Gå til innhold

Mars/April 2013.


Gjest Little princess

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Så kjedelig å flytte til et sted du ikke vil da. Håper det ordner seg for dere da:)

Har ennå ikke prøvd flaske, men må gjøre det snart for kunne tenke jeg noen timers fri:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Little princess

Vi ble kjørt på legevakten i ambulanse i går :grine: A fikk plutselig ikke puste og hun hikstet og kavet, og ble veldig sinna. Pusten hennes kom i små hikst..

Siden det var varmt ute i går så lå hun i bukse, uten sokker på seg og etterhvert som hun ble mer og mer hysterisk, så jeg hun fikk blå føtter.. Så da røsket jeg av henne buksa og så at beina hennes hadde blitt blå!

Så jeg gav A til mamma -som var på besøk- mens jeg og mannen ringte ambulansen, og da tok jeg en nærmere titt på henne og så at hun hadde blitt blå rundt munnen :sad: Panikken min var dermed total...

Like etter roet hun seg plutselig i armene til mamma og sovnet nesten momentant. Noe som ikke gjorde meg noe mer rolig egentlig, for hun var drivhvit i ansiktet, svett og helt 'borte', men hun pustet heldigvis og jeg så at beina hennes fikk tilbake hudfarge-farge og ikke lillafarge. Så jeg tok henne tilbake i armene mine, men jeg merket at hun ikke var sitt vanlige selv enda.

Like etter kom ambulansen og ambulansepersonellet konkluderte med at hva enn det var som hadd skjedd så var hun på bedringens vei, men vi ble kjørt på legevakten i tilfelle de skulle gjenta seg.

Vi ble undersøkt av en lege -som definitivt kunne vært utsyrt med empati- og han sa at så små babyer enda inn klarer å kontrollere alle kroppsfunksjonene sine, så hun hadde sikkert "bare" fått snørr/slim i luftveiene og det hindret dermed lufttilførselen. Vel, i mine øyne var ikke det "bare", da det så ut som ungen skulle omkomme..

Der var det værste jeg noen sinne har opplevd.. Det krevde en kraftanstrengelse av en annen verden for å ikke bryte sammen når jeg snakket med mannen på alarmesentralen, for hadde jeg begynt å gråte så hadde jeg ikke kommet til å klare å stoppe.

A ble fort seg selv igjen, men hun var veldig sliten etter hendelsen så hun sov i armene til meg og pappan mens vi ventet på legen.

Dette håper jeg at jeg/vi ALDRI opplever igjen! Pustehendelsen varte i 3-4 minutter, men det var helt grusomt, det var noen laaaange minutter... :grine:

Stakkars lille pia mi :hjerte:

Endret av Little princess
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest asanti

Huff så forferdelig! :klem:

Det er alle sin største fryktvå oppleve tror jeg. Håper det går bra med dere å at det bare var noe som kom i veien for luft sånn at det ikke skjer igjen.

------------------------------------

Her har det vært så varmt i det siste å problematisk for lille med puta at idag er hun så slapp og dårlig at hun gulpa ALT hun hadde spist over meg. :( Stakkars lille, nå er hun så utslitt at hun sover.

Kledde av henne alt å lot henne ligge i bleien. Skal da ikke ha en overvarm baby pga den dumme puta. Hun ligger heldigvis godt ut med fotene når hun sover så da skal det ikke hemme så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble kjørt på legevakten i ambulanse i går :grine: A fikk plutselig ikke puste og hun hikstet og kavet, og ble veldig sinna. Pusten hennes kom i små hikst..

Siden det var varmt ute i går så lå hun i bukse, uten sokker på seg og etterhvert som hun ble mer og mer hysterisk, så jeg hun fikk blå føtter.. Så da røsket jeg av henne buksa og så at beina hennes hadde blitt blå!

Så jeg gav A til mamma -som var på besøk- mens jeg og mannen ringte ambulansen, og da tok jeg en nærmere titt på henne og så at hun hadde blitt blå rundt munnen :sad: Panikken min var dermed total...

Like etter roet hun seg plutselig i armene til mamma og sovnet nesten momentant. Noe som ikke gjorde meg noe mer rolig egentlig, for hun var drivhvit i ansiktet, svett og helt 'borte', men hun pustet heldigvis og jeg så at beina hennes fikk tilbake hudfarge-farge og ikke lillafarge. Så jeg tok henne tilbake i armene mine, men jeg merket at hun ikke var sitt vanlige selv enda.

Like etter kom ambulansen og ambulansepersonellet konkluderte med at hva enn det var som hadd skjedd så var hun på bedringens vei, men vi ble kjørt på legevakten i tilfelle de skulle gjenta seg.

Vi ble undersøkt av en lege -som definitivt kunne vært utsyrt med empati- og han sa at så små babyer enda inn klarer å kontrollere alle kroppsfunksjonene sine, så hun hadde sikkert "bare" fått snørr/slim i luftveiene og det hindret dermed lufttilførselen. Vel, i mine øyne var ikke det "bare", da det så ut som ungen skulle omkomme..

Der var det værste jeg noen sinne har opplevd.. Det krevde en kraftanstrengelse av en annen verden for å ikke bryte sammen når jeg snakket med mannen på alarmesentralen, for hadde jeg begynt å gråte så hadde jeg ikke kommet til å klare å stoppe.

A ble fort seg selv igjen, men hun var veldig sliten etter hendelsen så hun sov i armene til meg og pappan mens vi ventet på legen.

Dette håper jeg at jeg/vi ALDRI opplever igjen! Pustehendelsen varte i 3-4 minutter, men det var helt grusomt, det var noen laaaange minutter... :grine:

Stakkars lille pia mi :hjerte:

Hørtes ut som en grusom opplevelse for dere - pustebesvær hos barn, og spesielt spedbarn, er forferdelig ekkelt - og det må være veldig ubehagelig når det skjer med eget barn. Om du fortsatt føler deg utrygg få en time til henne hos fastlege (om du har en som du synes er dyktig) og snakk litt ut, det kan hjelpe godt på. Har jobbet en del med foreldre som har vært gjennom slike episoder, med både pustebesvær/pustestanser og mange med feberkramper (oppleves ofte ekstremt dramatisk for foreldrene), og opplevelsen sitter gjerne lenge i foreldrene. Gjerne fordi der og da føler man så inderlig på at det kan gå ordentlig gale med eget barn, og det er jo det mest traumatiske man kan oppleve.

Stakkars deg, håper det roer seg inni deg og at du aldri må oppleve noe slikt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Huffameg, så skummelt Little Princess! :( Det må ha vært forferdelig å oppleve noe sånt. :klem: Syns legen godt kunne vist litt mer forståelse, når ungen blir blå er det klart man reagerer liksom. :rolleyes: Håper det bare var en engangshendelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble kjørt på legevakten i ambulanse i går :grine: A fikk plutselig ikke puste og hun hikstet og kavet, og ble veldig sinna. Pusten hennes kom i små hikst..

Siden det var varmt ute i går så lå hun i bukse, uten sokker på seg og etterhvert som hun ble mer og mer hysterisk, så jeg hun fikk blå føtter.. Så da røsket jeg av henne buksa og så at beina hennes hadde blitt blå!

Så jeg gav A til mamma -som var på besøk- mens jeg og mannen ringte ambulansen, og da tok jeg en nærmere titt på henne og så at hun hadde blitt blå rundt munnen :sad: Panikken min var dermed total...

Like etter roet hun seg plutselig i armene til mamma og sovnet nesten momentant. Noe som ikke gjorde meg noe mer rolig egentlig, for hun var drivhvit i ansiktet, svett og helt 'borte', men hun pustet heldigvis og jeg så at beina hennes fikk tilbake hudfarge-farge og ikke lillafarge. Så jeg tok henne tilbake i armene mine, men jeg merket at hun ikke var sitt vanlige selv enda.

Like etter kom ambulansen og ambulansepersonellet konkluderte med at hva enn det var som hadd skjedd så var hun på bedringens vei, men vi ble kjørt på legevakten i tilfelle de skulle gjenta seg.

Vi ble undersøkt av en lege -som definitivt kunne vært utsyrt med empati- og han sa at så små babyer enda inn klarer å kontrollere alle kroppsfunksjonene sine, så hun hadde sikkert "bare" fått snørr/slim i luftveiene og det hindret dermed lufttilførselen. Vel, i mine øyne var ikke det "bare", da det så ut som ungen skulle omkomme..

Der var det værste jeg noen sinne har opplevd.. Det krevde en kraftanstrengelse av en annen verden for å ikke bryte sammen når jeg snakket med mannen på alarmesentralen, for hadde jeg begynt å gråte så hadde jeg ikke kommet til å klare å stoppe.

A ble fort seg selv igjen, men hun var veldig sliten etter hendelsen så hun sov i armene til meg og pappan mens vi ventet på legen.

Dette håper jeg at jeg/vi ALDRI opplever igjen! Pustehendelsen varte i 3-4 minutter, men det var helt grusomt, det var noen laaaange minutter... :grine:

Stakkars lille pia mi :hjerte:

Uff, dette hørtes helt forferdelig ut! :(

Godt at det endte bra da, selv om dere fikk dere en skikkelig støkk. Støtter Citrus sitt forslag om å prate med noen om episoden, for jeg kan se for meg at en slik episode fort kan gjøre en engstelig og redd i andre settinger også.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Little princess

Takk for klemmer dere :hjerte:

Det var en helt pyton opplevelse og etter det skjedde så tar jeg meg selv i å sjekke om A puster hele tiden. Jeg våkner på natta og da må jeg bortpå henne for å sjekke.. Smått angstfylt hver gang.

Hun har jo vært veldig snørrete, ikke bare snufsete, men med store buser i nesen siden fødselen. Vi har jo brukt saltvannsdråper og nesesuger 2 gang daglig i to måneder nå, så det er jo er problem. Og siden det var dét legen mente også var en del av at hun ikke fikk puste så blir jeg ikke akkurat rolig, siden tettheten er der fortsatt.

Jeg har spurt 2 leger (både på helsestasjonen og på legevakten) om det er vanlig at små babyer har så store buser så ofte, men begge legene sa at det er vanlig at babyer er litt snørrete. Men altså, jeg mener at når busene er store og grønne så er det noe som ikke er helt på stell.. Hun er ikke bare snufsete lissom.

Hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest asanti

Vesla her har buser i nesen, men de er ikke grønne og er ikke hver dag det er behov for å hjelpe med å fjerne.

Grønt snørr og slim er jo tegn på betennelse eller irritasjon så rart at de ikke reagerer på det?

Ville tatt en tur til fastlegen å hørt hva han/ho sier. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så grusom opplevelse dere har vært gjennom og håper dere slipper flere slike hendelser.

Snuppa vår er også veldig forkjølet og masse slim og buser. Ikke noe morro når de sliter med å puste pga det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tekola

Jeg ville i hvert fall fått det sjekket opp mer. Det kan jo være overaktive slimhinner eller noe sånt? Ikke alt man kan gjøre noe med, men jeg ville i hvert fall forsøkt å sjekke det opp. Men så mener jeg at det er bedre å sjekke noe en gang for mye enn for lite, når det kommer til disse små.

Har bestilt meg bæresjal nå, gleder meg så til det kommer! Skal bli så godt å kunne gjøre litt her hjemme igjen, og allikevel ha en fornøyd baby (håper jeg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har bestilt Angelpack bæresele, etter a ha lurt veldig på type. Håper også på litt mer frie armer og mindre øm rygg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Little princess

Ja, jeg hører på dere og skal bestille time til legen vår å høre med han også :) Håper han sjekker henne litt mer ordentlig enn de to andre legene som såvidt tittet på henne.. Værtfall siden det er så mye å finne inni den lille nesen hennes og hele tiden.

Kjøpte et Sino elastisk bæresjal. Ringte Bæreglede og spurte hva hun anbefalte, og siden vi er varme av oss alle sammen anbefalte hun det :)

Gleder meg til det kommer!

Sånn har vi :) syntes det er utrolig greit å ha hjemme! Hendene blir frigjort og jeg kan lage middag og annet festlig (....) uten at hun blir liggende alene og surre. Men har ikke brukt det ute enda, A elsker vogna si så vi bruker den liksågreit. Mulig vi bruker det mer når hun blir større og vil se mer :)

Eneste minuset med det er at det er 4-5 meter langt og da er det ikke bare å knyte det på seg i full fart, ei heller utendørs. Det er vel litt av grunnen til at vi ikke har brukt det ute enda, at det blir litt tungvint pga lengden.

Men A sovner alltid når hun sitter i det, så det er veldig kjekt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Little princess

Jeg har en liten frøken som har hatt "økedøgn" i 2 uker nå, hun spiser jo konstant stakkar! Så nå har jeg innsett at det ikke er økedøgn, men at jeg ikke har nok melk til henne :sad:

Så da har jeg bestemt meg for å supplere med MME til henne, for jeg blir gal av å måtte amme hver 1,5 time. Vesla tømmer begge puppene mine på 2 timer og vil ha mer mat før puppene rekker å fylle seg opp. Tomme pupper er ikke noe stas.. Er jo mulig hun bare er sånn i en vokseperiode, men jeg tror hun trenger mer mat..

Så nå blir det værtfall et måltid om dagen som blir MME. Har dere noen råd om hvilken erstatning som er best?

(Hvilken erstatning gir du Oliva, Asanti?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tekola

Vi bruker Hipp (boikotter Nestlé så godt jeg kan, på oppfordring fra Ammehjelpens nettsider) og trives med det! Virker ikke som om den er så tøff mot magen heller. Brukte ferdigblandet i starten, nå blander vi selv :)

Jeg begynner snart å vurdere å gi opp ammingen. Klarte å gi bare pupp i går, men i dag måtte mme til igjen. Såre pupper, sliten mamma og frustrert baby er ikke hyggelig. Vet ikke om det er vits i å tøffe meg opp og ringe ammepoliklinikken igjen heller. Jeg knekker sammen om jeg får beskjed om å amme ofte en gang til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...