Tror jeg begynner å få problemer med penger osv

[AnonymBruker]

Er en del ting jeg ikke kan skrive, for da blir jeg lett gjenkjent. Men håper det blir forståelig for det.

Jeg går ikke på skole, har ikke jobb. Bor hjemme hos mamma ( er 19 år )

Jeg kan si akkurat hva som er problemet mitt, for jeg har ingen diagnose, men jeg sliter sosialt og humøret kan til tider være ganske langt nede.

Uansett, så hadde en penger en periode ( har ikke fått noe i fra nav eller lignende ) tenkte ikke så langt fram over og skaffet på den tiden et pr abonenter og diverse. Tror jeg har klart å få sagt opp så og si alt, men jeg har fremdeles regninger, og de øker og øker. Det er jo ikke snakk om veldig masse, men blir alikevel stresset over dette. Skammer meg veldig.

Jeg skulle ønske jeg klarte å jobbe, men det er dette som er et stort problem. Jeg kan være veldig fin i noen timer, dager eller minutter, så blir jeg enten lei meg eller veldig urolig, og jeg vet aldri hvordan jeg våkner opp.

Har gått til psykolog, men sluttet tidlig. Går på cipralex og den hjelper forsåvidt en del, så jeg føler at det er på tide å gjøre et nytt forsøk på å komme i gang med noe. Har av diverse grunner for ny innkalling til en psykolog, og håper da at jeg snart kan få en jobb eller noe.

Greien er også det at mamma tjener ikke så godt, og vi har en del regninger. Jeg får dårlig samvittighet for at jeg fremdeles bor hjemme og snylter på henne. Jeg hjelper så klart mye til med husarbeid osv men det er det. Synes ikke at jeg som 19 år skal få mat betalt av mamma, noen ganger sminke, strøm osv

Samtidig så merker jeg jo at det begynner å bli slitsomt å ikke kunne kjøpe ting som jeg "trenger" og se at det kommer purringer osv. Mamma har hjulpet meg med noen, så er usikker på hva som egentlig er igjen. Men det kan uansett ikke fortsette sånn som dette.

Er det noen som har ideer til hva jeg kan gjøre ? Jeg ønsker mer enn noe annet enn jobb, men jeg merker hvordan jeg er når jeg er ute, hvor fort jeg stresser meg opp og blir frustrert. Det er som sagt mer enn det jeg har skrevet her, men har fått ned noe.

Vet ikke helt hva spørsmålet mitt er, men har noen vært i lignende situasjon? Jeg ønsker å komme ut av dette.

Anonym poster: 3e78089803e6d803c793e948141ccde4

[Nerdemamma]

Jeg vil bare gi deg en god klem. Å leve slik kan ikke være noe lett.

Snakk med fastlegen din. Legg vekt på skyldfølelsen din med tanke på din mor, og fortell at du så gjerne vil gjøre noe men at du sliter med disse tingene dine.

Kan godt hende at hvis du bare er ærlig og får prate med de rette personene, at de kan hjelpe deg inn i egen leilighet/hybel med oppfølging fra psykisk helse. Og at derfra du kan klare å bygge opp nok styrke til å komme deg sakte og rolig ut i arbeidslivet, for eksempel i en vernet bedrift i første omgang.

Men inngangsportalen til dette er hos din fastlege. Du kan jo kanskje tilogmed nevne at du kunne tenke deg økonomisk støtte til å skaffe deg en bolig slik at du ikke "snylter" på din mor, og hjelp til å skaffe tilrettelagt arbeid med oppfølging.

[AnonymBruker]

Noe som er helt sikkert er at du kan ikke fortsette å bo hjemme hos din mor å la henne forsørge deg. Hadde du gått på skole hadde det vært ok, men du går ikke på skole, du er over 18 år, altså myndig å bør forsørge deg selv.

Nå ser jeg at i ditt tilfelle er ikke det så enkelt siden du sliter psykisk. Jeg tror du må få hjelp av psykologen til å søke på en eller annen slags stønad/ trygd, for jeg tror ikke det er bare for deg å begynne å jobbe - med tanke på dine psykiske problemer.

Også må du ikke falle for fristelsen å kjøpe ting du ikke har penger til.

Anonym poster: 8fb3b8c9fcf58be9ff1dcfe41340bda4

[AnonymBruker]

Begynn fast med psykolog og søk AAP fra nav. Så jobber du deg ut i normalt arbeidsliv med hjelp.

Anonym poster: 5fb924a9a0ba8b78c8ee1681f80e5eaf

[AnonymBruker]

Du kan få sosialstønad sånn at du får til det daglige. Dersom du og moren din skriver kontrakt som viser at du betaler hjemme for deg så får du dekket dette også.

Anonym poster: 9ac8bd6e4db2c3f132ffba84590f7d31

[Drizzt]

Jeg har en nær venn som sliter psykisk og har vært i lignende situasjon i noen år. Han hadde veldig stor ønske å jobbe og tjene egen inntekt, selv om han ikke orket en hel arbeidsdag. Etter en del samtaler med fastlegen, psykologer og NAV, fikk han en deltid stilling i en butikk, hvor han hadde 3-timers arbeidsdag 2 dager i uken i begynnelsen. Han fikk mer og mer selvsikkerhet og følelse av å mestre å jobbe og stillingen utvidet seg til 3 timer 3 dager uken, 4 timer 3 dager i uken og nå jobber han 4 timer hver dag. Ja, det ikke er alltid lett, men hans utvei var å begynne å jobbe. Han bygde nettverk, fant venner, og livet hans snudde på seg. Det er ikke verdens inntekt med 6-12 timers arbeidsuke, men det viktigste er den positive effekten på hans lidelser. Jeg anbefaler på det sterkeste at du gjør din beste å begynne å jobbe litt, uansett hvor liten stillingen er. Det er mye bedre enn å leve bare på NAV. Så ser du at det blir bedre etterhvert og følelsen av å tjene egne penger er veldig god.

Selvfølgelig må du kutte på luksus ting som sminke, nye klær ofte, osv og passe på å ha penger til det mest nødvendige fram til inntekten din øker nok for å tåle mindre viktige kjøp. Ja, ja, det er sikkert noen som vil protestere at sminken er ganske viktig, men jeg er uenig - det er ikke noe man ikke kan leve uten. Lykke til.

Endret 21. juli 2012 av Drizzt