Mars/April 2013.

[Smørblomst82]

Selvfølgelig slapper du mer av denne gangen enn første gang, for du har jo allerede vært gjennom det en gang før! Når vi som er helt ferske som mødre ikke klarer helt å slappe av med tanke på barnevakt feks, så syntes jeg det er unødvendig av deg å komme med "det er så deilig å slappe av og ikke være hønemor" kommentaren din.

Altså, for min del så treffer du jo selvsagt en nerve for jeg er overhodet ikke trygg på å overlate vesla hos andre enn meg og pappan enda. Og da er jeg jo selvsagt en hønemor.. Tro du meg, jeg skulle ønske jeg var mer avslappet ifht barnevakt, men mini er 4 måneder gammel, så jeg har overhodet ikke behov for det. Nå er det slik at hun trenger meg og jeg trenger henne. Og med foreldre og svigerforeldre som bor hhv 80 og 120 mil unna, så er ikke min første impuls å lempe ungen over i armene deres når vi først ser hverandre. Ting tar tid! Men dette har du vel glemt.

Flott for deg at du slapper av denne gangen, jeg mener det. Men ha i minne at folk er forskjellige og at nybakte mødre er følsomme.

For det første så var ikke den kommentaren til deg en gang!

Og den diskusjonen handlet vel ikke om barnevakt i utgangspunktet? Den handlet om holding av baby/ få dem til å roe seg o.l som VI mødre ofte tar forgitt at det bare er vi som klarer fordi ingen andre kjenner babyen. Man skal naturligvis stole på dem man overlater barnet til når det gjelder barnevakt!

Og har godt i minne alle følelser med nr1 og ikke alle nye mødre er så følsomme og stressa heller. Så alle er forskjellige og godt er det.

[Gjest asanti]

Jeg er ikke usikker i min situasjon som mamma. Det jeg ikke klarer enda er å la andre ta hånd om vesla over lengre tid, enkelt og greit.

At de som er på besøk får holde og leke med henne er en selvfølge, men jeg liker ikke at hun på død og liv "må" være en stafettpinne og blir sendt rundt i 2 timer i strekk når jeg tydelig ser hun vil slappe av hos meg/pappan.

Og barnevakt er ikke snakk om på mange måneder enda, jeg har faktisk ikke behov for det. Om det gjør meg til en hønemor så får der være så..

Jeg skjønner at det hadde vært gøy å levert vesla til bestemoren sin, for å så hatt en kveld på byen med mannen med vin og god mat.

Men slik som situasjonen er nå så hadde jeg nok tenkt mest på mini og vært litt urolig for henne, så da er jeg vel ikke klar enda. For det hadde vært deilig! Men...

Om du fikk inntrykk av at vesla her er en stafettpinne når vi har besøk eller er på besøk så er ikke det tilfelle. Ofte ligger hun å pludrer for seg selv i babygymmen. Besøket oppsøker henne, leker og koser, og merker når det er nok. Men som diskusjonen startet med så var det vel snakk om at man trenger ikke se seg blind på at det bare er mor som fungerer til å roe babyen.

Siden det er svært sjeldent her i huset at vesla får ordentlige krampetak så går det som regelt fort over selv om andre holder henne. Kos og nærhet er det samme om det er fra mor, far, besteforeldre eller andre kjente. Og det viktigste er at babyen får det den har behov for.

[My84]

Interessant diskusjon. Her er nok både mødre og babyer veldig forskjellige. Jeg tror det er mye biologi inne i bildet her også, som gjør at mor og barn knyttes ekstra sterkt sammen. Merker at jeg hrlst vil være hos barnet mitt hele tiden, men det går jo ikke. Det er nok første gang med barnevakt som er værst, tenker jeg.

Hvis ungen min hadde vært mye sammen med besteforeldrene sine og vært trygg på de hadde jeg vært mer rolig med tanke på å overlate henne der når vi skal i bryllup om et par uker. Men sånn som det er nå vurderer jeg å heller ta henne med meg..her om dagen møtte vi svigermor, og når hun tok opp vesla som var litt trøtt så begynte hun å gråte sårt med en gang. Roet seg med en gang jeg tok over. Hadde de vært mer vant til hverandre hadde det sikkert gått bedre. En annen ting som bekymrer meg er at snuppa er vanskelig nok å legge for oss.. jeg merker ihvertfall tydelig at det ikke er det samme for vesla hvem som håndterer henne når hun er trøtt/sulten/utilpass. Men jeg kommer til å jobbe for at hun skal bli bedre kjent med besteforeldrene sine slik at de kan ha mye glede av hverandre i framtida.

Endret 7. august 2013 av My84

[Gjest Little princess]

Om du fikk inntrykk av at vesla her er en stafettpinne når vi har besøk eller er på besøk så er ikke det tilfelle. Ofte ligger hun å pludrer for seg selv i babygymmen. Besøket oppsøker henne, leker og koser, og merker når det er nok. Men som diskusjonen startet med så var det vel snakk om at man trenger ikke se seg blind på at det bare er mor som fungerer til å roe babyen.

Siden det er svært sjeldent her i huset at vesla får ordentlige krampetak så går det som regelt fort over selv om andre holder henne. Kos og nærhet er det samme om det er fra mor, far, besteforeldre eller andre kjente. Og det viktigste er at babyen får det den har behov for.

Nei, jeg fikk ikke inntrykk av at vesla di var en stafettpinne, det er slik det blir hos oss når vi er hjemme på besøk. Og jeg får henne ikke tilbake før hun er sliten og begynner å gråte.. Hjelper ikke at jeg sier ifra heller, "neida! Gammeltante har passet babyer før hun så dette kan jeg!"...

Så derfor syntes jeg ikke det er en selvfølge at alle skal holde konstant når det er besøk.

[Havmus]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver Little Princess. Jeg har opplevd å måtte kreve å få jenta tilbake da jeg tydelig har sett at hun har vist tegn på å være sulten eller sliten, det har endt i vræling og ei overtrøtt jente som har vært utrøstelig.

Det er også dette jeg har stilt spørsmål ved tidligere, men av svarene jeg fikk har jeg oppfattet at normale mennesker gir fra seg baby før det blir gråt... isåfall kjenner jeg veldig mange unormale mennesker

[Frøken Vims]

Det er også dette jeg har stilt spørsmål ved tidligere, men av svarene jeg fikk har jeg oppfattet at normale mennesker gir fra seg baby før det blir gråt... isåfall kjenner jeg veldig mange unormale mennesker

Jeg også

Min erfaring er at mange mener at babyen fint kan sove på armen deres, han trenger nemlig ikke å ligge for seg selv når han skal sove selv om jeg prøver å fortelle at det de prøver på er oppskriften på katastrofe.

[Gjest Tekola]

Tror vi bare kan konkludere med at det finnes mange slags mødre, barn og ikke minst mennesker!

Kom forresten på noe jeg leste i en svangerskapsbok svigerfarmor hadde stående fra 50-tallet. Mor kunne nyte sterkvin og sigaretter med måte, men burde holde seg unna sjokolade og søtsaker både under svangerskapet og imens hun ammet

[Gjest Little princess]

Kom forresten på noe jeg leste i en svangerskapsbok svigerfarmor hadde stående fra 50-tallet. Mor kunne nyte sterkvin og sigaretter med måte, men burde holde seg unna sjokolade og søtsaker både under svangerskapet og imens hun ammet

Ahh, det glade 50-tallet

Jeg syntes serien Mad Men er fantastisk, og der ser man jo tydelig 50-/60-tallets holdning til sigaretter og alkohol. Holdningene har heldigvis forandret seg

[Gjest asanti]

Mad men! Jeg ble jo aldri ferdig ned serien, kanskje jeg skal se noen episoder.

[Gjest Little princess]

Elsker Mad Men!

Nå har jeg begynt på sesong 1 av Sex og singelliv, for tusende gang. Elsk!

Må jo ha noe å finne på fra mini våkner kl 07 til vi drar ut å finner på noe i 12 tiden. Hun våkner kl 07 for å sove på meg konstant fram til 10.. Why?

[Gjest asanti]

Jeg har vel to sesonger av Mad Men jeg ikke har sett ennå, liker serien kjempegodt.

Har akkorat sett Cake Boss, for en høylytt og koselig italienerfamilie. Igår startet jeg på sesong 7 av Dexter. Jeg har alt for mye dødtid når samboer er borte.

Jeg merket endring i vesla rundt den tiden dere er i nå. Hun skal sovne på meg om dagen. Slitsomt. Må tåle litt surking om jeg skal få henne til å sovne selv.

[Frøken Vims]

Tassen vår surver også en del når han skal sovne på dagen. Uansett hvor trøtt han er så skal han IKKE sove når han blir lagt i senga si, men det skal bare et par minutter til med litt surving, litt kos og at jeg putter inn smokken ørten ganger, og så faller han i søvn.

Jeg trodde kanskje det var vi som hadde ødelagt de gode vanene våre i sommer jeg, men da er det kanskje bare en fase de skal gjennom?

[Gjest asanti]

Vesla er inne i en periode med mye utvikling, merkes veldig i humøret. Hun er ordentlig humørsyk enkelte dager og da sliter hun med å finne søvnen selv. Hun minner meg om ei skikkelig pmssyk dame. Men så er hun ellers blid som en sol. Gleder meg til perioden er over.

[Citrus]

Off, her var det litt hard tone ja:) Vet du, jeg forstår egentlig at noen reagerer Smørblomst - for jeg var en (altfor, nesten) avslappet såkalt førstegangsfødende, og fikk likevel høre heeele tiden "ååå jaaa, bar vent til nr 2, da blir du sååå mye mer avslappet"! (og jeg tenkte bare, yeah right, du er jo veeeeldig avslappet med de to barna dine.. NOT. Det kom også veldig ofte fra de som "trodde" de var veldig avslappet, men gjerne fremstod som alt annet ). Når det er sagt, jeg hater egentlig førstegangs- og annenegangsfødende båsene. Vi er mødre, kvinner, kjærester/samboere/ektefeller, med helt ulike personligheter, ulik oppvekst, ulik nettverk, og ikke minst: våre barn er ikke like! Jeg har kunne vært såkalt "avslappet" med begge barn av den enkelte grunn: de er lette. Enkelt og greit. Roer seg fort. Griner bare når de vil noe. Er lette å forstå seg på. Er ikke avhengig av faste rutiner. Tilpasser seg nye situasjoner fort. Blir ikke hysteriske. Så, hvorfor skulle jeg stresse? Og derfor kommer jeg nå inn i den "ikke-hønemor-så-mye-mer-avslappet-denne-gangen-båsen. Selv om jeg var like, kanskje enda mer "avslappet" første gang.

Folk må gjøre som de føler er best for barnet, så lenge begge parter får delta (det tenker jeg er superviktig, at mannen er likestilt - der er min kampsak:)).

Håper alle har mulighet til å nyte permisjonstiden som går så fort! Og: at de som behøver pause, får det.

Beklager 10 000 skrivefeil, sånn er det med baby på fanget:)

Endret 9. august 2013 av Citrus

[Frøken Vims]

Jeg føler meg egentlig ganske avslappet selv. Jeg har en enkel baby som stort sett bare er blid og fornøyd, og jeg føler jeg mestrer mammarollen veldig godt.

Sånn sett opplever jeg ikke meg selv som hønemor selv om jeg ikke er så glad i at tassen blir sendt rundt fra fang, til fang, til fang, til fang, til fang (vi har stor familie). Jeg opplever heller ikke meg selv som hønemor fordi jeg ikke vil ha barnevakt om natten enda. For det første så ammer jeg, for det andre så vil jeg ikke være trygg på å sende han bort til noen han ikke kjenner så godt, og når sant skal sies så synes jeg det er litt tidlig å være så mange timer borte fra han.

Hvis det gjør meg til hønemor her inne så får det bare være.

Jeg er forøvrig helt enig med deg i det er kjempeviktig at mannen får komme på banen. Jeg er helt bevisst på det sånn at jeg ikke tar helt over, for det er jeg nemlig troende til å gjøre. Frøken Fix it, det er meg

[Gjest Little princess]

Jeg føler meg egentlig ganske avslappet selv. Jeg har en enkel baby som stort sett bare er blid og fornøyd, og jeg føler jeg mestrer mammarollen veldig godt.

Sånn sett opplever jeg ikke meg selv som hønemor selv om jeg ikke er så glad i at tassen blir sendt rundt fra fang, til fang, til fang, til fang, til fang (vi har stor familie). Jeg opplever heller ikke meg selv som hønemor fordi jeg ikke vil ha barnevakt om natten enda. For det første så ammer jeg, for det andre så vil jeg ikke være trygg på å sende han bort til noen han ikke kjenner så godt, og når sant skal sies så synes jeg det er litt tidlig å være så mange timer borte fra han.

Hvis det gjør meg til hønemor her inne så får det bare være.

Jeg er forøvrig helt enig med deg i det er kjempeviktig at mannen får komme på banen. Jeg er helt bevisst på det sånn at jeg ikke tar helt over, for det er jeg nemlig troende til å gjøre. Frøken Fix it, det er meg

Det er som om jeg skulle skrevet dette selv, så jeg er så enig så enig

__________

Uff, jeg føler meg så alene nå om dagen.. Mannen jobber døgnet rundt fordi det er ferieavvikling og sykdom på jobben hans, og de vennene mine med barn er bortreist. Og det har dessverre blitt slik at det funker vist dårligere og dårligere å være med de barnløse vennene mine, vi har veldig forskjellige liv. Har kun 2 venninner med baby/barn her i Oslo også, så jeg er mye alene.

Vurderer å reise (rømme, som mannen sier ) til hjembyen min i slutten av mnd igjen, der har jeg mange venninner med småttiser.

Noen som kjenner seg igjen? (Føler meg litt dum som skriver dette )

[Gjest Little princess]

Uh, vi har forresten funnet ut hvordan mannens permisjon skal være! Han skal ta permisjon annenhver uke fra den 6. november, når min er over fram til, hva blir det? Mai? Vel, det blir jo fordelt over 24 uker da

Så skal jeg jobbe 2-3 dager i uken fram til neste høst når mini begynner i barnehage

[Gjest asanti]

Det er som om jeg skulle skrevet dette selv, så jeg er så enig så enig

__________

Uff, jeg føler meg så alene nå om dagen.. Mannen jobber døgnet rundt fordi det er ferieavvikling og sykdom på jobben hans, og de vennene mine med barn er bortreist. Og det har dessverre blitt slik at det funker vist dårligere og dårligere å være med de barnløse vennene mine, vi har veldig forskjellige liv. Har kun 2 venninner med baby/barn her i Oslo også, så jeg er mye alene.

Vurderer å reise (rømme, som mannen sier ) til hjembyen min i slutten av mnd igjen, der har jeg mange venninner med småttiser.

Noen som kjenner seg igjen? (Føler meg litt dum som skriver dette )

At jeg kjenner meg igjen ja! Jeg har venninner med barn, men da flere og tydeligvis alt for opptatt til å kunne finne på noe. Har bare ei som er i permisjon så vi finner på litt innimellom. Men det blir ensomt og kjedelig i de to ukene samboer er på jobb.

Uh, vi har forresten funnet ut hvordan mannens permisjon skal være! Han skal ta permisjon annenhver uke fra den 6. november, når min er over fram til, hva blir det? Mai? Vel, det blir jo fordelt over 24 uker da

Så skal jeg jobbe 2-3 dager i uken fram til neste høst når mini begynner i barnehage

Hvordan fikset dere det? Vil gjerne finne en bra løsning at jeg feks jobber mens mannen er hjemme i friukene. Men når jeg har spurt på nav så sier de alltid at de ikke kan hjelpe meg!

[Gjest Little princess]

At jeg kjenner meg igjen ja! Jeg har venninner med barn, men da flere og tydeligvis alt for opptatt til å kunne finne på noe. Har bare ei som er i permisjon så vi finner på litt innimellom. Men det blir ensomt og kjedelig i de to ukene samboer er på jobb.

Hvordan fikset dere det? Vil gjerne finne en bra løsning at jeg feks jobber mens mannen er hjemme i friukene. Men når jeg har spurt på nav så sier de alltid at de ikke kan hjelpe meg!

Min kjære sjonglerer skole og 2 jobber -arbeidsnarkoman..- så det blir mye alenetid her også ja. Er faktisk begrenset hvor mye turgåing alene man orker etterhvert Men høsten blir bedre heldigvis, da jobber han mindre.

Hvorfor skulle ikke NAV kunne hjelpe deg? Det var da et uhøflig svar..

Jeg har egentlig bare googlet meg fram til løsningen jeg. Det står at kvinnen kan gjøre hva hun vil når mannen har sin permisjon, så jeg må med andre ord ikke jobbe fulltid.

Og mannen kan dele opp sin permisjon som han selv vil, han kan ta en dag i uka i x-antall mnd eller han kan ta en uke i mnd. Det er værtfall det jeg har lest.

Skal ringe NAV over helga for å få det bekreftet, men det ser ut til å skulle gå. Bare litt usikker på hvordan man søker om det bare..

Så håper det går i boks

[Gjest asanti]

Min kjære sjonglerer skole og 2 jobber -arbeidsnarkoman..- så det blir mye alenetid her også ja. Er faktisk begrenset hvor mye turgåing alene man orker etterhvert Men høsten blir bedre heldigvis, da jobber han mindre.

Hvorfor skulle ikke NAV kunne hjelpe deg? Det var da et uhøflig svar..

Jeg har egentlig bare googlet meg fram til løsningen jeg. Det står at kvinnen kan gjøre hva hun vil når mannen har sin permisjon, så jeg må med andre ord ikke jobbe fulltid.

Og mannen kan dele opp sin permisjon som han selv vil, han kan ta en dag i uka i x-antall mnd eller han kan ta en uke i mnd. Det er værtfall det jeg har lest.

Skal ringe NAV over helga for å få det bekreftet, men det ser ut til å skulle gå. Bare litt usikker på hvordan man søker om det bare..

Så håper det går i boks

Janei det er ikke så morsomt å være så mye alene. Men vi klarer det nu, får iallefall en god mestringsfølelse som er sterkere enn ensomheten.

Okei. Det høres ut som en grei løsning. Siden vi ikke får barnehageplass for i august '14 så driver vi å sparer til at jeg går i ulønnet permisjon fra sambers endt permisjon fram til hun begynner i barnehage. Jeg har lyst å finne en annen løsning samtidig som at jeg ønsker å slippe å dra tilbake på jobb lengst mulig. Trives ikke der jeg er nå og de som jeg jobbet med har alle sluttet pga situasjonen som er der. Mest talentlause arbeidsplass jeg har vært borti. Så jeg driver å søke ny jobb.