Mars/April 2013.

[Gjest asanti]

Joda, det er jo fint at pappaen ikke bli glemt oppi alt dette babyshowet.

[Smørblomst82]

Sjeldent har vel et menneske hatt mer behov for en ordentlig deo enn en nybakt pappa

Ja det er nettopp det

[Gjest Tekola]

Nå har jeg lest "herredo" og "herredoen" flere ganger når dere snakker om den der deoen!

Nei, tror nok at vi kommer til å si at mannen drar i bryllup, og så inviterer jeg moren min opp hit sånn at hun kan sikre at jeg får i meg mat jeg også. Kjenner at det er det som gir meg mest ro i sjelen, i hvert fall!

[Smørblomst82]

Nå har jeg lest "herredo" og "herredoen" flere ganger når dere snakker om den der deoen!

Nei, tror nok at vi kommer til å si at mannen drar i bryllup, og så inviterer jeg moren min opp hit sånn at hun kan sikre at jeg får i meg mat jeg også. Kjenner at det er det som gir meg mest ro i sjelen, i hvert fall!

Høres også ut som en god plan Det viktigste er at du får ro i sjelen

[Gjest Little princess]

I dag har jeg vært skikkelig husmor og vasket og ryddet leiligheten og bakt skolebrød... Og nå er jeg fullstendig utslitt! Ligger på sofaen å er helt kake....

Trodde virkelig ikke jeg skulle bli så sliten av disse "vanlige" aktivitetene, men jeg har vel overvurdert meg selv. Jeg må kanskje huske på at jeg snart er gravid i uke 33 og ikke kan gjøre alt som jeg kunne før

(Er det bare jeg som begynner å bli litt lei av å være gravid nå? Føler det ikke er helt lov å snakke om at man begynner å bli lei av å være gravid før man omtrent står på termindatoen... )

[Frøken Vims]

I dag har jeg vært skikkelig husmor og vasket og ryddet leiligheten og bakt skolebrød... Og nå er jeg fullstendig utslitt! Ligger på sofaen å er helt kake....

Trodde virkelig ikke jeg skulle bli så sliten av disse "vanlige" aktivitetene, men jeg har vel overvurdert meg selv. Jeg må kanskje huske på at jeg snart er gravid i uke 33 og ikke kan gjøre alt som jeg kunne før

(Er det bare jeg som begynner å bli litt lei av å være gravid nå? Føler det ikke er helt lov å snakke om at man begynner å bli lei av å være gravid før man omtrent står på termindatoen... )

Du er ikke den eneste som begynner å kjenne graviditeten på kroppen. Jeg var helt nedkjørt i helgen som var, og det tror jeg kan spores tilbake til storrengjøring på fredagen. Nå som jeg er 100% sykemeldt og jeg faktisk føler meg ganske ok i formen så glemmer jeg fort at grunnen til at jeg er ok i formen er jo at jeg er 100% sykemeldt og tar det mye med ro.

Jeg også begynner å bli litt lei av å være gravid nå.. Det er veldig koselig også altså, men det er klart at dårlig søvn, mye kynnere, at det er vondt å bøye seg, at man blir helt utslitt av det som pleide å være hverdagslige aktiviteter osv osv osv tar på. Og når jeg tar i litt for mye så kommer hormonella på besøk også med depping, grining og en masse andre sjarmerende egenskaper

Men nå er det ikke lenge igjen! Selv om jeg synes mine 39 dager igjen virker som ca et år, så tipper jeg det kommer til å gå kjempefort!

[Citrus]

Jeg var møkklei i uke 6 jeg, så joda det er så absolutt lov

Jeg sliter skikkelig med smerter i rygg/lysk/mage/lår - denne uken har vært grusom. Kan ikke gå noenting utendørs før jeg ligger og hyler i smerte på sofaen. Var nære på å ringe etter hjelp på mandag, men det roet seg nok til å etter hvert klare å sove etter paralgin forte. Vet ikke helt hva det er for noe, men det er levbart om jeg ikke gjør annet enn å ligge i sengen, ellers er krykker blitt er godt hjelpemiddel. Skal til jordmor og fysio som følger meg opp der neste uke, så får høre hva de sier. Kjennes egentlig ut som en blanding av prolapssmerter og kraftige luftsmerter - er verre når vesla sparker, og det gjør hun jo hele tiden nesten.

Ellers har jeg så vidt begynt å titte på litt babytøy på nettet (like greit, innser at tusling på kjøpesenter kanskje ikke skjer i denne graviditeten), men mitt største problem er at det er så få ting jeg faktisk synes er fint, eller praktisk, eller begge deler... hmm... finner egentlig mest søtt til gutter - så mye flott i blått/brunt.

[solstråle87]

I dag har jeg vært skikkelig husmor og vasket og ryddet leiligheten og bakt skolebrød... Og nå er jeg fullstendig utslitt! Ligger på sofaen å er helt kake....

Trodde virkelig ikke jeg skulle bli så sliten av disse "vanlige" aktivitetene, men jeg har vel overvurdert meg selv. Jeg må kanskje huske på at jeg snart er gravid i uke 33 og ikke kan gjøre alt som jeg kunne før

(Er det bare jeg som begynner å bli litt lei av å være gravid nå? Føler det ikke er helt lov å snakke om at man begynner å bli lei av å være gravid før man omtrent står på termindatoen... )

Jeg gjorde husarbeid med gulvvask og full pakke igår og var helt utslitt etterpå.. måtet legge meg en time! Jeg er i uke 34 på fredag og DRITT lei av å gå gravid, det må være lov å si det uten å få en pekefinger mot seg.. vi er jo selvfølgelig takknemlige for at vi får bære frem et barn, siden alle ikke kan det, men det er ganske slitsomt også altså og det må vi lov til å si

Jeg har forresten begynt å strikke på et Mor Signe teppe (Nøstebarn).. Blir spennende å se om jeg rekker å få det ferdig!

Endret 7. februar 2013 av solstråle87

[Smørblomst82]

Man har naturligvis lov til å si man er lei

Ja husarbeid, en ettåring og 100% jobb gjør at jeg heller ikke fungerer så bra på hjemmebane nå. Orker ingen ting etter jobb og går med kynnere hele dagen. Har jordmor time i dag så blir spennende å høre hva hun sier. Tror nok jeg blir å jobbe redusert fra neste uke..

[Havmus]

Er lei jeg også, men mest fordi det virker som om alle utenforstående rundt meg forventer at jeg skal være i toppform og fleksibel fordi jeg har hatt et lett svangerskap. Familien forstår da, og har bedt meg om å roe ned.

Her er mageboeren en skikkelig bølle! Her har h*n funnet ut at det er greit å ligge opp-ned med ryggen mot min høyre side og med kraftige, velrettede spark mot ribbeina på venstre side. Det har vært så mye sparking mot dette området at jeg har fått vondt i ribbeina, med stikkende smerte når jeg går, løfter, puster etc.

Kan disse små brekke ribbein?

[Smørblomst82]

Tror ikke de kan brekke ribbein Selv om det føles sånn

Da er jeg kommet fra jordmor og hun sa at nå hadde de begynt med å regne et svangerskap som 40+3 og ikke 40+2 lengre.

Trodde jeg var 28+3 (ut i fra signaturen), men i følge hun så er jeg 28+6! Så jippi..hehe

[Citrus]

Er lei jeg også, men mest fordi det virker som om alle utenforstående rundt meg forventer at jeg skal være i toppform og fleksibel fordi jeg har hatt et lett svangerskap. Familien forstår da, og har bedt meg om å roe ned.

Her er mageboeren en skikkelig bølle! Her har h*n funnet ut at det er greit å ligge opp-ned med ryggen mot min høyre side og med kraftige, velrettede spark mot ribbeina på venstre side. Det har vært så mye sparking mot dette området at jeg har fått vondt i ribbeina, med stikkende smerte når jeg går, løfter, puster etc.

Kan disse små brekke ribbein?

Ja, de kan jo det, men mer vanlig med liten brist i ribbein enn direkte brudd.

[Gjest asanti]

Jeg vil vel si at jeg har et lett svangerskap, men det er mye fordi jeg tar det veldig med ro pga sterke migreneplager som kommer lett og man kan jo ikke ta medisin i et svangerskap. Energien er veldig opp og ned, og gjør jeg for mye flere dager på rad så sitter kynnerne som støpt og bekken/rygg hyler.

De nærmeste skjønner det, men jeg jobber jo på tidenes bitching plass så regner med at der sier de sitt. Men det får de bare gjøre. Jeg kjenner min egen helse og jeg vil være frisk til å kunne kose meg litt. Kan ikke si at jeg synes det er så koselig å sitte hjemme dag inn og dag ut og bare ha energi til litt hygge innimellom.

Det er begynt å bli ganske trangt i magen, å ta på meg sokker ol er litt problematisk. Lille i magen eeelsker å ligge å gnu seg opp mot ribbeine samt gnu hode ned i bekkene. Og den har mye hikke, lange perioder flere ganger om dagen.

[Smørblomst82]

Så irriterende med kjipe arbeidsplasser! Man skal ikke ha dårlig samvittighet for at man ikke kan jobbe når man er gravid. Man kjenner kroppen sin best selv og man skal ha et liv ved siden av jobb, familie og hjem. Så derfor kan det være behov for å være hjemme litt.

Det merker jeg selv nå. Jeg fungerer ikke etter jobb og har mye plager med rygg, trøtthet og kynnere. Har derfor kontaktet lege i dag om 50% sykemld. Håper han godkjenner den. For jeg ønsker å kunne ta vare på mann, barn, baby i magen, hus og meg selv også. Og slik er det dessvrre ikke nå. Har nok presset meg litt for langt sden jeg var så lenge sykemeldt sist... og det er ingen som tjener på det

Endret 7. februar 2013 av Smørblomst82

[solstråle87]

Før jeg selv ble gravid var jeg nok en av dem som himla litt med øynene når b.la en kollega på jobben sykmeldte seg når hun var 3 måneder på vei og ut resten av svangerskapet.. men jeg hadde jo virkelig ikke greie på hva jeg snakket om, det vet jeg jo nå.. Man har jo ingen anelse om hvordan det er å gå gravid før man har opplevd det selv og i tilegg så er det jo store forskjeller fra person til person og svangerskap til svangerskap.. så har lært meg en lekse der ja!

Hos meg er det veldig stille i magen :/ Jeg kjenner jo litt liv, men kun rundt én gang i døgnet og bare svakt.. har vært sånn rundt en ukes tid.. Og jeg er sånn som kvier meg veeeldig for å ringe jordmor, er så redd for å virke hysterisk.. what to do? Vente å se an?

[Frøken Vims]

Jeg har også hatt et lett svangerskap uten de helt store plagene, og hadde jobben vært litt villige til å tilrettelegge (dvs. ikke bare si de vil tilrettelegge, men faktisk gjøre det også) så kunne jeg nok jobbet 100% frem til permisjon. Men istedenfor jobbet jeg så mye og med så mye stress at jeg dro på meg høyt blodtrykk og vonde, hyppige kynnere, i tillegg til at jeg ble helt nedkjørt. Først ble jeg sykemeldt 50%, og så 100% når tempoet fortsatt ikke ble roligere (snarere tvert imot).

Føler på en måte at jeg burde jobbet, for jeg er i ganske grei form nå, men på den andre siden så tror jeg at grunnen til at jeg er i ganske grei form nå er at jeg ikke jobber. Så jeg prøver å nyte det Det er utrolig deilig å ha friheten til å sove litt midt på dagen når man har hatt en dårlig natt (noe jeg har ganske ofte), og å kunne pusle med småting jeg ikke har hatt tid og energi til tidligere.

Og er det en ting jeg har lært så er det at ingen takker deg for at du sliter deg ut, så jeg prøver heller å nyte de rolige dagene før tassen kommer

[Citrus]

Hos meg er det veldig stille i magen :/ Jeg kjenner jo litt liv, men kun rundt én gang i døgnet og bare svakt.. har vært sånn rundt en ukes tid.. Og jeg er sånn som kvier meg veeeldig for å ringe jordmor, er så redd for å virke hysterisk.. what to do? Vente å se an?

Om det var meg ville jeg tatt kontakt og fått sjekket at barnet har det godt, ikke vær redd for å virke hysterisk - de blir kontaktet for mye rare ting, men dette er ikke en rar greie - det er jo helt naturlig å bli bekymret når det ikke er mye bevegelse. Ta kontakt, få en sjekk, slapp av. Mest sannsynlig har du bare et bedagelig barn i magen, men hvorfor lure?

Edit: Btw, vet ikke hvor langt du er på vei, men helt vanlig at det roer seg de siste ukene, mindre plass og barnet sover mer.

Endret 7. februar 2013 av Citrus

[Gjest Tekola]

Ville absolutt ringt og sjekket! De får så mye rare spørsmål, og det der er absolutt ikke noe rart å lure på! Da jeg ringte St. Olavs for noen uker siden (kynnere som var så kraftige at jeg kastet opp flere ganger) ringte jeg og ble beroliget. Hun sa også at det bare var å komme ned en tur på sjekk om jeg ønsket det, det viktigste var at jeg ikke gikk og bekymret meg.

[Havmus]

Hos meg er det veldig stille i magen :/ Jeg kjenner jo litt liv, men kun rundt én gang i døgnet og bare svakt.. har vært sånn rundt en ukes tid.. Og jeg er sånn som kvier meg veeeldig for å ringe jordmor, er så redd for å virke hysterisk.. what to do? Vente å se an?

Enig med Citrus her. Hvorfor bekymre seg. Fastlegen min sa at jeg bare måtte ringe om jeg opplevede lite bevegelse etc. og at terskelen for en ekstra undersøkelse er veldig lav. Kan ikke se for meg at man skal få stempelt hysterisk bare fordi man er usikker.

[Smørblomst82]

Før jeg selv ble gravid var jeg nok en av dem som himla litt med øynene når b.la en kollega på jobben sykmeldte seg når hun var 3 måneder på vei og ut resten av svangerskapet.. men jeg hadde jo virkelig ikke greie på hva jeg snakket om, det vet jeg jo nå.. Man har jo ingen anelse om hvordan det er å gå gravid før man har opplevd det selv og i tilegg så er det jo store forskjeller fra person til person og svangerskap til svangerskap.. så har lært meg en lekse der ja!

Hos meg er det veldig stille i magen :/ Jeg kjenner jo litt liv, men kun rundt én gang i døgnet og bare svakt.. har vært sånn rundt en ukes tid.. Og jeg er sånn som kvier meg veeeldig for å ringe jordmor, er så redd for å virke hysterisk.. what to do? Vente å se an?

Jeg ville ringt for en sjekk. Da vil de lytte på babyen og eventuelt registrere spark. er bedre å sjekke seg en gang for mye enn for lite.

Det er ofte stillere mot slutten så du trenger nok ikke stresse:)

Jeg har også hatt et lett svangerskap uten de helt store plagene, og hadde jobben vært litt villige til å tilrettelegge (dvs. ikke bare si de vil tilrettelegge, men faktisk gjøre det også) så kunne jeg nok jobbet 100% frem til permisjon. Men istedenfor jobbet jeg så mye og med så mye stress at jeg dro på meg høyt blodtrykk og vonde, hyppige kynnere, i tillegg til at jeg ble helt nedkjørt. Først ble jeg sykemeldt 50%, og så 100% når tempoet fortsatt ikke ble roligere (snarere tvert imot).

Føler på en måte at jeg burde jobbet, for jeg er i ganske grei form nå, men på den andre siden så tror jeg at grunnen til at jeg er i ganske grei form nå er at jeg ikke jobber. Så jeg prøver å nyte det Det er utrolig deilig å ha friheten til å sove litt midt på dagen når man har hatt en dårlig natt (noe jeg har ganske ofte), og å kunne pusle med småting jeg ikke har hatt tid og energi til tidligere.

Og er det en ting jeg har lært så er det at ingen takker deg for at du sliter deg ut, så jeg prøver heller å nyte de rolige dagene før tassen kommer

Det er nettopp det som er. Ingen takker deg for at du presser deg. Ofte så er det pga avslapping at svangerskapet går sin gang uten de store plagene

Hadde jeg ikke hatt en liten en i hus så kunne nok jeg også jobbet frem til permisjon, men det kunne jeg ikke sist. Da var jeg mye mer dårlig. Men nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å redusere jobbingen frem mot permisjon. Så kanskje jeg har litt energi til redebygging og innkjøp