447e97dde241989b4