Jeg vil sterilisere meg, han vil ikke

[Gjest Gjest]

Jeg har bestemt meg for å sterilisere meg etter å ha vært gjennom mye komplikasjoner under svangerskap- og fødsel. Jeg\vi ble foreldre for andre gang for ti måneder siden, ble gravid igjen for to måneder siden, men spontanaborterte og gikk gjennom mye smerter da. Nå har jeg bestemt meg for å sterilisere meg, vil ikke gå gjennom flere dramatiske svangerskap, og vil i grunn ikke ha flere barn. Samboeren min vil ikke at jeg skal sterilisere meg og har uttrykt at han vil ha flere barn. Vi har diskutert om dette en stund og kommer ikke til enighet. Det er jo mitt valg, og det er han klar over, men han viser ingen forståelse når det gjelder sterilisering.

Er det flere her som har vært gjennom det samme og som kan komme med noen råd hvordan vi skal løse problemstillingen?

[*Mocca*]

Forklar han grundig hvor stor påkjenning svangerskapene har hatt på deg i tillegg til spontanabort.

Dette gjelder jo ting som går direkte utover din helse og da bør han være lydhør.

Samtidig, sørg for at du selv har tenkt grundig gjennom dette også, slik at du ikke angrer veldig frem i tid.

Ellers lykke til, jeg har tenkt ti å gjøre det samme, og heldigvis ser mannen min det. Han vet hvor negativt det går utover min helse med svangerskap og utmattelsen i lang tid etterpå. Så vi er ferdige.

[kulu-kulu]

Forklar han at du kan faktisk bli gravid , selv om du har sterilisert deg.

Om dere skulle angre så mye , så kan dere ta ut egg,befrukte og sette inn , prøverør

Kanskje han ser litt lettere på det da?

Men det viktigste for og beholde forholdet , er at dere blir enige først .

[Furstina]

Jag tycker inte att du ska ge honom falskt hopp om att du kan bli gravid igen, trots sterilisering. Försök förklara hur det påverkar dig, hur du tänker med hälsa och tänk igenom det.

[Marsipan]

Det er jo mitt valg, og det er han klar over, men han viser ingen forståelse når det gjelder sterilisering.

Tenk deg at situasjonen var omvendt. At du ønsket flere barn, kanskje ikke med en gang, men så for deg muligheten en gang i fremtiden. Men at mannen din avfeide deg med "dette er mitt valg" og gikk og steriliserte seg.

Ja, det er din kropp og det er ditt valg, men jeg mener at så lenge man er to som har planer om å leve sammen, bør avgjørelser som berører begge tas i fellesskap. Ikke fordi han skal kunne påtvinge deg flere barn, men fordi han kan føle seg totalt overkjørt (med god grunn) dersom du skal spille "Jeg Bestemmer"-kortet.

Dere var (forhåpentlig) to om å velge å stifte familie og få barn, og dere bør være to om å bestemme dere for aldri å få flere. I bunn og grunn dreier det seg ikke om rettigheter og råderett over egen kropp, men om respekt og aksept for partnerens synspunkter.

[AnonymBruker]

Marsipan har mye bra her. Jeg regner med det hadde vert et like stort problem om det var omvendt situasjon. Nå vet jeg ikke hva som er medisinsk i veien for å gjennomføre flere graviditeter men du bør nok hjelpe din mann med å forstå alvoret i det. Kanskje la han bli med til legen og få en uttalelse derfra som kan hjelpe han å forstå. På den annen side så er det ikke sikkert du blir like dårlig neste gang du er gravid og kanskje du om noen år finner ut at du skal klare det en gang til. Du må tenke at en sterilisering setter stopp for flere barn, for din mann kan dette være en kjempesorg og at han ikke vil snakke om det er nok en måte å forsvare seg selv på. Hvem ønsker å sørge?? Jeg skal fjerne livmor og eggstokker om noen år, jeg har tre barn og er alene så egentlig kunne jeg gjort det nå men en ting er å velge det bort fordi det ikke passer med flere, en annen ting er å aldri kunne ombestemme seg.

Anonym poster: bfc939ef0ff545903817b25048eefeca

[Gjest Eurodice]

Marsipan har mye bra her. Jeg regner med det hadde vert et like stort problem om det var omvendt situasjon. Nå vet jeg ikke hva som er medisinsk i veien for å gjennomføre flere graviditeter men du bør nok hjelpe din mann med å forstå alvoret i det. Kanskje la han bli med til legen og få en uttalelse derfra som kan hjelpe han å forstå. På den annen side så er det ikke sikkert du blir like dårlig neste gang du er gravid og kanskje du om noen år finner ut at du skal klare det en gang til. Du må tenke at en sterilisering setter stopp for flere barn, for din mann kan dette være en kjempesorg og at han ikke vil snakke om det er nok en måte å forsvare seg selv på. Hvem ønsker å sørge?? Jeg skal fjerne livmor og eggstokker om noen år, jeg har tre barn og er alene så egentlig kunne jeg gjort det nå men en ting er å velge det bort fordi det ikke passer med flere, en annen ting er å aldri kunne ombestemme seg.

Anonym poster: bfc939ef0ff545903817b25048eefeca

Dette blir avsporing, men jeg vil allikevel spørre hvorfor du vil/skal gjøre noe så radikalt? Ved sterilisering blir egglederne kuttet av og "sveiset" i endene. Eggene blir på den måten forhindret fra å vandre videre ned i livmoren. Det du beskriver, er ren kastrering.

Endret 23. juli 2012 av Arabella

[AnonymBruker]

Arabella, det skyldes medisinske årsaker. Enn så lenge velger jeg å leve med plagene da en slik kastrering (ja, det føles slik for meg) er en tung ting å gjøre. Alt blir så endelig, aldri mere barn. En ting å velge bort barn fordi det ikke passer men å gjøre det uten retrett er noe annet. Slik sett kan jeg forstå mannen til ts. Ts må tenke på at sterilisering kan være en sorg for mannen og bør ha respekt for han og vise at hun forstår. Kanskje han da blir mere åpen til å finne en løsning. Ja, det finnes en mulighet for å bli gravid ved egguttak senere men det er dyrt og slett ingen selvfølge at blir vellykket.<br /><br /> Anonym poster: bfc939ef0ff545903817b25048eefeca

[Gjest Eurodice]

Arabella, det skyldes medisinske årsaker. Enn så lenge velger jeg å leve med plagene da en slik kastrering (ja, det føles slik for meg) er en tung ting å gjøre. Alt blir så endelig, aldri mere barn. En ting å velge bort barn fordi det ikke passer men å gjøre det uten retrett er noe annet. Slik sett kan jeg forstå mannen til ts. Ts må tenke på at sterilisering kan være en sorg for mannen og bør ha respekt for han og vise at hun forstår. Kanskje han da blir mere åpen til å finne en løsning. Ja, det finnes en mulighet for å bli gravid ved egguttak senere men det er dyrt og slett ingen selvfølge at blir vellykket.<br /><br /> Anonym poster: bfc939ef0ff545903817b25048eefeca

Først vil jeg beklage om jeg såret deg. Det var selvsagt ikke min hensikt. Jeg forstod det slik som at du trodde at sterilisering bestod av å fjerne alt i underlivet. Jeg forstår at du har det vondt og vanskelig med dine plager. Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, kan bare håpe for deg at du har styrke og mot til å stå oppreist i dette .

[AnonymBruker]

Ikke tenk på det, jeg ble ikke såret Arabella Er bare sånn livet er noen ganger og man får bare velge det beste av onder.

Anonym poster: bfc939ef0ff545903817b25048eefeca

[AnonymBruker]

Kjære TS

Jeg tror ikke at du er i stand til å foreta en slik beslutning nå. Ja, du har hatt krevende graviditeter og fødsler. Du har nå to barn (inkludert en 10 mnd gammel baby) som helt sikkert har gitt deg mye nattevåk og krevd veldig mye av deg både psykisk og fysisk. Og på toppen så kom denne uønskede graviditeten som endte i en smertefull spontanabort. Jeg skjønner at du er lei!

Men hva med å legge inn en hormonspiral? Som andre skriver så godt; ikke avfei mannen din med "dette er mitt valg" og sterilisere deg 3 mnd etter du har nevnt det for ham for første gang... Kommunikasjon og respekt for din partners følelser er viktig; du bør virkelig ikke overkjøre ham her. Du har sikkert selv lest tråder kvinner har startet hvor de skriver "jeg vurderer å gå fra mannen min fordi jeg vil ha barn nr 3, han nekter". Hva om din manns barneønske er så sterkt at han kan vurdere å gå fra deg? Jeg tror selvfølgelig ikke det, men det er viktig at denne beslutningen får tid til å modnes hos ham. Dere er to om å bestemme å få barn, og dere er to om å ta beslutningen om å aldri mer kunne få barn.

Anonym poster: 512825b4696632f66045ef5ed5bb6420