Hvordan foreslo du det for samboer og når?

[AnonymBruker]

Hvor lenge hadde dere vært i et forhold?

Når sa du først at du hadde lyst på barn? Hvordan reagerte han først?

Hva sa du?

Anonym poster: 1a4611d66c470db685ec594f95e6089b

[Solsikke]

Vi har begge to vært veldig klar på fra dag 1 at vi ønsker oss barn begge to. Men da vi driver på med høyere utdanninger begge to har det av praktiske årsaker vært greit å vente en stund, men nå har vi lagt det praktiske til side og følger heller lysten; dermed har vi blitt prøvere tidligere enn det vi første planla.

At vi har lyst på barn begge to har vi snakket om hele veien, men vi begynte å snakke om å bli prøvere nå, å veie for og i mot, i fjor høst. Da hadde vi vært sammen i tre år.

[angelou]

Vi hadde vært sammen i fire år og var 25 og 26 første gangen jeg sa at nå har jeg igjen et år med piller og etter det har je lyst til å prøve. Han fikk litt hetta, og når året var gått hadde han fortsatt det, men etter å ha venta et halvt år til så bestemte han seg for å hoppe i det så vi hadde vært sammen i 5 1/2 år når vi begynte prøvinga

[AnonymBruker]

Vi hadde vært sammen i nesten 2 og ett halvt år da samboeren begynte å nevne at han var klar for barn, jeg var ikke helt forberedt med en gang, men etter noen måneder likte jeg også tanken, så da begynte vi å prøve:) Vi hadde hele forholdet vært klar på begge 2 at vi ville ha barn, og at vi "skulle være ferdig til vi var rundt 30" Var 19 og 22 da vi begynte å prøve.

Mistet da jeg var 16-17 uker på vei. Han ville begynne å prøve igjen ganske raskt, mens jeg følte meg ikke klar. Etter 6 mnd var jeg klar igjen, og han var helt enig:) Nå er vi 22 og 26 år gamle og har ei jente som blir 2 år i august. Samboeren har hatt lyst på nr 2 leeenge, jeg først de siste månedene. Men av praktiske årsaker som å opptjene foreldrepenger har vi først ventet til denne måneden med å begynne prøvingen

Anonym poster: 6f96e6db076bccfecb9f06c4372894bb

[Gjest Adeline*Jouvin]

Vi ble egentlig bare enig om å prøve. Vi var begge klar på at vi ville ha en liten mini-oss, men hadde ikke satt en eksakt dato, liksom. Men da venninnen min ble gravid i okstober i fjor, bestemte vi oss bare for å hoppe i det. Meg og venninnen min har alltid snakket om å være gravid sammen og alt det der. Og det var ingenting som stoppet oss egentlig, sånn bortsett fra fast jobb og ferdig utdannet..men slike ting ser jeg ikke på som så veldig viktig.

Uansett, sa jeg til han at det å bli gravid er en lang prosess, og det var sjanser for at det ikke klaffet med en gang. Nå, 9 mnd senere er vi fortsatt prøvere:)

Men vi ble bare enig. Det var ingen diskusjon eller noe i den duren. Begge var bare klar:)