Mars/April 2013.

[Gjest Tekola]

Gratulerer så mye, Myrvandrer!

[Frøken Vims]

I natt trodde jeg virkelig noe var på gang her også.

Det startet i går kveld med sterke kynnere som gav vondt i korsrygg, og så våknet jeg i halv fem tiden i natt med mensensmerter som gav seg etter ca et minutt. Mensensmertene kom tilbake i to tak til før jeg sovnet igjen i sekstiden, og jeg var så sikker på at noe var i ferd med å skje at jeg la tisselaken i senga i tilfelle vannet skulle gå. Jeg vurderte til og med å vekke kjære, så sikker var jeg.

Men etter jeg stod opp i halv ti-tiden har det ikke skjedd en damn shit, og jo mer jeg tenker på det som skjedde i natt jo mer mistenker jeg at hendelsesforløpet er en god blanding av drøm og virkelighet. SKUFFA!

[Gjest asanti]

Gratulere så masse med lille jenta Myrvandrer! Tenk at første lille skatt er kommet. Hærlig!

[Gjest asanti]

I natt trodde jeg virkelig noe var på gang her også.

Det startet i går kveld med sterke kynnere som gav vondt i korsrygg, og så våknet jeg i halv fem tiden i natt med mensensmerter som gav seg etter ca et minutt. Mensensmertene kom tilbake i to tak til før jeg sovnet igjen i sekstiden, og jeg var så sikker på at noe var i ferd med å skje at jeg la tisselaken i senga i tilfelle vannet skulle gå. Jeg vurderte til og med å vekke kjære, så sikker var jeg.

Men etter jeg stod opp i halv ti-tiden har det ikke skjedd en damn shit, og jo mer jeg tenker på det som skjedde i natt jo mer mistenker jeg at hendelsesforløpet er en god blanding av drøm og virkelighet. SKUFFA!

Det er så irriterende med de drømmene altså. Alt virker så ufattelig ekte ut. Men det skjer vel noe snart hos deg skal du se.

[stine889]

Gratulerer så masse med jenten Myrvandrer

Nå er det veldig virkelig jenter!

[Citrus]

Få det ut!

Hehe, fra spøk til alvor er sånt er utrolig irriterende! Hvilken nettbutikk var der?

Det var den Name it nettbutikken - og ja, jeg ble dritsur Holdt på å gjøre det samme igjen når jeg hadde tatt bestillingen på nytt, godt det gikk greit, ellers hadde jeg vel knust hele dataen. Så det var skikkelig god stemning i stuen her i går kveld, jeg satt å bannet over dette og mannen holdt for en gangs skyld på med noe tv-spill han ikke fikk til og var så sinna for at han ikke klarte det - oh joy Men bestilling tatt, og da synes jeg vi har nok klær til vesla. Har i alle fall mye mer enn sist, så da bør det holde i massevis.

Huff, så kjipt Citrus! Det er omtrent samme følelsen som når man har sittet og jobbet lenge med et dokument og glemt å lagre det, og så kræsjer pc'en.... Skjønner forøvrig godt at du ser få lyspunkter ved graviditeten når formen din er som den er. Heldigvis trenger du ikke å holde ut så veldig mye lenger! Og jeg ville absolutt unnet meg litt påskegodt!

Jeg føler meg utrolig heldig som har hatt et problemfritt svangerskap frem til 3.trimester. De plagene jeg har nå er slitsomme, men det gjør meg bare mer klar for mitt livs største utfordring - fødsel! Fy søren det er spennende altså!

Heier litt på Myrvandrer-baby!

Ja, synes jeg har litt lov til å klage

Men du har rett - fødsel er så spennende!!!!!! Jeg er så spent på hvordan det blir denne gang at jeg tror jeg går rundt med adrenalin i kroppen konstant nå. Gruer meg, gleder meg, er redd, er ivrig - alt på en gang. Har så lyst på en ok fødsel slik at vi kan være på pasienthotellet - det ønsker jeg meg!

Baby er her, det ble ei nydelig lita jente.

HURRA for en nydelig liten jente , gratulerer så mye!

Endelig er vi i gang damer:) Håper du får en magisk tid fremover. Den første natten med baby ved siden av seg er så merkelig... og herlig.. og rar..

[Citrus]

I natt trodde jeg virkelig noe var på gang her også.

Det startet i går kveld med sterke kynnere som gav vondt i korsrygg, og så våknet jeg i halv fem tiden i natt med mensensmerter som gav seg etter ca et minutt. Mensensmertene kom tilbake i to tak til før jeg sovnet igjen i sekstiden, og jeg var så sikker på at noe var i ferd med å skje at jeg la tisselaken i senga i tilfelle vannet skulle gå. Jeg vurderte til og med å vekke kjære, så sikker var jeg.

Men etter jeg stod opp i halv ti-tiden har det ikke skjedd en damn shit, og jo mer jeg tenker på det som skjedde i natt jo mer mistenker jeg at hendelsesforløpet er en god blanding av drøm og virkelighet. SKUFFA!

Kjære kjære deg, babyen kommer - og den kommer veeeldig snart! Du får tenke at for hver mensenmurring, hvor hver kynner, for hver gang du tenker "nå, nååå er det i gang" så er du enda et steg nærmere babyen din. For den blir ikke inni der, jeg lover!

[Frøken Vims]

Kjære kjære deg, babyen kommer - og den kommer veeeldig snart! Du får tenke at for hver mensenmurring, hvor hver kynner, for hver gang du tenker "nå, nååå er det i gang" så er du enda et steg nærmere babyen din. For den blir ikke inni der, jeg lover!

Joda, jeg vet han kommer snart, men jeg ble så innmari opprømt når jeg trodde det var ting på gang i natt. Var så vidt jeg klarte å sovne igjen, og den eneste grunnen til at jeg klarte å sovne var at jeg tenkte jeg måtte få så mye søvn som mulig før det virkelig braket løs

Men du har vel rett; han kommer før eller senere, for er det en ting som er helt sikkert er det at han ikke blir inni der for alltid

[Gjest Little princess]

Baby er her, det ble ei nydelig lita jente.

Gratulerer så utrolig mye!

[Gjest Little princess]

Uff, jeg trenger deres råd om en ting som faktisk frustrerer meg..

I sommer så skal en av mine nærmeste venninner gifte seg, vi har kjent hverandre i ti år, tilbringte mye tid sammen når vi var yngre og møtes nå for tiden ett par ganger i måneden. Vi er oppvokst i samme by og det er i den byen hun skal feire bryllupet til sommeren, nærmere bestemt i august og jeg er blitt spurt om å være forlover! Eller, spurt å spurt, det var en selvfølge at jeg skulle være det mente hun, noe som var veldig hyggelig sagt av henne.

Men til "problemet".. Jeg har jo da blitt mamma til det lille knøttet mitt ( ) og har nok en god del ting å henge fingrene i selv. Vi skal på dåp i min hjemby St.hans helga og vi kommer til å tilbringe 1,5 uke hjemme mens vi først er der. Siden vi får en god del tilreisende gjester så vil jeg være veldig opptatt og etter dåpen drar vi hjem til Oslo i knappe to uker og deretter flyr vi til mannens hjemby for å være der i to uker, før vi drar tilbake til Oslo i 1,5 uke før vi skal til min hjemby å feire bryllup tidlig i august.

Jeg kjenner jeg blir helt matt! Ikke klarer jeg å finne tid/energi/ork til å tenkte på mine oppgaver som forlover, men nå har det gått så langt at det ikke frister ett sekund å dra hjem til bryllupsfesten engang..

Jeg syntes synd på den lille som skal bli dradd med på en haug flyturer, jeg syntes synd på oss alle 3 som ikke får noe ro hjemme hele sommeren og jeg er bare generelt frustrert og oppgitt over å bli dradd "alle veier".

Jeg kan jo nada om det å være mamma og jeg kjenner allerede at det blir litt mye å forholde seg til med mye reising, familie og bryllup..

Venninnen min har en spurt en venninne til om å være hjelpe-forlover siden hun regnet med at jeg har mye å gjøre framover. Men jeg er så selvsentrert/egoistisk/hormonell nå om dagen at jeg klarer seriøst kun å tenke på babyen, mannen og meg selv, og jeg kunne helt ærlig ikke brydd meg mindre om at hun skal gifte seg.. (Jeg er knakende ærlig her nå, så vær så snill å ikke slakt meg helt..)

Hun ønsker å feire utdrikningslaget sitt i vår hjemby og det betyr at jeg må skvise inn planlegging av det pluss å fly hjem en eksta helg midt i alt annet "kun" for det hersens utdrikningslaget.. Jeg kjenner jeg får lyst å hyle..

Hva burde jeg gjøre syntes dere?

[My84]

Gratulerer til Myrvandrer med den første babyen i terminklubben!!

Frøken Vims: Jeg skjønner godt at det er frustrerende når du er så sikker på at noe skjer, og så er det bare falsk alarm. Nå er det uansett ikke lenge til knøttet ditt kommer, jeg håper du slipper å gå noe særlig over termin! Heia Vimsebaby!!

Little Princess: Det var litt av noen sommerplaner dere hadde ja, ikke rart at det stresser deg! Man vet jo fint lite om hverdagen med ny baby, og hvordan det vil bli å farte så mye rundt. Er det mulig å utsette reise til mannens hjemby litt? Kanskje hans slektninger kan komme på besøk til dere? Bare noen tanker. Er jo et dilemma det med bryllupet...særlig siden du skal være forlover i tillegg. Kanskje du kunne få delegert ansvaret for utdrikningslaget helt over på hjelpe-forloveren, det hjelper jo litt. Evt. så må du snakke med venninnen din og være ærlig på at du syns det blir for mye for deg. Håper du finner ut av det!

[Citrus]

Uff, jeg trenger deres råd om en ting som faktisk frustrerer meg..

I sommer så skal en av mine nærmeste venninner gifte seg, vi har kjent hverandre i ti år, tilbringte mye tid sammen når vi var yngre og møtes nå for tiden ett par ganger i måneden. Vi er oppvokst i samme by og det er i den byen hun skal feire bryllupet til sommeren, nærmere bestemt i august og jeg er blitt spurt om å være forlover! Eller, spurt å spurt, det var en selvfølge at jeg skulle være det mente hun, noe som var veldig hyggelig sagt av henne.

Men til "problemet".. Jeg har jo da blitt mamma til det lille knøttet mitt ( ) og har nok en god del ting å henge fingrene i selv. Vi skal på dåp i min hjemby St.hans helga og vi kommer til å tilbringe 1,5 uke hjemme mens vi først er der. Siden vi får en god del tilreisende gjester så vil jeg være veldig opptatt og etter dåpen drar vi hjem til Oslo i knappe to uker og deretter flyr vi til mannens hjemby for å være der i to uker, før vi drar tilbake til Oslo i 1,5 uke før vi skal til min hjemby å feire bryllup tidlig i august.

Jeg kjenner jeg blir helt matt! Ikke klarer jeg å finne tid/energi/ork til å tenkte på mine oppgaver som forlover, men nå har det gått så langt at det ikke frister ett sekund å dra hjem til bryllupsfesten engang..

Jeg syntes synd på den lille som skal bli dradd med på en haug flyturer, jeg syntes synd på oss alle 3 som ikke får noe ro hjemme hele sommeren og jeg er bare generelt frustrert og oppgitt over å bli dradd "alle veier".

Jeg kan jo nada om det å være mamma og jeg kjenner allerede at det blir litt mye å forholde seg til med mye reising, familie og bryllup..

Venninnen min har en spurt en venninne til om å være hjelpe-forlover siden hun regnet med at jeg har mye å gjøre framover. Men jeg er så selvsentrert/egoistisk/hormonell nå om dagen at jeg klarer seriøst kun å tenke på babyen, mannen og meg selv, og jeg kunne helt ærlig ikke brydd meg mindre om at hun skal gifte seg.. (Jeg er knakende ærlig her nå, så vær så snill å ikke slakt meg helt..)

Hun ønsker å feire utdrikningslaget sitt i vår hjemby og det betyr at jeg må skvise inn planlegging av det pluss å fly hjem en eksta helg midt i alt annet "kun" for det hersens utdrikningslaget.. Jeg kjenner jeg får lyst å hyle..

Hva burde jeg gjøre syntes dere?

Jeg forstår frustrasjonen og fokuset ditt akkurat nå, men tror gjerne også at det å ta avgjørelser i forhold til dette NÅ når du er høygravid, har tusen tanker i hodet, skal straks starte en ny tilværelse du ikke klarer å forstå hva innebærer og skal føde om noen uker (maks), kan være en dårlig idé. Nå er det ikke mange ukene til barnet er ute og du får en bedre forståelse av hvordan deres familieliv vil være fremover. Det kan være at ting da roer seg og faller på plass, og engasjementet i forhold til venninnen din sin bryllup plutselig kommer tilbake. Eller at du innser at det å være forlover nå, det blir for mye rett og slett. Det er lov.

Jeg tror det er helt vanlig at fokuset rettes mot deg selv og barnet/familien i denne perioden her. En i nær familie av meg var psykisk syk og ble innlagt da jeg var høygravid sist, og helt ærlig klarte jeg ikke å forholde meg til det, var egentlig bare lei meg for at dette skjedde samtidig som så store ting i livet skulle skje for meg og min lille familie.

Det å få barn er enormt stort og livsendrende - sånn er det bare. Det å gifte seg er også stort, og venninnen din sitt fokus er nok på bryllupet mer enn det at du skal få barn - og det er jo lov. Jeg tror det viktige er at du etter hvert er fullstendig ærlig om du føler at du ikke har kapasitet til å stille som forlover, det er jo ikke sånn at du ikke vil være en nær venninne mer, men forloverrollen innebærer visse plikter og kan være tidkrevende - og er gjerne et stressmoment du nødvendigvis ikke trenger oppi alle de andre store omveltningene. Synes det er rart om venninnen din ikke har forståelse for dette.

Jeg giftet meg kort tid etter jeg fikk barn nr 1 og min forlover var i en livssituasjon som gjorde at hun ikke burde ha vært forlover (hun hadde ingen kapasitet til dette). Det ble til at en annen tok over hennes "oppgaver", men de ville skåne meg for dette, så jeg visste egentlig ikke noe om det før etter hvert. Hun stilte som forlover på bryllupsdagen, og jeg satt utrolig pris på det - men skulle ønske hun hadde vært helt ærlig og heller trukket seg fra det. For meg skulle det være en hyggelig gest til henne - ikke gjøre livet hennes tyngre på noen som helst måte. Og jeg hadde aldri reagert negativt på det om hun hadde trukket seg. Det er også tungvint når man ikke bor på samme sted, eller bryllup/utdrikningslag skal skje i annen by.

Endret 13. mars 2013 av Citrus

[Nyx88]

Baby er her, det ble ei nydelig lita jente.

Gratulerer så mye

I natt trodde jeg virkelig noe var på gang her også.

Det startet i går kveld med sterke kynnere som gav vondt i korsrygg, og så våknet jeg i halv fem tiden i natt med mensensmerter som gav seg etter ca et minutt. Mensensmertene kom tilbake i to tak til før jeg sovnet igjen i sekstiden, og jeg var så sikker på at noe var i ferd med å skje at jeg la tisselaken i senga i tilfelle vannet skulle gå. Jeg vurderte til og med å vekke kjære, så sikker var jeg.

Men etter jeg stod opp i halv ti-tiden har det ikke skjedd en damn shit, og jo mer jeg tenker på det som skjedde i natt jo mer mistenker jeg at hendelsesforløpet er en god blanding av drøm og virkelighet. SKUFFA!

Huff, skjønner skuffelsen. Men det høres ut som det er rett rundt hjørnet! Tenk da, før påske har du mest sannsynlig blitt mamma

Uff, jeg trenger deres råd om en ting som faktisk frustrerer meg..

I sommer så skal en av mine nærmeste venninner gifte seg, vi har kjent hverandre i ti år, tilbringte mye tid sammen når vi var yngre og møtes nå for tiden ett par ganger i måneden. Vi er oppvokst i samme by og det er i den byen hun skal feire bryllupet til sommeren, nærmere bestemt i august og jeg er blitt spurt om å være forlover! Eller, spurt å spurt, det var en selvfølge at jeg skulle være det mente hun, noe som var veldig hyggelig sagt av henne.

Men til "problemet".. Jeg har jo da blitt mamma til det lille knøttet mitt ( ) og har nok en god del ting å henge fingrene i selv. Vi skal på dåp i min hjemby St.hans helga og vi kommer til å tilbringe 1,5 uke hjemme mens vi først er der. Siden vi får en god del tilreisende gjester så vil jeg være veldig opptatt og etter dåpen drar vi hjem til Oslo i knappe to uker og deretter flyr vi til mannens hjemby for å være der i to uker, før vi drar tilbake til Oslo i 1,5 uke før vi skal til min hjemby å feire bryllup tidlig i august.

Jeg kjenner jeg blir helt matt! Ikke klarer jeg å finne tid/energi/ork til å tenkte på mine oppgaver som forlover, men nå har det gått så langt at det ikke frister ett sekund å dra hjem til bryllupsfesten engang..

Jeg syntes synd på den lille som skal bli dradd med på en haug flyturer, jeg syntes synd på oss alle 3 som ikke får noe ro hjemme hele sommeren og jeg er bare generelt frustrert og oppgitt over å bli dradd "alle veier".

Jeg kan jo nada om det å være mamma og jeg kjenner allerede at det blir litt mye å forholde seg til med mye reising, familie og bryllup..

Venninnen min har en spurt en venninne til om å være hjelpe-forlover siden hun regnet med at jeg har mye å gjøre framover. Men jeg er så selvsentrert/egoistisk/hormonell nå om dagen at jeg klarer seriøst kun å tenke på babyen, mannen og meg selv, og jeg kunne helt ærlig ikke brydd meg mindre om at hun skal gifte seg.. (Jeg er knakende ærlig her nå, så vær så snill å ikke slakt meg helt..)

Hun ønsker å feire utdrikningslaget sitt i vår hjemby og det betyr at jeg må skvise inn planlegging av det pluss å fly hjem en eksta helg midt i alt annet "kun" for det hersens utdrikningslaget.. Jeg kjenner jeg får lyst å hyle..

Hva burde jeg gjøre syntes dere?

Det er jo umulig å forutse hvordan dette blir før dere har blitt kjent med den lille i magen. Det kan gå veldig fint og det kan bli veldig travelt...

Jeg er enig i det Citrus skriver om at det kan være greit med en forlover som har tid og overskudd til oppgaven. Jeg har likevel også en annen vinkling, som kanskje er mer egoistisk fra brudens side

Jeg giftet meg i fjor sommer var det bare en venninne som jeg følte at det var "rett" å velge som forlover. Likevel hadde jeg to andre venninner som hjelpe-forlovere, slik at hun ikke ble alene om oppgaven. Jeg bor i en annen kant av landet enn hun som var forlover og de som var hjelpe-forlovere. Jeg hadde selv full kontroll på planleggingen og organiseringen av bryllupet, og trengte ikke hjelp av forloveren min der. Derfor var det litt opp til henne selv hvor mye hun ville gjøre ut av det, siden det eneste jeg forventet var at hun stilte i bryllupet. For meg var altså det viktigste at HUN var min forlover, da det hadde blitt feil med noen andre. Dette fordi vi har et helt spesielt forhold og har kjent hverandre siden barnehagen. Om hun hadde kommet til meg og sagt at hun ikke hadde kapasitet til planlegging, skriving av tale, etc.. hadde jeg spurt henne om hun fremdeles ville vært det om alt hun trengte å gjøre var å møte opp på dagen og sitte ved siden av meg i kirken.. Jeg hadde ikke brydd meg om hun ikke hadde skrevet tale, eller arrangert utdrikningslag...Men det er meg...For andre kan det være helt annerledes.

Hadde jeg vært deg ville jeg snakket med venninnen din, forklart situasjonen og hørt hva hun har å si. Ellers ville jeg brukt hjelpe-forloveren for det det var verdt! Hør med henne om hun kan ta seg av feks. utdrikkningslaget, og evt annen organisering. Tror også jeg hadde vært så sleip at jeg hadde fått ordnet med utdrikningslag en dag jeg likevel var i hjembyen, selv om dette ofte er enklere sagt enn gjort!

[Hymy]

Gratulerer så masse med ei lita jente Myrvandrer! Håper du fikk en fin fødsel til slutt, selv om igangsettinga tok tid

[Gjest Little princess]

Problemet mitt løste seg selv i natt faktisk, jeg fikk en sms fra bruden om at bryllupet er utsatt ett år. Så da kan jeg senke skuldrene og glede meg til neste år istedet Puh!

[Frøken Vims]

Problemet mitt løste seg selv i natt faktisk, jeg fikk en sms fra bruden om at bryllupet er utsatt ett år. Så da kan jeg senke skuldrene og glede meg til neste år istedet Puh!

Så deilig! Skjønner godt at du ble stressa av å skulle være forlover, vi som er førstegangs aner jo ikke hvordan hverdagen kommer til å bli fremover. Jeg har iallefall ryddet hele sommeren og tar høyde for at det blir lite søvn og overskudd en god stund fremover.

Ellers, hvordan er formen? Kjenner du noen tegn på at noe er i gjerde?

[Citrus]

Problemet mitt løste seg selv i natt faktisk, jeg fikk en sms fra bruden om at bryllupet er utsatt ett år. Så da kan jeg senke skuldrene og glede meg til neste år istedet Puh!

Ah, så deilig da:)

[Gjest Little princess]

Så deilig! Skjønner godt at du ble stressa av å skulle være forlover, vi som er førstegangs aner jo ikke hvordan hverdagen kommer til å bli fremover. Jeg har iallefall ryddet hele sommeren og tar høyde for at det blir lite søvn og overskudd en god stund fremover.

Ellers, hvordan er formen? Kjenner du noen tegn på at noe er i gjerde?

Ja, det var det samme jeg tenkte. Aner ikke hva vi går til med disse småkrypene våre vi som er førstegangs, så jeg kjenner at jeg ble lettet over å slippe å ta en avgjørelse selv faktisk

Lite action hos meg om dagen altså.. Kjenner jo litt murringer og stikkninger down there pluss minst 30 heftige kynnere om dagen! Men ikke noe gjør at jeg lurer på om det er en fødsel på gang nei dessverre.

Begynner å bli særdeles lei og er mer enn klar for fødsel og å få møte den lille, så syntes hun kan tenke på å komme ut nå

Hva med deg? Du har jo termin kjempesnart! Har du fått noen mer modnigstegn?

[Smørblomst82]

Baby er her, det ble ei nydelig lita jente.

Gratulerer så mye med lille jenta Håper dere har et bra og så gleder vi oss til fødselshistorien

I natt trodde jeg virkelig noe var på gang her også.

Det startet i går kveld med sterke kynnere som gav vondt i korsrygg, og så våknet jeg i halv fem tiden i natt med mensensmerter som gav seg etter ca et minutt. Mensensmertene kom tilbake i to tak til før jeg sovnet igjen i sekstiden, og jeg var så sikker på at noe var i ferd med å skje at jeg la tisselaken i senga i tilfelle vannet skulle gå. Jeg vurderte til og med å vekke kjære, så sikker var jeg.

Men etter jeg stod opp i halv ti-tiden har det ikke skjedd en damn shit, og jo mer jeg tenker på det som skjedde i natt jo mer mistenker jeg at hendelsesforløpet er en god blanding av drøm og virkelighet. SKUFFA!

Nå har du ikke lenge igjen Lykke til i dagene fremover. Blir utrolig spennende

Problemet mitt løste seg selv i natt faktisk, jeg fikk en sms fra bruden om at bryllupet er utsatt ett år. Så da kan jeg senke skuldrene og glede meg til neste år istedet Puh!

Så bra det ordnet seg da. Nå slipper du å tenke på det og kan være en super forlover neste år.

___________________________________

I dag er det 6 uker igjen til termin. juhuu... Men syns det går veldig sakte. I tillegg så er jeg syk og har vært det i 2 uker. Slipper ikke taket og det er så slitsomt. Ellers så sover jeg dårlig, men prøver å ta det igjen de dagene jeg har fri fra jobb da. Totalt 6 dager igjen på jobb.. Gleder meg til permisjon.

Har endelig begynt å vaske litt babytøy og i dag skal vi skru opp seng og så får vi vugga i hus.. Blir litt koselig å finne fram babyutstyr nå.

[Gjest Little princess]

Denne helga blir så koselig! Mamma og pappa kommer på besøk og de har med seg en del babysaker til oss, Stokke tripptrappstol med newborn sete, vugge, bilstol, babygym og en del småting utenom.

Så i helga kommer de siste tingene på plass her hjemme, da kan knøttet vårt bare komme

Og sånn ellers så er det 2 uker til termin i dag, og det betyr jo at jeg er innenfor termin! Er så smått utålmodig for å si det mildt..

Har dere andre fine gravide noen spennende planer for helga? Ut på skitur eller fjelltur kanskje? *gravidhumor*