Mars/April 2013.

[Citrus]

Her går det veldig bra ellers.

Alle her i hus for nok søvn og trives med den nye hverdagen. For meg må jeg faktisk ta smertestillende for å klare å gå på do, tror jeg fikk noe heftige rifter/hemoroider under all pressinga. Føles ut som en ny fødsel hver gang. Men det går vel over ettervært.

Har mer hormoner nå enn før fødsel. Så jeg blir litt sint på disse plagene.

Så bra dere har det godt:) Jeg har fått mye hemoroider - kjennes ut som kramper/støt når jeg skal på do, det er vondt bare luft går gjennom tarmen. Slet med det samme sist, og plagene ble borte etter noen uker heldigvis - trøster meg med det, for det er vondt!

[Gjest asanti]

Så bra dere har det godt:) Jeg har fått mye hemoroider - kjennes ut som kramper/støt når jeg skal på do, det er vondt bare luft går gjennom tarmen. Slet med det samme sist, og plagene ble borte etter noen uker heldigvis - trøster meg med det, for det er vondt!

Godt å høre at det kan bli bedre.

Hadde aldri i mitt liv tenkt at det kunne gjøre så vondt, og bare luft. Huff.

[Gjest Little princess]

Jeg leser mye her inne om dagen, men skriver lite kan man si. Men følger med hvordan det går med dere alle værtfall Artig å lese om hverdagen deres med babyen!

Dagene går egentlig i ett her hos oss, lille sover, spiser, bæsjer og spiser. Det er egentlig det dagene går i

Vi er ute å triller en liten time nesten hver dag også, utrolig godt å komme seg ut litt! Føles ut som om jeg har sittet inne i 9 mnd uten å kunne røre ordentlig på meg. Så det er godt at veiene er bare og at titter fram.

Jeg fikk forresten en hemoroide under fødselen jeg også, men den forsvant etter en ukes tid helt av seg selv. Det var ganske godt egentlig, for den var ikke så veldig behagelig å ha bak der Kjenner heldigvis ikke noe til stingene jeg fikk etter jeg revnet heller, alt virker som om det er tilbake til 'før graviditet' tilstand down there.

Syntes kvinnekroppen fortjener en applaus egentlig, den har gått gjennom såå mye de siste månedene og allerede nå kjenner jeg meg som meg selv igjen, med flat mage og hele pakka. Helt utrolig!

Vår lille skal forresten hete Aurora

Asanti: Olivia er nydelig! Det var på lista vår også en stund

[pusleline]

Dere som sier at barnet deres ikke får i seg all melka, men mest "formelk" - hva gjør dere? Min - forøvrig Noah - får nok også lite av den fete siste melka, og jeg et redd han ikke får i seg nok...

[Gjest asanti]

Jeg leser mye her inne om dagen, men skriver lite kan man si. Men følger med hvordan det går med dere alle værtfall Artig å lese om hverdagen deres med babyen!

Dagene går egentlig i ett her hos oss, lille sover, spiser, bæsjer og spiser. Det er egentlig det dagene går i

Vi er ute å triller en liten time nesten hver dag også, utrolig godt å komme seg ut litt! Føles ut som om jeg har sittet inne i 9 mnd uten å kunne røre ordentlig på meg. Så det er godt at veiene er bare og at titter fram.

Jeg fikk forresten en hemoroide under fødselen jeg også, men den forsvant etter en ukes tid helt av seg selv. Det var ganske godt egentlig, for den var ikke så veldig behagelig å ha bak der Kjenner heldigvis ikke noe til stingene jeg fikk etter jeg revnet heller, alt virker som om det er tilbake til 'før graviditet' tilstand down there.

Syntes kvinnekroppen fortjener en applaus egentlig, den har gått gjennom såå mye de siste månedene og allerede nå kjenner jeg meg som meg selv igjen, med flat mage og hele pakka. Helt utrolig!

Vår lille skal forresten hete Aurora

Asanti: Olivia er nydelig! Det var på lista vår også en stund

Navnet er Oliva, med en i. hihi. Aurora er kjempefint, prinsessenavn.

Godt å høre at det går fint med dere også. Tenk at vi er blitt mødre?

Dere som sier at barnet deres ikke får i seg all melka, men mest "formelk" - hva gjør dere? Min - forøvrig Noah - får nok også lite av den fete siste melka, og jeg et redd han ikke får i seg nok...

Jeg har prøvd å pumpe litt før hun spiser slik at hun ikke trenger å patte så mye av formelka. Tror det går bedre nå, hun har hatt mye bleier med begge deler.

Endret 10. april 2013 av asanti

[Gjest Little princess]

Navnet er Oliva, med en i. hihi. Aurora er kjempefint, prinsessenavn.

Godt å høre at det går fint med dere også. Tenk at vi er blitt mødre?

Ah! Det gikk litt fort i svingen der tydeligvis, men Oliva var også kjempefint! Artig at det ikke er et navn som mange har

Kan nesten ikke tro at vi endelig har blitt mødre, etter all denne skrivingen i denne tråden der vi ventet og ventet og ventet, så skjedde det endelig

Helsesøster var på hjemmebesøk hos oss nettopp, og etter å ha veid A så viser det seg at hun har gått opp 0,5 kg på 1 uke! Lille har matvett kan man si Nesten overrasket over at det ikke var mer, hun spiser jo nesten mer enn puppene mine produserer.

I går lå hun å spiste nesten konstant fra 18-00.. Tror vi hadde et økedøgn i går forøvrig, jeg ammet nesten hver time tror jeg.. Inkludert hver 2. time i natt. Gjesp.

Hvordan skal dere andre gjøre det med etternavn til babyen? Skal den lille få både deres og fars etternavn eller kun en av deres? Vi (jeg... ) klarer ikke bestemme oss om det blir kun hans eller om vi skal ta med ett av mine..

[Gjest asanti]

Ah! Det gikk litt fort i svingen der tydeligvis, men Oliva var også kjempefint! Artig at det ikke er et navn som mange har

Kan nesten ikke tro at vi endelig har blitt mødre, etter all denne skrivingen i denne tråden der vi ventet og ventet og ventet, så skjedde det endelig

Helsesøster var på hjemmebesøk hos oss nettopp, og etter å ha veid A så viser det seg at hun har gått opp 0,5 kg på 1 uke! Lille har matvett kan man si Nesten overrasket over at det ikke var mer, hun spiser jo nesten mer enn puppene mine produserer.

I går lå hun å spiste nesten konstant fra 18-00.. Tror vi hadde et økedøgn i går forøvrig, jeg ammet nesten hver time tror jeg.. Inkludert hver 2. time i natt. Gjesp.

Hvordan skal dere andre gjøre det med etternavn til babyen? Skal den lille få både deres og fars etternavn eller kun en av deres? Vi (jeg... ) klarer ikke bestemme oss om det blir kun hans eller om vi skal ta med ett av mine..

Hehe, det er fort gjort. Ja det er ikke mange med det navnet i Norge så det er litt stas.

Tiden har gått fort og vi har jo vært så flinke å skravle.

Vi tar bare etternavnet til pappen for mitt navn er så standard norsk. Og jeg er litt gammeldags av meg, vil ikke ha så mange etternavn. Har jo å en plan om å hete dems navn en dag.

[Gjest Little princess]

Hehe, det er fort gjort. Ja det er ikke mange med det navnet i Norge så det er litt stas.

Tiden har gått fort og vi har jo vært så flinke å skravle.

Vi tar bare etternavnet til pappen for mitt navn er så standard norsk. Og jeg er litt gammeldags av meg, vil ikke ha så mange etternavn. Har jo å en plan om å hete dems navn en dag.

Er det et arvenavn eller har dere funnet det selv? Artig med litt spesielle navn syntes jeg

Jeg er også litt gammeldags og kommer til å ta navnet til sambo når vi gifter oss, men jeg lurer på å beholde det ene etternavnet mitt allikevel når den tid kommer. Jeg har 2 etternavn i dag, så da fjerner jeg det ene og legger til mannens på slutten. Ikke enkelt dette med navn altså syntes jeg! Det er jo en ganske viktig avgjørelse faktisk

[Gjest asanti]

Er det et arvenavn eller har dere funnet det selv? Artig med litt spesielle navn syntes jeg

Jeg er også litt gammeldags og kommer til å ta navnet til sambo når vi gifter oss, men jeg lurer på å beholde det ene etternavnet mitt allikevel når den tid kommer. Jeg har 2 etternavn i dag, så da fjerner jeg det ene og legger til mannens på slutten. Ikke enkelt dette med navn altså syntes jeg! Det er jo en ganske viktig avgjørelse faktisk

Det er arvenavn og det hadde sin storhetstid i 1899, så gaaammelt navn.

Nei, navn er virkelig ikke lett altså. Først bli enig om fornavn for så å finne hvilket etternavn ungen skal ha.

[My84]

Så fine navn dere har valgt til babyene deres. Må si jeg misunner dere som er ferdig med fødsel og er midt oppi babylykken... Men jeg holder ut!!

Endret 10. april 2013 av My84

[Citrus]

Syntes kvinnekroppen fortjener en applaus egentlig, den har gått gjennom såå mye de siste månedene og allerede nå kjenner jeg meg som meg selv igjen, med flat mage og hele pakka. Helt utrolig!

Jeg blir grønn av misunnelse! Her er jeg et par kg unna startvekt, men bolledeigsmagen er virkelig til stede og ikke blitt flat - men minker hver dag. Har fortsatt en del etterrier, så regner med livmoren fortsatt jobber med å trekke seg sammen. Føler virkelig jeg ser gravid ut enda. Strekkmerkene synes nesten ikke da, så det er digg når jeg har så mange.

Ah! Det gikk litt fort i svingen der tydeligvis, men Oliva var også kjempefint! Artig at det ikke er et navn som mange har

Kan nesten ikke tro at vi endelig har blitt mødre, etter all denne skrivingen i denne tråden der vi ventet og ventet og ventet, så skjedde det endelig

Helsesøster var på hjemmebesøk hos oss nettopp, og etter å ha veid A så viser det seg at hun har gått opp 0,5 kg på 1 uke! Lille har matvett kan man si Nesten overrasket over at det ikke var mer, hun spiser jo nesten mer enn puppene mine produserer.

I går lå hun å spiste nesten konstant fra 18-00.. Tror vi hadde et økedøgn i går forøvrig, jeg ammet nesten hver time tror jeg.. Inkludert hver 2. time i natt. Gjesp.

Hvordan skal dere andre gjøre det med etternavn til babyen? Skal den lille få både deres og fars etternavn eller kun en av deres? Vi (jeg... ) klarer ikke bestemme oss om det blir kun hans eller om vi skal ta med ett av mine..

Vi er gift og heter det samme til etternavn, så barnet heter naturlig nok det samme:) Vesla her har lagt på seg 350 gram på en uke, næringsvett hun også. En ordentlig fråtser rett og slett:)

Så fine navn dere har valgt damer!

[Citrus]

Så fine navn dere har valgt til babyene deres. Må si jeg misunner dere som er ferdig med fødsel og er midt oppi babylykken... Men jeg holder ut!!

Du er der straks!!

[Frøken Vims]

Jeg leser mye her inne om dagen, men skriver lite kan man si. Men følger med hvordan det går med dere alle værtfall Artig å lese om hverdagen deres med babyen!

Dagene går egentlig i ett her hos oss, lille sover, spiser, bæsjer og spiser. Det er egentlig det dagene går i

Vi er ute å triller en liten time nesten hver dag også, utrolig godt å komme seg ut litt! Føles ut som om jeg har sittet inne i 9 mnd uten å kunne røre ordentlig på meg. Så det er godt at veiene er bare og at titter fram.

Jeg fikk forresten en hemoroide under fødselen jeg også, men den forsvant etter en ukes tid helt av seg selv. Det var ganske godt egentlig, for den var ikke så veldig behagelig å ha bak der Kjenner heldigvis ikke noe til stingene jeg fikk etter jeg revnet heller, alt virker som om det er tilbake til 'før graviditet' tilstand down there.

Syntes kvinnekroppen fortjener en applaus egentlig, den har gått gjennom såå mye de siste månedene og allerede nå kjenner jeg meg som meg selv igjen, med flat mage og hele pakka. Helt utrolig!

Vår lille skal forresten hete Aurora

Asanti: Olivia er nydelig! Det var på lista vår også en stund

Kjenner jeg blir litt misunnelig på dere som har flat mage allerede... Jeg har fortsatt en fin liten bolledeig, selv om den er på vei til å trekke seg fint tilbake.

Spørsmålet er om den blir helt borte før de overflødige kiloene er borte også, har nemlig nesten 8 kg igjen til startvekt. Ikke at det er noe krise da, for jeg hadde ikke mye fett på kroppen i utgangspunktet så at jeg føler meg egentlig ganske fresh sånn jeg ser ut nå Og så er det litt enklere å se gjennom fingrene på de kiloene som er igjen nå vekta viser at jeg er ned nesten 11 kg siden fødselen allerede

Et litt større problem er at alle de gamle buksene mine ser ut til å ha krympet i rumpa, var ikke klar over at bukser kunne krympe sånn helt av seg selv av å henge urørt i skapet i nesten et år jeg?

Tenker det blir fart på sakene når jeg får begynt å trille for alvor da. Hittil så blir det bare korte turer pga at jeg får vondt i stingene (ble sydd i nesten en time ), men nå er det snart 3 uker siden fødsel så da skal stingene straks forsvinne! Og så er det vel en fordel at jeg får litt skikk på kostholdet mitt igjen. Har nemlig unnet meg både det ene og det andre opptil flere ganger om dagen etter fødselen

Ifht hemorider så hadde jeg noen innvendige under svangerskapet, føltes ut som jeg fikk krampe i systemet når jeg skulle på nr 2. Og i tillegg så fikk jeg jo en åreknute i hufsa på slutten av graviditeten også, og det var IKKE gøy. Er ikke så sexy å ha en blå byll der nede liksom Men heldigvis så forsvant den etter fødselen!

Ellers så går det supert her! Jeg har både masse melk og har fått orden på ammingen. Ammingen var et sant helvete i starten siden jeg slet med ekstremt såre brystknopper, og hadde blødende sår på begge puppene I tillegg ble jeg skikkelig forkjølet et par dager etter vi kom hjem fra sykehuset med tette bihuler og dundrende hodepine, men det har også gitt seg nå. Så nå går det meste på skinner, i den grad noe kan gå på skinner i den perioden vi er inne i nå

Tassen har også begynt å ta smokk, noe som gir meg litt mer frihet siden det gjør at pappan også duger til trøsting og byssing. Vi skal introdusere flaske snart også sånn at jeg kanskje kan ta et glass vin med jentene den dagen det blir aktuellt igjen

Helsesøster la vekt på at det at mor ikke kom seg ut av huset på flere uker kunne være et tegn på

fødselsdepresjon, og kjære tolket visst det dithen at det var viktig at jeg kom meg ut av huset på egenhånd for ikke å få depresjon. Så nå driver han å maser på at vi må introdusere flaske og at jeg må ut å treffe venninner

Ellers så var vi på helsestasjonen og veide tassen på tirsdag, og han har lagt på seg masse!

Han veide 3910 ved fødsel, og ca 3500 når vi dro hjem fra sykehuset. Og etter to uker hjemme veier han nesten 4300, så vi har definitivt fått en liten kar med matvett

Og sånn går no dagan; bytte bleie, amme, bytte bleie, sove -> bytte bleie, amme, bytte bleie, sove -> bytte bleie, amme, bytte bleie, sove osv

En annen ting; hvor restriktive er dere ifht besøk? Vi har ganske stor familie, og jeg begynner å bli så lei av besøk Synes det er noen her hveeeeer dag, og samtidig så vi jeg jo ikke si nei til noen heller. Jeg skjønner jo at de vil se tassen, og vi vil jo vise han frem også, men jeg blir så sliten av det. Det blir så mye styr med å "time" mating osv sånn at tassen skal være blid og fornøyd når de er her. Er ikke helt komfortabel med å amme foran andre enda heller, så jeg blir litt stressa hvis han begynner å lage lyd hvis det er noen andre her...

[Gjest Little princess]

Jeg ble sydd i en halvtimes tid eller mer etter fødselen, endte med en ruptur grad 2. Så det var ikke noe godt å sitte etter fødselen værtfall! Haha, jeg må ha sett helt fjern ut når jeg prøvde å finne en behagelig sittestilling i matsalen på barselhotellet, på de små stolene Men nå kjenner jeg ikke noe til de mer heldigvis, men det føltes jo som om underlivet mitt skulle falle ut de første dagene..

Jeg gikk opp 15 kg til sammen tror jeg (veide meg ikke de siste 5 dagene) og nå har jeg gått ned 11 kg, til tross for ulvehunger og søtsug av en annen verden! Kunne sikkert spist en kilo smågodt uten problemer nå.. Håper det går over snart.. Det er jo salg på all påskegodt på matbutikkene om dagen, kjempeflott det sikkert!

Og når det er snakk om besøk, vi har jo ikke familie i byen i det hele tatt og det har jeg vært veldig glad for faktisk! Jeg har vært så sårbar i den nye situasjonen at jeg er faktisk overlykkelig for at vi ikke har hatt mye besøk. Vi tok ikke imot besøk i det hele tatt den første uka. Syntes det var herlig å få den første tiden alene.. Nå tar jeg imot besøk (audiens ) annenhver dag ca.

Så var jeg deg, Vims så ville jeg nok lagt ned restriksjoner på besøkene. Både du og baby blir sliten av mye folk og besøk rundt dere. Jeg vet vi hadde blitt utslitt av å ha folk rundt oss hver dag værtfall.

Endret 11. april 2013 av Little princess

[Gjest Tekola]

Vims, legg ned restriksjoner nå! Jeg kommer rett fra barselkurset på helsestasjonen, og de sa at man kan skylde på jordmors anbefalninger i 12 uker! Tenk på hvor lenge man skåner f.eks valper. Hun anbefalte minst mulig besøk de første 8-12 ukene, og da måtte man i så fall kreve av besøket at de hadde med seg mat, tok i et tak og ikke ble lenger enn to timer

[Citrus]

Her er det likt som forrige gang, vi trodde vi ikke kom til å ønske besøk og stort sett bare ta det rolig - men ender opp med å invitere andre hele tiden og farte rundt på det ene og det andre Men det har likevel ikke blitt hver dag, en del som er syke nå i familie og venneflokk, så da venter vi heller. Men det er stas å være hjemme begge to, ha god tid til å kokkelere, bake og diske opp til gjester, og ikke minst vise frem den lille. Tenker ikke på å time amming eller hvordan barnet er, med de fleste ammer jeg rundt folk (dekker alltid godt til med teppe, og da synes jeg ikke det er stress), rundt noen trekker jeg meg inn på soverommet og ammer i fred der.

Vi er nok ganske aktive denne gang, tror nok det mest kommer av at vi har på 3 år som vi har lyst at ting skal være litt stas for nå også. Så vi har allerede reist et godt stykke til andre på besøk, vært på trilleturer, vært på lekeland, deltatt hele gjengen på 3 åringens fritidsaktivitet, vært på harrytur osv. Tok oss selv i det i går at vi egentlig må roe ned litt nå med tanke på den minste, kan bli litt mye stakkars. Så etter at vi har hatt en gjeng på middagsbesøk og boller idag, skal vi nyte mannens siste dag i omsorgsperm imorgen, og bare ta det rolig. (og så får vi no se hvordan det blir... ) At jeg har vært i god form har jo også noe å si på aktivitetsnivå, var bare de første dagene jeg var begrenset pga at jeg mistet en del blod under fødsel - og ellers er det bare så sinnsykt deilig å ikke være gravid og kvalm lenger at jeg får lyst til å gjøre ALT! (dette kan bli en travel vår....)

I forhold til besøk var vi tydelige både sist gang og nå, at VI tar initiativ til besøk når det er aktuelt - så ingen av "våre" inviterer seg selv, vi ber dem komme eller drar til dem når vi synes det er ok. Fungerer veldig greit, selv om svigerfamilien synes nok jeg var noe streng sist gang - men det var ikke noe problem. Viktig å kjenne etter hva man orker, og ikke minst: legge opp til en tid man synes er fin selv, og ikke slite seg ut fordi andre vil gjøre sånn eller slik. Dette kan være en magisk tid - men det krever gjerne at man styrer perioden en del. Det kan fort bli masete.

[Smørblomst82]

Å det er så koselig å lese om hverdagen deres Gleder meg til det snart er vår tur... 38 uker i morgen Håper ho kommer snart.

Sengen er satt opp og gjort klar. Noen klær til fødebaggen er vasket, men har ikke pakket noen ting enda..

og kommoden til snuppa er snart oppe slik at jeg kan få lagt inn hennes klær. Dyner er vasket/luftet..

Så fine navn dere har valgt

[Havmus]

Koselig å lese om hverdagen deres. Her har tiden flydd avsted og veslejenta har allerede blitt en måned. De utvikler seg så fort at det er rent skummelt.

Her er går dagene i ett. Sovehjertet til vesla forsvant sammen med gulsoten og de siste to ukene har jeg hatt ei jente som har underholdt meg med vrælekonsert hver gang jeg har forsøkt å legge henne ned. Puppen har blitt smokken og alle forsøk på å introdusere henne for en smokk har endt i illsint hyling.

Veslefrøkna kan mot formodning finne søvnen på dagtid dersom det innebærer at hun kan sutte på puppen, jeg ligger ved siden av henne og hun kan ligge i voksensenga, for der trives hun tydligvis best. Det er tydelig at varme og nærhet betyr mye for den lille frøkna, men enkelte ganger hadde det vært godt å ha hendene fri og mulighet til å f.eks. rydde litt i leiligheten.

Om natten starter vi leggerutinene rundt 21 tida, rett og slett for at mammaen og pappaen skal få lagt seg til rimelig tid. Da holder vi gjerne på med pupping, raping, byssing og bleiebytting fram til 0030-0100. Etter en litt uheldig kveld med feiltolking av veslas skrik og kanskje litt for mye mat, som endte i en fantastisk sprutgulp oppdaget jeg kjøkkenviftas magiske evne til å roe en overtrøtt liten kropp. Jeg har foreslått for pappaen at vi kan flytte vifta til soverommet og montere den over senga hennes, men har uheldigvis fått avslag på dette forslaget. Hører med at opptak av viftelyden ikke var like vellykket.

Ellers har ammetåken begynt å få et grep om bevisstheten min. Poteter koker vist ikke i en kasserolle satt i kjøleskapet, og alle singlettene mine var på mystisk vis blitt byttet ut med håndklær i kommodeskuffen min, og mobilen som jeg fem minutter tidligere hadde i hånda på soverommet har på en eller annen måte klart å forville seg ut på stua... uten at jeg kan huske å ha forlatt senga. Jeg våkner hver natt av at jeg leter gjennom alt av sengetøy på leting etter veslejenta, det hender også at jeg våkner opp av at jeg sitter å bysser varmeflaska eller diverse sengetøy tullet sammen til en klump. I følge pappaen er det underholdning på lik linje med skjult kamera og AFV.

Kroppen er nå så og si tilbake til sin gamle form, hvor jeg er tilbake til vekta jeg hadde før graviditeten. Jeg savner forøvrig magen, og syntes det var hakket lettere å passe på den enn en sinna baby.

[Frøken Vims]

Koselig å lese om hverdagen deres. Her har tiden flydd avsted og veslejenta har allerede blitt en måned. De utvikler seg så fort at det er rent skummelt.

Her er går dagene i ett. Sovehjertet til vesla forsvant sammen med gulsoten og de siste to ukene har jeg hatt ei jente som har underholdt meg med vrælekonsert hver gang jeg har forsøkt å legge henne ned. Puppen har blitt smokken og alle forsøk på å introdusere henne for en smokk har endt i illsint hyling.

Veslefrøkna kan mot formodning finne søvnen på dagtid dersom det innebærer at hun kan sutte på puppen, jeg ligger ved siden av henne og hun kan ligge i voksensenga, for der trives hun tydligvis best. Det er tydelig at varme og nærhet betyr mye for den lille frøkna, men enkelte ganger hadde det vært godt å ha hendene fri og mulighet til å f.eks. rydde litt i leiligheten.

Om natten starter vi leggerutinene rundt 21 tida, rett og slett for at mammaen og pappaen skal få lagt seg til rimelig tid. Da holder vi gjerne på med pupping, raping, byssing og bleiebytting fram til 0030-0100. Etter en litt uheldig kveld med feiltolking av veslas skrik og kanskje litt for mye mat, som endte i en fantastisk sprutgulp oppdaget jeg kjøkkenviftas magiske evne til å roe en overtrøtt liten kropp. Jeg har foreslått for pappaen at vi kan flytte vifta til soverommet og montere den over senga hennes, men har uheldigvis fått avslag på dette forslaget. Hører med at opptak av viftelyden ikke var like vellykket.

Ellers har ammetåken begynt å få et grep om bevisstheten min. Poteter koker vist ikke i en kasserolle satt i kjøleskapet, og alle singlettene mine var på mystisk vis blitt byttet ut med håndklær i kommodeskuffen min, og mobilen som jeg fem minutter tidligere hadde i hånda på soverommet har på en eller annen måte klart å forville seg ut på stua... uten at jeg kan huske å ha forlatt senga. Jeg våkner hver natt av at jeg leter gjennom alt av sengetøy på leting etter veslejenta, det hender også at jeg våkner opp av at jeg sitter å bysser varmeflaska eller diverse sengetøy tullet sammen til en klump. I følge pappaen er det underholdning på lik linje med skjult kamera og AFV.

Kroppen er nå så og si tilbake til sin gamle form, hvor jeg er tilbake til vekta jeg hadde før graviditeten. Jeg savner forøvrig magen, og syntes det var hakket lettere å passe på den enn en sinna baby.

Det høres ut som du har slitsomme dager Myrvandrer

Må innrømme jeg lo godt av ammetåka di da. Ser deg for meg der du sitter og bysser på varmeflaska

Har du forresten prøvd bæresjal? Har hørt at andre med barn som trenger mye nærhet og varme har hatt god effekt av å ha babyen i bæresjal, og så får man frigjort begge hender sånn at man kan få gjort litt andre ting enn å bare sitte å bysse hele dagen.

[Sprinkles]

Hei, jeg klikket meg egentlig inn på denne tråden ved en feil, men siden jeg først er her og leser om myrvandrers "viftemangel" (I mangel av et bedre ord), så tenkte jeg å tipse deg om appen Sleep Sheep fra examobile. :-) En tidligere kollega har veldig god erfaring med den, uten at jeg har prøvd den selv. ;-)